Hopp til innhold

Aurgjelding: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
Jeblad (bot) (diskusjon | bidrag)
m Legger til autoritetsdata
Ingen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:
'''Aurgjelding''' er en betegnelse på [[person]]er fra [[Aure #kommunesammenslåing|gamle Aure]] [[kommune]] i [[Møre og Romsdal]]. Begrepet blir brukt om både de som bor i kommunen, og de som har flyttet fra kommunen. Folk fra Aure sentrum kalles gjerne også for auringar og folk fra tidligere [[Stemshaug]] kommune blir kalt stemshaugingar. Personer fra [[Tustna|gamle Tustna]] kommune (som var egen kommune inntil [[1. januar]] [[2006]]) kalles for [[tustning]]er og ikke aurgjeldinger.
'''Aurgjelding''' er en betegnelse på [[person]]er fra [[Aure #kommunesammenslåing|gamle Aure]] [[kommune]] i [[Møre og Romsdal]]. Begrepet blir brukt om både de som bor i kommunen, og de som har flyttet fra kommunen. Folk fra Aure sentrum kalles gjerne også for auringar og folk fra tidligere [[Stemshaug]] kommune blir kalt stemshaugingar. Personer fra [[Tustna|gamle Tustna]] kommune (som var egen kommune inntil [[1. januar]] [[2006]]) kalles for [[tustning]]er og ikke aurgjeldinger.


Ordet må forståes som en person fra Aure ''[[prestegjeld]]''. Begrepet brukes og i overført betydning om den lokale båttype; en [[geitbåt]] bygd i Aure, kan omtales som ei ''aurgjeldinggeit'', en båt med detaljer som likner åfjordsbåten, kalles en aurgjelding. <ref>{{ Kilde bok | forfatter = Eldjarn, Gunnar | utgivelsesår = 1990 | tittel = Nordlandsbåten og Åfjordsbåten | isbn = 8299221706 | isbn = 8290795009 | utgivelsessted = Rissa | forlag = Båtstikka | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082000070 | side = 96 }}</ref> Selv lokalkjente skribenter tyr til omskrivinger som auremann eller aurekvinne, og stedsnavnforsker [[Ola Stemshaug]] regner da som sikkert at skribenten har tenkt på homonymet -gjelding med kastrat og ikke på prestegjeld.
Begrepet Aurgjelding blir også benyttet om dialekten i Aure, vi kan da si at en person ''er'' aurgjelding og han ''snakker'' aurgjelding.
<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Stemshaug, Ola | utgivelsesår = 2002 | tittel = Norske innbyggjarnemningar i overført tyding | isbn = 8251917786 | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Tapir | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013080838084 | side = 20, 95, }}</ref>

Begrepet blir også benyttet om dialekten i Aure, vi kan da si at en person ''er'' aurgjelding og han ''snakker'' aurgjelding.

== Referanser ==
<references />


== Kjente aurgjeldinger ==
== Kjente aurgjeldinger ==

Sideversjonen fra 12. nov. 2024 kl. 17:58

Aurgjelding er en betegnelse på personer fra gamle Aure kommune i Møre og Romsdal. Begrepet blir brukt om både de som bor i kommunen, og de som har flyttet fra kommunen. Folk fra Aure sentrum kalles gjerne også for auringar og folk fra tidligere Stemshaug kommune blir kalt stemshaugingar. Personer fra gamle Tustna kommune (som var egen kommune inntil 1. januar 2006) kalles for tustninger og ikke aurgjeldinger.

Ordet må forståes som en person fra Aure prestegjeld. Begrepet brukes og i overført betydning om den lokale båttype; en geitbåt bygd i Aure, kan omtales som ei aurgjeldinggeit, en båt med detaljer som likner åfjordsbåten, kalles en aurgjelding. [1] Selv lokalkjente skribenter tyr til omskrivinger som auremann eller aurekvinne, og stedsnavnforsker Ola Stemshaug regner da som sikkert at skribenten har tenkt på homonymet -gjelding med kastrat og ikke på prestegjeld. [2]

Begrepet aurgjelding blir også benyttet om dialekten i Aure, vi kan da si at en person er aurgjelding og han snakker aurgjelding.

Referanser

  1. ^ Eldjarn, Gunnar (1990). Nordlandsbåten og Åfjordsbåten. Rissa: Båtstikka. s. 96. ISBN 8290795009. 
  2. ^ Stemshaug, Ola (2002). Norske innbyggjarnemningar i overført tyding. Trondheim: Tapir. s. 20, 95,. ISBN 8251917786. 

Kjente aurgjeldinger

Autoritetsdata