Haitis riksvåpen: Forskjell mellom sideversjoner

Haitis riksvåpen er det heraldiske kjennetegnet for den karibiske republikken Haiti. Det ble introdusert i 1807 og det nåværende riksvåpenet ble laget i 1986.

Våpenskjoldet består av et grønt stykke jord med et naturalistisk gjengitt palmetre. Øverst i palmen er en blå frygisk lue, en frihetslue, med rød bord. I bakgrunnen ser vi tre par korslagte faner, også disse er i nasjonalfargene blått og rødt, og tre par korslagte musketter med opplantede bajonetter. I forgrunnen er det to feltkanoner, stabler med kanonkuler og to tripoder med røde vimpler. I midten er en tromme med to stridsøkser og to signalhorn, ytterst på hver side er to ankere. Palmen symboliserer selvstendighet, våpen viser folkets vilje til å forsvare landets frihet.^[1][2]

Valgspråket er i sorte bokstaver på hvitt bånd, det står skrevet på fransk «L'Union fait La Force» som betyr «Enhet gir styrke». Valgspråket ble lagt til av Alexandre Pétion da landet ble delt i to etter attentatet på Jean-Jacques Dessalines ved Pont Rouge i Port-au-Prince den 17. oktober 1806. Flagget med riksvåpenet og valgspråket slik Pétion utarbeidet det ble heist ved Nasjonalpalasset i Haiti i 158 år frem til 1964. Haitis flagg har siden 1843 hatt riksvåpenet plassert på en hvit firkantet bakgrunn i midten av flagget. Det ble i grunnloven av 1849 erstattet med et skjold men da Det andre haitiske keiserdømmet, imperiet til Faustin Soulouque, endte den 15. januar 1859 gjenvant republikkens våpenskjold sin opprinnelige posisjon i midten av flagget. Komposisjonen har siden vært den samme, men fargene og elementene har endret seg noe, blant annet under François Duvaliers regime fra 1964 til 1986.^[1][3]