Hopp til innhold

Diane Arbus: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
Linje 5: Linje 5:


== Bakgrunn ==
== Bakgrunn ==
Diane Arbus ble født som Diane Nemerov ble født [[14. mars]] [[1923]] i [[New York City]]<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Diane Arbus|url=https://snl.no/Diane_Arbus|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-09-10|besøksdato=2024-10-30|språk=no|fornavn=Nadina Helen|etternavn=Bakos}}</ref> i en velstående [[jøde|jødisk]] familie.<ref>https://www.moma.org/artists/208</ref> Foreldrene eide butikken Russeks som forhandlet pels og mote på [[Fifth Avenue]].<ref name=":2" /> Hennes bror var dikteren [[Howard Nemerov]]. Hun vokste opp på Manhattans [[Park Avenue]] og ved [[Central Park]]. Foreldrene overlot oppdragensen av sine tre barn til ansatte.<ref name=":2" /> Hvert barn hadde sin egen barnepike.
Diane Arbus ble født som Diane Nemerov ble født [[14. mars]] [[1923]] i [[New York City]]<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Diane Arbus|url=https://snl.no/Diane_Arbus|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-09-10|besøksdato=2024-10-30|språk=no|fornavn=Nadina Helen|etternavn=Bakos}}</ref> i en velstående [[jøde|jødisk]] familie.<ref>https://www.moma.org/artists/208</ref> Foreldrene eide butikken Russeks som forhandlet pels og mote på [[Fifth Avenue]].<ref name=":2" /> Hennes bror var dikteren [[Howard Nemerov]]. Hun vokste opp på Manhattans [[Park Avenue]] og ved [[Central Park]]. Foreldrene overlot oppdragensen av sine tre barn til ansatte.<ref name=":2" /> Hvert barn hadde sin egen barnepike.


Fjorten år gammel forelsket hun seg i skolekameraten [[Allan Arbus]], en skuespiller, og de giftet seg så snart hun hadde fylt 18<ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121000142|tittel=Fotografi|forfatter=Baatz, Willfried|forlag=Cappelen|isbn=8202169712|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1997}}</ref> til tross for hennes foreldres protester.{{Tr}} De arbeidet til dels sammen.<ref name=":3" /> De ble skilt i 1969.
Fjorten år gammel forelsket hun seg i skolekameraten [[Allan Arbus]], en skuespiller, og de giftet seg så snart hun hadde fylt 18<ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121000142|tittel=Fotografi|forfatter=Baatz, Willfried|forlag=Cappelen|isbn=8202169712|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1997}}</ref> De arbeidet til dels sammen.<ref name=":3" /> De ble skilt i 1969.


Arbus tok sitt eget liv 26. juli 1971 i [[Greenwich Village]].<ref name=":0" /> Det gikk rykter at hun hadde fotografert sitt [[selvmord]], men politiet fant ingen fotografier.{{Tr}}
Arbus tok sitt eget liv 26. juli 1971 i [[Greenwich Village]].<ref name=":0" /> Det gikk rykter at hun hadde fotografert sitt [[selvmord]], men politiet fant ingen fotografier.{{Tr}}


== Fotograf ==
== Fotograf ==
Da han begynte å lære seg å fotografere for det militære, lærte han videre til Diane. De hadde suksess i mote-verdenen som et team, hvor Allan fotograferte og Diane jobbet som stylist.{{Tr}} Etterhvert som Diane begynte å fotografere selv, tok hun timer hos [[Lisette Model]] ved ''New School'' i New York.<ref name=":3" />
Da han begynte å lære seg å fotografere for det militære, lærte han videre til Diane. De hadde suksess i mote-verdenen som et team, hvor Allan fotograferte og Diane jobbet som stylist.{{Tr}} Etterhvert som Diane begynte å fotografere selv, tok hun timer hos [[Lisette Model]] ved ''New School'' i New York.<ref name=":3" />


Etter at hun ble skilt fra sin ektemann, studerte Arbus med [[Alexey Brodovitch]] og [[Richard Avedon]]. Fra 1960 jobbet Arbus som [[fotograf|pressefotograf]], blant annet for magasinene ''[[Vogue]]'', ''[[Esquire]], [[Harper's Bazaar]],''<ref name=":2" /> ''[[The New York Times|The New York Times Magazine]]'' og ''[[Sunday Times]].''
Etter at hun ble skilt fra sin ektemann, studerte Arbus med [[Alexey Brodovitch]] og [[Richard Avedon]]. Fra 1960 jobbet Arbus som [[fotograf|pressefotograf]], blant annet for magasinene ''[[Vogue]]'', ''[[Esquire]], [[Harper's Bazaar]],''<ref name=":2" /> ''[[The New York Times|The New York Times Magazine]]'' og ''[[Sunday Times]].''


På begynnelsen av 1960-tallet forlot hun motefotografering til fordel for dokumentar med realistisk stil og humanistisk preg.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011031603040|tittel=Det skapande menneske|forfatter=Pharo, Ingvild|forlag=Gyldendal undervisning|isbn=8205301581|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2004}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2023021006049|tittel=Kunstleksikon i lommeformat|forlag=Kunnskapsforl.|isbn=8257313971|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2003}}</ref> I 1963 fikk Arbus et stipend fra [[Solomon R. Guggenheim Foundation|Guggenheim]],<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Arbus: A Negative Life?|publikasjon=The Women's Review of Books|doi=10.2307/4019610|url=https://www.jstor.org/stable/4019610|dato=1984|fornavn=Elsa|etternavn=Dorfman|redaktør-fornavn=Patricia|redaktør-etternavn=Bosworth|redaktør2-etternavn=Arbus|redaktør2-fornavn=Doon|redaktør3-etternavn=Israel|redaktør3-fornavn=Marvin|redaktør4-etternavn=Arbus|redaktør4-fornavn=Diane|serie=3|bind=2|sider=9–11|issn=0738-1433|besøksdato=2024-10-30}}</ref> som gjorde at hun kunne fokusere på sin kunst.{{Tr}} I 1967 hadde hun sin første museumsutstilling i [[Museum of Modern Art]].<ref name=":3" /> Arbus er kjent for sine fotografier av mennesker som var utstøtte i samfunnet, som transvestitter, kortvokste, giganter, prostituerte og andre som blir fotografert i merkelige situasjoner.<ref name=":1" /><ref name=":2" />
På begynnelsen av 1960-tallet forlot hun motefotografering til fordel for dokumentar med realistisk stil og humanistisk preg.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011031603040|tittel=Det skapande menneske|forfatter=Pharo, Ingvild|forlag=Gyldendal undervisning|isbn=8205301581|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2004}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2023021006049|tittel=Kunstleksikon i lommeformat|forlag=Kunnskapsforl.|isbn=8257313971|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2003}}</ref> I 1963 fikk Arbus et stipend fra [[Solomon R. Guggenheim Foundation|Guggenheim]],<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Arbus: A Negative Life?|publikasjon=The Women's Review of Books|doi=10.2307/4019610|url=https://www.jstor.org/stable/4019610|dato=1984|fornavn=Elsa|etternavn=Dorfman|redaktør-fornavn=Patricia|redaktør-etternavn=Bosworth|redaktør2-etternavn=Arbus|redaktør2-fornavn=Doon|redaktør3-etternavn=Israel|redaktør3-fornavn=Marvin|redaktør4-etternavn=Arbus|redaktør4-fornavn=Diane|serie=3|bind=2|sider=9–11|issn=0738-1433|besøksdato=2024-10-30}}</ref> som gjorde at hun kunne fokusere på sin kunst.{{Tr}} I 1967 hadde hun sin første museumsutstilling i [[Museum of Modern Art]].<ref name=":3" /> Arbus er kjent for sine fotografier av mennesker som var utstøtte i samfunnet, som transvestitter, kortvokste, giganter, prostituerte og andre som blir fotografert i merkelige situasjoner.<ref name=":1" /><ref name=":2" />


== Bibliografi ==
== Bibliografi ==

Sideversjonen fra 30. okt. 2024 kl. 21:30

Diane Arbus
FødtDiane Nemerov
14. mars 1923[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
New York[5][6]
Død26. juli 1971[1][3][4][7]Rediger på Wikidata (48 år)
Greenwich Village[8]
New York[5]
BeskjeftigelseFotograf, motefotograf, kunstner Rediger på Wikidata
Utdannet vedEthical Culture Fieldston School
EktefelleAllan Arbus (1941-1969)
SøskenHoward Nemerov
BarnDoon Arbus
NasjonalitetUSA[9][10]
UtmerkelserGuggenheim-stipendiet[11]

Diane Arbus (opprinnelig Diane Nemerov; 1923-1971) var en amerikansk fotograf. Hun arbeidet som mote- og dokumentarfotograf og er særlig kjent for sine portretter av folk i utkanten av samfunnet. Transvestitter, dverger, giganter, prostituerte og vanlige folk fra arbeiderklassen i ukonvensjonelle positurer og sammenhenger. Arbus var en ledende fotograf i USA på 1960-tallet og en av de mest originale fotografer i sin tid.[12][13][14][15][16]

Bakgrunn

Diane Arbus ble født som Diane Nemerov ble født 14. mars 1923 i New York City[17] i en velstående jødisk familie.[18] Foreldrene eide butikken Russeks som forhandlet pels og mote på Fifth Avenue.[16] Hennes bror var dikteren Howard Nemerov.[19] Hun vokste opp på Manhattans Park Avenue og ved Central Park. Foreldrene overlot oppdragensen av sine tre barn til ansatte.[16] Hvert barn hadde sin egen barnepike.

Fjorten år gammel forelsket hun seg i skolekameraten Allan Arbus, en skuespiller, og de giftet seg så snart hun hadde fylt 18.[20] De arbeidet til dels sammen.[20] De ble skilt i 1969.

Arbus tok sitt eget liv 26. juli 1971 i Greenwich Village.[17] Det gikk rykter at hun hadde fotografert sitt selvmord, men politiet fant ingen fotografier.[trenger referanse]

Fotograf

Da han begynte å lære seg å fotografere for det militære, lærte han videre til Diane.[19] De hadde suksess i mote-verdenen som et team, hvor Allan fotograferte og Diane jobbet som stylist.[trenger referanse] Etterhvert som Diane begynte å fotografere selv, tok hun timer hos Lisette Model ved New School i New York.[20]

Etter at hun ble skilt fra sin ektemann, studerte Arbus med Alexey Brodovitch og Richard Avedon. Fra 1960 jobbet Arbus som pressefotograf, blant annet for magasinene Vogue, Esquire, Harper's Bazaar,[16] The New York Times Magazine og Sunday Times.

På begynnelsen av 1960-tallet forlot hun motefotografering til fordel for dokumentar med realistisk stil og humanistisk preg.[21][22] I 1963 fikk Arbus et stipend fra Guggenheim,[19] som gjorde at hun kunne fokusere på sin kunst.[trenger referanse] I 1967 hadde hun sin første museumsutstilling i Museum of Modern Art.[20] Arbus er kjent for sine fotografier av mennesker som var utstøtte i samfunnet, som transvestitter, kortvokste, giganter, prostituerte og andre som blir fotografert i merkelige situasjoner.[12][16] Det ble holdt en stor utstilling av hennes arbeider på Venezia-biennalen i 1972, noen måneder etter at hun døde.[19]

Bibliografi

Omtale av bøkene

Referanser

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Diane-Arbus, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Benezit Dictionary of Artists, «Diane Arbus», Benezit-ID B2235701[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Kunstindeks Danmark, «Diane Arbus», Kunstindeks Danmark kunstner ID 14472[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b RKDartists, RKD kunstner-ID 203076[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Artnet, Artnet artist ID diane-arbus[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ CLARA, «Diane Arbus», CLARA-ID 133[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.independent.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.workwithdata.com, besøkt 16. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 208, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Guggenheim Fellows database, Guggenheim fellows ID diane-arbus[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b Bjerke, Mona Pahle (29. oktober 2024). ««En herlig opplevelse»». NRK. Besøkt 30. oktober 2024. 
  13. ^ Sontag, Susan (2004). Om fotografi. Oslo: Pax. ISBN 8253026994. 
  14. ^ Borgersen, Terje (1992). Bildeanalyse. Oslo: Landslaget for norskundervisning/Cappelen. ISBN 0282135710 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp). 
  15. ^ «Diane Arbus». Fraenkel Gallery (på engelsk). Besøkt 30. oktober 2024. 
  16. ^ a b c d e Klevan, Thelma Kathinka (24. mars 2022). «Diane Arbus fotograferte strippere, transpersoner og kortvokste (+)». www.dn.no (på norsk). Besøkt 30. oktober 2024. 
  17. ^ a b Bakos, Nadina Helen (10. september 2024). «Diane Arbus». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 30. oktober 2024. 
  18. ^ https://www.moma.org/artists/208
  19. ^ a b c d Dorfman, Elsa (1984). Bosworth, Patricia; Arbus, Doon; Israel, Marvin; Arbus, Diane, red. «Arbus: A Negative Life?». The Women's Review of Books. 3. 2: 9–11. ISSN 0738-1433. doi:10.2307/4019610. Besøkt 30. oktober 2024. 
  20. ^ a b c d Baatz, Willfried (1997). Fotografi. Oslo: Cappelen. ISBN 8202169712. 
  21. ^ Pharo, Ingvild (2004). Det skapande menneske. Oslo: Gyldendal undervisning. ISBN 8205301581. 
  22. ^ Kunstleksikon i lommeformat. Oslo: Kunnskapsforl. 2003. ISBN 8257313971. 

Eksterne lenker