Carlos Gomes Júnior: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Han var delegat til [[Partido Africano da Independência da Guiné e Cabo Verde|PAIGC]]s femte kongress i desember 1991, og i det første flerpartivalget, avholdt i 1994, ble han valgt inn i Guinea-Bissaus nasjonale folkeforsamling fra det 26. valgdistrikt. I 1996 ble han valgt til første visepresident for den nasjonale folkeforsamling, annensekretær for den interparlamentariske komité for Den vestafrikanske økonomiske og monetære union, og visepresident for den interparlamentariske komité i Den vestafrikanske økonomiske og monetære union. I den nasjonale folkeforsamling var han også leder av komiteen for økonomiske anliggender og president for administrasjonsrådet. På PAIGCs sjette kongress i mai 1998 ble Gomes valgt inn i partiets politbyrå, og på partiets tredje ekstraordinære kongress i september 1999 ble han gjenvalgt til politbyrået og ble også partiets sekretær for utenriksrelasjoner og internasjonalt samarbeid.<ref name=Cadogo>[http://www.paigc.org/cadogo.htm Biography on PAIGC website] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070903074045/http://www.paigc.org/cadogo.htm |date=2007-09-03 }}.</ref> |
Han var delegat til [[Partido Africano da Independência da Guiné e Cabo Verde|PAIGC]]s femte kongress i desember 1991, og i det første flerpartivalget, avholdt i 1994, ble han valgt inn i Guinea-Bissaus nasjonale folkeforsamling fra det 26. valgdistrikt. I 1996 ble han valgt til første visepresident for den nasjonale folkeforsamling, annensekretær for den interparlamentariske komité for Den vestafrikanske økonomiske og monetære union, og visepresident for den interparlamentariske komité i Den vestafrikanske økonomiske og monetære union. I den nasjonale folkeforsamling var han også leder av komiteen for økonomiske anliggender og president for administrasjonsrådet. På PAIGCs sjette kongress i mai 1998 ble Gomes valgt inn i partiets politbyrå, og på partiets tredje ekstraordinære kongress i september 1999 ble han gjenvalgt til politbyrået og ble også partiets sekretær for utenriksrelasjoner og internasjonalt samarbeid.<ref name=Cadogo>[http://www.paigc.org/cadogo.htm Biography on PAIGC website] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20070903074045/http://www.paigc.org/cadogo.htm |date=2007-09-03 }}.</ref> |
||
Gomes ble valgt til president for PAIGC på partiets fjerde ekstraordinære kongress i januar–februar 2002.[1] PAIGC vant flest seter i parlamentsvalget i mars 2004, og Gomes ble statsminister i mai. |
Gomes ble valgt til president for PAIGC på partiets fjerde ekstraordinære kongress i januar–februar 2002.[1] PAIGC vant flest seter i parlamentsvalget i mars 2004, og Gomes ble statsminister i mai. |
||
I februar 2012 frasa han seg statsministervervet for å kunne stille som kandidat til presidentposten for ''[[Partido Africano da Independência da Guiné e Cabo Verde]]'' (PAIGC) i det kommende valget. I valget som ble avholdt den 18. mars 2012 fikk han 49 prosent av stemmene. Innen en andre valgomgang ble avviklet, ble Gomes Júnior tatt til fange i et kupp. Han ble imidlertid løslatt i slutten av april og sammen med den likeså styrtede interimspresident [[Raimundo Pereira]] fløyet ut av landet, til [[Elfenbenskysten]].<ref>{{cite web|url=https://www.nytimes.com/2012/04/28/world/africa/guinea-bissau-carlos-gomes-jr-and-raimundo-pereira-are-freed.html?_r=0 |title=Guinea-Bissau: Deposed Leaders Are Freed and Sent to Ivory Coast |publisher=Reuters |date=27. april 2012 |access-date=11. desember 2012}}</ref> |
I februar 2012 frasa han seg statsministervervet for å kunne stille som kandidat til presidentposten for ''[[Partido Africano da Independência da Guiné e Cabo Verde]]'' (PAIGC) i det kommende valget. I valget som ble avholdt den 18. mars 2012 fikk han 49 prosent av stemmene. Innen en andre valgomgang ble avviklet, ble Gomes Júnior tatt til fange i et kupp. Han ble imidlertid løslatt i slutten av april og sammen med den likeså styrtede interimspresident [[Raimundo Pereira]] fløyet ut av landet, til [[Elfenbenskysten]].<ref>{{cite web|url=https://www.nytimes.com/2012/04/28/world/africa/guinea-bissau-carlos-gomes-jr-and-raimundo-pereira-are-freed.html?_r=0 |title=Guinea-Bissau: Deposed Leaders Are Freed and Sent to Ivory Coast |publisher=Reuters |date=27. april 2012 |access-date=11. desember 2012}}</ref> |
||
Sideversjonen fra 4. okt. 2024 kl. 07:13
Carlos Gomes Júnior (født 19. desember 1949 i Bolama i Portugisisk Guinea) var statsminister i Guinea-Bissau fra 10. mai 2004[1] til 2. november 2005, og igjen fra 2. januar 2009 til februar 2012.[2][3]
Liv og virke
=Bakgrunn, yrke
Fra 1963 til 1967 gikk han på gymnasium i Portugal, og deretter på handelsskole i Bissau. Etter at hjemlandet ble uavhengig fra Portugal studerte han finans- og bankvesen i Dakar 8 Senegal og i Québec i Canada.
Senere ble han bankier og forretningsmann. Han gjaldt etter en tid som den rikeste mann i Guinea-Bissaus.
Politiker
Han var delegat til PAIGCs femte kongress i desember 1991, og i det første flerpartivalget, avholdt i 1994, ble han valgt inn i Guinea-Bissaus nasjonale folkeforsamling fra det 26. valgdistrikt. I 1996 ble han valgt til første visepresident for den nasjonale folkeforsamling, annensekretær for den interparlamentariske komité for Den vestafrikanske økonomiske og monetære union, og visepresident for den interparlamentariske komité i Den vestafrikanske økonomiske og monetære union. I den nasjonale folkeforsamling var han også leder av komiteen for økonomiske anliggender og president for administrasjonsrådet. På PAIGCs sjette kongress i mai 1998 ble Gomes valgt inn i partiets politbyrå, og på partiets tredje ekstraordinære kongress i september 1999 ble han gjenvalgt til politbyrået og ble også partiets sekretær for utenriksrelasjoner og internasjonalt samarbeid.[4]
Gomes ble valgt til president for PAIGC på partiets fjerde ekstraordinære kongress i januar–februar 2002.[1] PAIGC vant flest seter i parlamentsvalget i mars 2004, og Gomes ble statsminister i mai.[1]
I februar 2012 frasa han seg statsministervervet for å kunne stille som kandidat til presidentposten for Partido Africano da Independência da Guiné e Cabo Verde (PAIGC) i det kommende valget. I valget som ble avholdt den 18. mars 2012 fikk han 49 prosent av stemmene. Innen en andre valgomgang ble avviklet, ble Gomes Júnior tatt til fange i et kupp. Han ble imidlertid løslatt i slutten av april og sammen med den likeså styrtede interimspresident Raimundo Pereira fløyet ut av landet, til Elfenbenskysten.[5]
Referanser
- ^ a b "Young technocrats prominent in new elected government", IRIN, 13. mai 2004.
- ^ "Former PM returns to power in Guinea-Bissau", AFP, 25. desember 2008.
- ^ "Guiné-Bissau: Líder PAIGC, Carlos Gomes Júnior nomeado primeiro-ministro" Arkivert 2016-10-06 hos Wayback Machine, Lusa, 25. desember 2008.
- ^ Biography on PAIGC website Arkivert 2007-09-03 hos Wayback Machine.
- ^ «Guinea-Bissau: Deposed Leaders Are Freed and Sent to Ivory Coast». Reuters. 27. april 2012. Besøkt 11. desember 2012.