Sophie av Mecklenburg
| Sophie av Mecklenburg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. sep. 1557 Wismar | ||
| Død | 4. okt. 1631[1] (74 år) Nykøbing Falster | ||
| Beskjeftigelse | Gemal | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Frederik II (1572–1588) (bryllupssted: København)[2] | ||
| Far | Ulrik III av Mecklenburg-Güstrow | ||
| Mor | Elisabeth av Danmark | ||
| Barn | |||
| Nasjonalitet | Hertugdømmet Mecklenburg-Schwerin | ||
| Gravlagt | Roskilde domkirke | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Sophie av Mecklenburg (født 4. september 1557 i Wismar, død 4. oktober 1631 i Nykøbing slott i Nykøbing Falster) var som ektefelle til kong Fredrik II dronning i Danmark.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Hun var datter av hertug Ulrik av Mecklenburg-Schwerin og Elisabeth av Danmark.
Ekteskap med den danske konge
[rediger | rediger kilde]Hun ble etter en forlovelse på ett år 15 år gammel viet til kong Frederik II. Vielsen fant sted 20. juli 1572 på Københavns slott.
Kong Frederik II og dronning Sophie hadde sju barn:
- Elisabeth (1573–1626). Hun ble senere gift med hertug Henrik Julius av Braunschweig-Wolfenbüttel, (1564–1613)
- Anna (1574–1619), som i 1589 ble gift med Jacob VI av Skottland. Bryllupet fant sted i Oslo.
- Christian (1577–1648). Han overtok tronen som konge i Danmark-Norge 1588 (Christian IV)
- Ulrik av Slesvig-Holstein (1578–1624). Ulrik ble gift med Katharina Hahn.
- Augusta (1580–1639). Hun ble gift 1596 med hertug Johan Adolf av Slesvig-Holsten-Gottorp, (1575–1616)
- Hedevig (1581–1641). Hedevig ble 1602 gift med kurfyrst Christian II av Sachsen (1583–1611)
- Hans (1583–1602)
I sine dagboksnotater omtaler Frederik II ektefellen som «min Soffye». Hun fulgte ham på reiser rundt i landet, men blandet seg aldri inn i regjeringssaker. Hun samlet på folkeviser, og oppmuntret Anders Sørensen Vedel til å utgi Danske Viser.
Enke
[rediger | rediger kilde]
Som 31-åring ble dronning Sophie enke. Sønnen Christian var kun 11 år gammel, og for ung til å over tronen. Det ble derfor innsatt et formynderstyre. Forholdet mellom enkedronningen og riksrådet var dårlig.
Etter Frederik IIs død blandet hun seg inn i politikken. Hun prøvde energisk å skaffe sine yngre sønner andel i hertugdømmene. I 1594 ble hun tvunget til å trekke seg tilbake til sitt livgeding på Nykøbing slott på Falster.
Enkedronningens økonomiske evner som godseier gjorde at hun etterlot seg en stor arv. Etter sin død i 1631 ble hun begravet i Roskilde domkirke.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ De Danske Kongers Kronologiske Samling, www.kongernessamling.dk, besøkt 3. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p10139.htm#i101383, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Danske dronninger i tusind år, ISBN 87-00-66322-0
- Politikens bog om danske monarker, ISBN 87-00-61607-9
- Gyldendal og Politikens Danmarkshistorie, bind 7, ISBN 87-00-51886-7
- Nils Petter Thuesen (1991). Norges dronninger gjennom tusen år. Oslo: Tiden Norsk Forlag. s. 87–89. ISBN 82-10034-58-8.