Solkrem
Solkrem er en krem som man smører seg inn med før man utsettes for kraftig sol for å forhindre solbrenthet og UV-stråler som kan fremkalle hudkreft. Solkrem forebygger aldring av huden, rynker og gjør at huden ikke flasser av og blir brent. I noen grad regner man også med at filtrene forebygger hudkreft, men at overdreven soling bør unngås selv om man smører huden med solkrem.
Moderne solkrem inneholder kjemiske UVA og/eller UVB filtre. Før 1938 inneholdt solkremer kun såkalt fysisk solfilter. Zinkoksid og titandioksid er blant de mest kjente. Fysisk solfilter brukes også i enkelte moderne solkremer i tillegg til de kjemiske.
UVA-filter beskytter mot ultrafiolette stråler med bølgelengder mellom 320 og 400 nanometer. Disse strålene vil over lang tid bryte ned huden og overdreven soling uten beskyttelse sies å kunne gi tidlig aldring. Av denne grunn brukes også et UVA-filter i mange ansiktskremer.
UVB-filter beskytter mot ultrafiolette stråler med bølgelengder mellom 290 og 320 nanometer. Det er denne strålingen som gir hurtig effekt på huden, i litt for store doser som solbrenthet.
I tillegg til krem finnes det også spray, gel og lotion som har tilsvarende, solbeskyttende egenskaper. Enkelte solkremer er satt sammen slik at de beholder effekten selv om brukeren bader eller svetter.
Solfaktor
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Solfaktor
Solfaktor, på engelsk kalt sun protection factor (SPF), er et mål på styrken av et solfilterpreparat, det vil si hvor godt for eksempel en solkrem beskytter mot skadelig UVB-stråling fra sola. Begrepet SPF ble introdusert i 1962 og er i dag en etablert standard alle seriøse produsenter verden over forholder seg til.
Solfaktoren angir hvor mange ganger lenger en kan utsette seg for sollys hvis en bruker preparatet i forhold til hvis en ikke bruker det. En solfaktor på for eksempel 5 betyr at en kan være i sola fem ganger lenger enn uten solkrem og likevel oppnå samme solingseffekt.
Bivirkninger
[rediger | rediger kilde]Opprinnelig ble de kjemiske UV-filtrene i solkremer tilskrevet utelukkende positive egenskaper. Med forskning og viten er disse etter hvert noe mer omdiskuterte og tildels omstridte, først og fremst evnen til å beskytte mot hudkreft.[1] Dessuten settes det spørsmålstegn ved om enkelte av de syntetiske substansene i solfiltrene kan være kreftfremkallende.[2] Man fokuserer også på mulige, forsterkede og uønskede nedbrytningsprosesser i huden som følge av påvirkning fra substanser i filtrene.[3] Videre anses det uheldig at solfiltre med faktor 8 eller høyere forhindrer dannelse av naturlig vitamin D i huden.[4][5] Man har også funnet at enkelte av substansene, f.eks benzofenon, trenger dypt ned i huden og går inn i blodbanen og kan spores i urin. Forskere arbeider nå mye med å finne en balanse mellom de kreftfremkallende og -beskyttende egenskapene som er påvist ved kjemiske solfiltre.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Could sunscreens increase melanoma risk?».
- ^ «Experts explore the safety of sunscreen».
- ^ «Sunscreen enhancement of UV-induced reactive oxygen species in the skin».[død lenke]
- ^ «Sunlight and vitamin D for bone health and prevention of autoimmune diseases, cancers, and cardiovascular disease».
- ^ «Dietary Supplement Fact Sheet: Vitamin D». Arkivert fra originalen 10. september 2007. Besøkt 24. september 2007.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Miljødirektoratet: Kjemikalie
- Miljøstatus i Norge: Miljøgifter Arkivert 27. mai 2021 hos Wayback Machine.