Sebastian I av Portugal

Sebastian I av Portugal Konge av Portugal
Født		20. januar 1554 Lisboa
Død		4. august 1578 (24 år) Alcazarquivir
Beskjeftigelse		Politiker
Embete		Monarch of Portugal (1557–1578) stormester av Tårn- og sverdordenen
Far		João Manuel, Prince of Portugal[1]
Mor		Johanna av Østerrike[1]
Nasjonalitet		Kongedømmet Portugal
Annet navn		Sebastião I o Desejado
Regjeringstid		11. juni 1557 – 11. august 1578
Signatur
Sebastian I av Portugal på Commons

Sebastian I (portugisisk: Sebastião I; født 20. januar 1554, død 4. august 1578) var den 16. kongen av Portugal og Algarve. Han var sønn av prins João av Portugal og hans hustru Johanna av Østerrike, og var sønnsønn av kong Johan III av Portugal. Han forsvant, antagelig drept i kamp mot maurere, i slaget ved Alcazarquivir, og ettersom hans lik aldri ble funnet har Sebastian I har blitt en legendarisk konge i Portugal. På portugisisk blir han ofte omtalt som o Desejado, den anmodede eller ønskede, ettersom portugiserne lengter etter at han skal komme tilbake og avslutte Portugals tilbakegang som skjedde etter hans død.^[2]

Da Sebastian ikke hadde arvinger var det hans onkel, Henrik I av Portugal, den yngre broren av Johan III av Portugal som arvet tronen, den siste av huset Aviz. Etter Sebastians død sammen med kremen av den portugisiske adelen i nederlaget ved Alcazarquivir i 1578 førte til en dynastisk krise i 1580 ved Henriks død som igjen førte til tapet av uavhengighet ved at Portugal ble underlagt Spania.

Sebastian ble født den 20. januar 1554, det vil si på Sankt Sebastians dag, derav navnet. Kort tid etter fødselen fikk han stilt sitt horoskop av doktor Fernando Abarca Maldonado, som kom til Portugal i følget til hans mor, og sannsynligvis hjalp til med fødselen. Blant det som Maldonado forutså var at Sebastian ville bli attraktiv for damene, bli gift og få mange barn. Alt viste seg være så langt unna sannheten som det kunne bli.

Sebastian ble arving til tronen etter sin fars død i 1554, omtrent to uker før han selv ble født, og han etterfulgte tronen tre år senere ved sin bestefars død. Ettersom han var umyndig ble styret først håndtert av hans bestemor, Katarina av Habsburg, og deretter av hans slektning kardinal Enrique av Evora. I denne perioden fortsatte Portugal sin koloniale utvidelse i Angola, Mosambik, og Malakka (i 1557).

Sebastian var oppvakt og livlig gutt, noen sier svakelig, og et produkt av innavl ved ekteskap innenfor den samme familie i mange generasjoner. Eksempelvis hadde han bare fire grandforeldre mens det normale er åtte. Det hadde vært tilfeller av galskap i familien, det mest kjente eksempelet var hans grandbestemor, dronning Johanna av Castilla, «den gale».^[3]

Den unge kongen vokste opp under rettledning og stor påvirkning av jesuitter. Nyere forskning av Harold B. Johnsonn fra Universitetet i Virginia i USA og en autoritet på portugisisk historie (se bibliografi nedenfor) har indikert at Sebastian fikk gonoré i en alder av ti år, mest sannsynlig på grunn av seksuelt overgrep fra sin lærer og skriftefar, den jesuittiske fader Luís Gonçalves da Câmara, en sykdom som plaget ham resten av hans korte liv.^[4]

Kilder i samtiden antydet at Sebastian var homoseksuell og at han om nettene søkte ut etter sex i skogene ved palasset i Sintra og langs elvebredden ved Tagus på motsatt side av Lisboa. Kildene beskrev at han unngikk enhver kontakt med kvinner og ikke tillot at de rørte ved ham, og at han standhaftig vegret seg mot alle ekteskapsplaner. Sebastians hoff var merkbart dekadent. Ifølge Francisco Manuel de Melo gjorde hoffmennene intet forsøk på å skjule sine seksuelle forhold med pasjer, og de fleste av dem snakket på en «overdrevet og feminin måte».

Sannsynligvis på grunn av sine fysiske og følelsesmessige problemer ble Sebastian opptatt av å bekrefte sin mandighet, og han var besatt av hestesport og turneringer. Det er også gode tegn på at han var selvmordersk; han tok konstant unødig risikoer som satte livet hans i fare, og dette dødsønsket var sannsynligvis grunnen til at han ville involvere seg i borgerkrigen i Marokko.

Da Sebastian var myndig i 1568, og til tross for at ikke hadde en sønn og arving, begynte han å planlegge et korstog mot kongedømmet Fez i Marokko for å dra fordel av borgerkrigen om tronerekkefølgen der. Hans planer ble støttet av antityrkisk-marokkanske fraksjoner. Sebastians onkel, Filip II av Spania, avslo å bli en del av korstoget, men lovte å sende en hærstyrke som støtte, men det skjedde aldri.

Den portugisiske hærstyrken, som hovedsakelig besto av utenlandske leiesoldater, dro inn i Marokko i 1578, og til tross for sin offiserers råd marsjerte Sebastian dypt inn i landet for å slå seg sammen med sine marokkanske allierte. Ved Alcazarquivir, på marken av De tre konger, ble den portugisiske hærstyrken omringet av hærstyrken til Ahmed Mohammed av Fez. I det slaget som fulgte ble Sebastian med all sannsynlighet drept.^[3]

Til tross for all advarsler og bønn fra flere av hans undersåtter om å flykte og berge livet, insisterte han på å ri i møte med fienden og hvor han sist ble sett kjempe vilt og energisk. Om hans lik ble funnet er usikkert, men Filip II av Spania påsto at hans etterlevninger ble begravd i klosteret Jerónimos utenfor Lisboa etter at overtok den portugisiske tronen i 1580. Usikkerheten over Sebastians skjebne fikk mange portugisere til å tro at han faktisk overlevde slaget og vil en gang komme tilbake å kreve tronen på nytt.^[3]

Sebastian har gått inn i legenden som en stor portugisisk patriot og som «den sovende kongen» som en gang vil komme tilbake når Portugal trenger ham mest. Denne myten, kalt sebastianismen, minner om legenden om kong Arthur i England eller den tyske Fredrik Barbarossa.

I løpet av den tiden da Spania okkuperte Portugal, mellom 1580 og 1640, var det fire tronpretendenter som påsto at de var den returnerte kong Sebastian, den siste av disse var en italiener som ble hengt i 1619. Faktisk så sent som på 1800-tallet var det sebastianistiske bønder i den brasilianske sertão som mente at kongen vil komme tilbake og hjelpe dem i deres opprør mot den «gudløse» brasilianske republikken.^[3]

Sebastian ble etterfulgt som konge av sin grandonkel Henrik I av Portugal, bror av grandbestefaren, kong Johan III av Portugal.

• Veloso, J. M. Queirós (1935): D. Sebastião, 1554–1578, Lisboa. Den mest komplette opptegnelse av Sebastians regime. Veloso slo fast at Sebastian fikk en kjønnssykdom, men verget seg for å undersøkte hvordan. Det ble derimot gjort av professor Johnson ved Universitetet i Virginia i USA i boken sitert under.
• Baños-Garcia, António Villacorta (2001): Don Sebastián, rey de Portugal, Barcelona. Akseptabel, men mangelfull med henhold til Sebastians personlighet og sykdom.
• Johnson, Harold B. (2004): Dois Estudos Polémicos, Tucson, s. 47–99. Presenterer bevisene på Sebastians overgrep og homoseksualitet.

• (en) Sebastian of Portugal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Sebastião de Portugal – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Genealogie-mittelalter.de
• «Through a glass darkly: A Disappointing New Biography of King Sebastian of Portugal», bokomtale av Harold B. Johnson, Universitetet i Virginia
• «The Genetic Woes of Sebastian I of Portugal» (PDF), Nuno Monteiro, assisterende professor i politisk vitenskap ved Yale, kommenterer Wikipedias artikkel om Sebastian.

Forgjenger Johan III av Portugal

Monarker i Portugal 1557–1578

Etterfølger Henrik I av Portugal