Hopp til innhold

Redd menig Ryan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Saving Private Ryan»)
Redd menig Ryan
orig. Saving Private Ryan
Generell informasjon
SjangerKrigsfilm
Utgivelsesår1998
Prod.landUSA
Lengde170 min.
SpråkEngelsk
Aldersgrense15 år (Norge)
Bak kamera
RegiSteven Spielberg
ProdusentSteven Spielberg
Ian Bryce
Mark Gordon
Gary Levinsohn
ManusforfatterRobert Rodat
MusikkJohn Williams
Sjeffotograf-
Foran kamera
MedvirkendeTom Hanks,
Tom Sizemore,
Matt Damon,
Jeremy Davies,
Edward Burns
Annen informasjon
Filmformat-
Prod.selskapDreamWorks
Eksterne lenker
IMDb

Redd menig Ryan (orig. Saving Private Ryan) er en amerikansk drama- og krigsfilm fra 1998 regissert og produsert av Steven Spielberg. Filmens handling er satt til invasjonen av Normandie i andre verdenskrig. Filmen er spesielt kjent for de første tyve minuttene som omhandler landgangen på Omaha Beach på D-dagen. Etter det handler den om jakten på en menig fra den amerikanske 101st Airborne Division. Denne soldaten er menig James Francis Ryan fra Iowa i USA.

Plottet er løst basert på et avsnitt fra boken Krigens brorskap skrevet av Stephen E. Ambrose som forteller om Srg Frederick «Fritz» Niland.[1] Han var en av 4 brødre som kjempet i andre verdenskrig, og da det ble kjent at hans 3 brødre var blitt drept i kamp ble det bestemt at han skulle sendes hjem slik at familien ikke skulle miste alle 4 sønnene. (Det skulle vise seg at en av brødrene satt i Japansk krigsfangeskap og kom hjem ved krigens slutt). Dette var bare en av mange familier som mistet flere eller alle sønnene under andre verdenskrig.

Filmen ble nominert til elleve Oscar og vant fem.

Spielberg og Hanks produserte senere også miniserien Krigens brorskap basert på boken med samme navn.

Handlingsreferat

[rediger | rediger kilde]

Om morgenen den 6. juni 1944 forbereder allierte soldater seg på invasjonen av Normandie. Kaptein John H. Miller (spilt av Tom Hanks) og en gruppe amerikanske soldater klarer å trenge seg gjennom det tyske forsvaret ved Omaha Beach. Samtidig i Washington D.C. blir general George Marshall informert om at tre av de fire brødrene i Ryan-familien er drept i krigen, og at moren deres snart kommer til å få tre forskjellige telegrammer som skal informere henne om dødsfallene til de tre sønnene hennes. General Marshall får også høre at den fjerde sønnen i familien, James Francis Ryan, befinner seg ett eller annet sted i Normandie, men det er ingen som vet nøyaktig hvor han befinner seg. Generalen gir ordre om at Ryan blir funnet og sendt hjem til USA umiddelbart, slik at han kan bli gjenforent med moren sin.

Tre dager etter D-dagen får kaptein John Miller ordre om å finne James Ryan. Miller samler syv soldater: Horvath, Reiben, Mellish, Caparzo, Jackson, Wade og Upham, og begynner å lete etter James Ryan. I en liten by i Frankrike blir Caparzo skutt av en fiendtlig skarpskytter. Jackson klarer å drepe skarpskytteren, men Caparzo dør av skadene. Soldatene finner en menig James Frederick Ryan, men de innser snart at han ikke er den James Ryan som de leter etter. De finner en medsoldat fra Ryans regiment som informerer dem om hvor Ryan skulle lande i fallskjerm i løpet av D-dagen. Senere lokaliserer kaptein Miller en venn av Ryan som forteller dem at Ryan skal være med å forsvare en strategisk viktig bro over en elv. Underveis til denne broen bestemmer Miller seg for å nøytralisere en tysk maskingeværstilling, til tross for at de andre soldatene i enheten hans er kraftig imot denne planen. Wade blir dødelig såret i den påfølgende trefningen. En tysker overlever trefningen, og soldatene begynner å krangle om hva de skal gjøre med ham. Miller bestemmer at den tyske soldaten skal overgi seg til den neste allierte patruljen han finner. Soldatene kommer endelig frem til den utbombede byen hvor Ryan befinner seg. De kommer snart over tre fallskjermjegere, og James Ryan er en av dem.

Ryan blir fortalt om sine brødres dødsfall, og at de skal ta ham med seg hjem. Ryan blir sorgtynget over tapet av sine tre brødre, men han føler ikke at det er rettferdig å bare reise hjem, og han påpeker at nå er medsoldatene hans de eneste brødrene han har igjen. Miller bestemmer seg for å bli værende og forsvare den strategisk viktige broen med det lille av arbeidskraft og ressurser som er tilgjengelige i den lille byen. Tyskerne kommer snart med masse infanteri og stridsvogner. De allierte styrkene påfører tyskerne store tap, men de fleste amerikanske soldatene – deriblant Jackson, Mellish og Horvath – blir drept i de påfølgende kampene. Da Miller prøver å sprenge broen blir han skutt og dødelig såret av den tyske soldaten som de hadde satt fri tidligere i filmen. Like før en tysk stridsvogn skal kjøre over broen kommer et amerikansk fly og ødelegger den tyske stridsvognen. Snart kommer flere amerikanske soldater og stridsvogner, og de gjenværende tyske soldatene blir drevet på flukt. Flere tiår senere, besøker en eldre James Ryan og hans familie gravlunden for amerikanske soldater i Normandie. Ryan står ved siden av Millers grav og ber familien sin om å bekrefte at han har levd et godt liv, og at han dermed er verdig det kaptein Miller og de andre soldatene ofret for å holde ham i live.

Skuespillere

[rediger | rediger kilde]

Mottakelse

[rediger | rediger kilde]

Antony Beevor beskriver filmens åpning som ekstraordinær og en av de mest realistiske slagscenene noen gang. Resten av filmen mener Beevor er formelpreget og full av klisjeer og amerikanske patriotisme.[2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Ambrose, Stephen E. (25. desember 2012). Band Of Brothers (på engelsk). Simon and Schuster. ISBN 978-1-4711-0925-6. 
  2. ^ «Antony Beevor: the greatest war movie ever – and the ones I can't bear». the Guardian (på engelsk). 29. mai 2018. Besøkt 23. april 2021. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Redd_menig_Ryan&oldid=22544072»