Hopp til innhold

Robert Fisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Robert Fisk
Født12. juli 1946[1][2]Rediger på Wikidata
Maidstone[3]
Død30. okt. 2020[4]Rediger på Wikidata (74 år)
Dublin
BeskjeftigelseJournalist, historiker, skribent, krigskorrespondent
Utdannet vedTrinity College (studieretning: statsvitenskap, akademisk grad: ph.d.)
University of Lancaster
Yardley Court
Sutton Valence School
EktefelleLara Marlowe (1994–2006)
Nelofer Pazira[5]
NasjonalitetStorbritannia
SpråkEngelsk[6]
Medlem avLonsdale College, Lancaster
Utmerkelser
19 oppføringer
Jacob's Award (1991)
Amnesty International UK Media Award (1992)
Amnesty International UK Media Award (1998)
Amnesty International UK Media Award (2000)
Orwell Prize (1999)
Lannan Cultural Freedom Prize (2006)
Martha Gellhorn Prize for Journalism (2002)
Æresdoktor ved universitetet i Gent (2006)[7]
Premi Godó de Periodisme (2004)
Æresdoktor ved Universitetet i St. Andrews (2004)
James Cameron Memorial Trust Award (1991)
Foreign Reporter of the Year (1995)
Foreign Reporter of the Year (1994)
Æresdoktor ved Trinity College, Dublin (2008)[8]
Æresdoktor ved Lancaster University (1984)
Æresdoktor ved Queen's University Belfast (2006)[9]
Æresdoktor ved Universitetet i Kent (2008)[10]
Æresdoktor ved det Amerikanske Universitet i Beirut
Carey McWilliams Award (2011)[11]
Nettstedindependent.co.uk
IMDbIMDb
Robert Fisk på Commons

Robert Fisk (født 12. juli 1946 i Maidstone i Kent, død 30. oktober 2020 i Dublin[12]) var en britisk journalist og forfatter med Midtøsten-kunnskap som sitt spesialområde. I starten av sin karriere arbeidet han med konflikten i Nord-Irland som ansvarsområde. Fisk var en ledende utenriksjournalist i Storbritannia i sin generasjon.[13]

Biografi

[rediger | rediger kilde]

Fisk var Belfast-korrespondent for The Times 1971–1975, Midtøsten-korrespondent for samme avis 1976–1986 og ble deretter Midtøsten-korrespondent for The Independent. Han var da bosatt i Beirut. Fisk rapporterte blant annet fra de israelske og syriske invasjonene av Libanon, den afghansk-sovjetiske krig, Bosnia-krigen, Algerie, den iranske revolusjonen, Iran–Irak-krigen, Gulfkrigen, Kosovokrigen, Irak-krigen og den palestinske intifadaen. Han traff og intervjuet Osama bin Laden tre ganger. Han var tilstede da syriske styrker drepte tusenvis i byen Hama i 1982.[13]

I tillegg til sin journalistkarriere var Fisk også forfatter. Han skrev blant annet boken Pity the Nation om Libanons moderne historie. Verket The Great War for Civilization (2005) på 1000 sider sammenfattet hans observasjoner og satte dem inn i en historisk kontekst.[13]

Hans artikler fra Midtøsten ble ofte oversatt og brukt i den norske avisa Klassekampen.[14] Odd Karsten Tveit arbeidet sammen med Fisk og regnet ham som en venn. Fisk og Tveit var blant de første som kom inn i flyktningeleirene Sabra og Shatila etter massakren i 1982. Fisk ville alltid se med egne øyne og stolte ikke på maktapparatet, ifølge Tveit. Fisk arbeidet for The Times til 1989 og skrev deretter for The Independent. Under borgerkrigen i Syria i 2018 ble han beskyldt for å løpe det syriske regimets ærend.[15][13] Hans ferdigheter i arabisk ble også satt spørsmålstegn ved av andre journalister i Midtøsten, som hevdet at han brukte utilfredsstillende oversettelser og tolker i sitt arbeid.[16][17][18][19]

Bibliografi (utvalg)

[rediger | rediger kilde]
  • 1975 The point of no return : the strike which broke the British in Ulster
  • 1983 In time of war : Ireland, Ulster and the price of neutrality 1939-45
  • 1990 Pity the nation : Lebanon at war (første utgave)
  • 2005 The Great War for civilisation : the conquest of the Middle East (utgitt på svensk i 2007 som Det stora kriget för mänskligheten : kampen om mellanöstern)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Robert-Fisk, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm1745178, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Veteran journalist and author Robert Fisk dies aged 74», besøkt 1. november 2020[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ ABC (spansk avis), side(r) 54, besøkt 5. november 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jo2009480450, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  7. ^ www.ugent.be, besøkt 23. februar 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Robert Redford and John Hume awarded Honorary Degrees[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Queen's University Belfast, «Distinguished journalist receives Queen’s honorary degree», utgitt 3. juli 2006[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ University Honorary Degrees July 2008[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ apsanet.org[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Pope, Conor (1. november 2020). «Veteran journalist and author Robert Fisk dies aged 74». The Irish Times (på engelsk). Besøkt 1. november 2020. «Highly regarded and controversial foreign correspondent suffers stroke at Dublin home» 
  13. ^ a b c d «-Var en gigant». Klassekampen, 3. november 2020, s.17
  14. ^ Odd Karsten Tveit: Robert Fisk (1946-2020) - Farvel Bob - Minneord i Klassekampen 6. november 2020
  15. ^ Makram Rabah (5. november 2020). «Robert Fisk began as an inspiration, but ended an Assad apologist». Al Arabiya English (på engelsk). Besøkt 6. november 2021. 
  16. ^ Oz Katerji (25. november 2020). «Fabricator and fraudster». The Critic Magazine (på engelsk). Besøkt 6. november 2021. 
  17. ^ Asser Khattab (30. oktober 2021). «Robert Fisk, the Man Who Died Twice». رصيف 22. Besøkt 6. november 2021. 
  18. ^ Brian Whitaker (26. oktober 2013). «Robert Fisk's comedy of errors». al-bab.com (på engelsk). Besøkt 6. november 2021. 
  19. ^ Sela, Hadar (4. november 2020). «Reviewing a BBC News website description of Robert Fisk». CAMERA UK (på engelsk). Besøkt 6. november 2021. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Robert_Fisk&oldid=23701622»