Reaktans

Reaktans er en egenskap i elektriske kretser som motsetter seg forandringer av den elektriske strømmen ved å bygge opp en spenning som virker mot strømmen. Egenskapens verdi er frekvensavhengig, for likestrøm er verdien null. Dersom strømmen har et sinusformet forløp vil motspenningen være høyest ved nullpunktet der strømendringen er raskest, og null der strømmen har nådd sitt maksimum før den avtar igjen. Dette fører til en faseforskyvning på en kvart bølgelengde mellom strøm og spenning.

Den inverse størrelsen av reaktans kalles susceptans.

Reaktansen setter seg sammen av kretsens kapasitans og induktans. Disse to begrepene beskriver virkningen av de elektriske komponentene kondensator og spole. Reaktansen er den reaktive delen av impedansen, denne blir matematisk betraktet som den imaginære komponenten. Den andre delen er kretsens resistans og betraktes som den reelle komponenten. Betegnelsen for reaktans er i begge tilfeller${\displaystyle \ X}$ og måleenheten er Ohm, eller [Ω]. En negativ reaktans er kapasitiv, en positiv reaktans er induktiv.

En ideell kondensator med kapasitet ${\displaystyle C}$ har en impedans

${\displaystyle {\underline {Z}}_{C}={\frac {1}{\mathrm {j} \omega C}}={\frac {-\mathrm {j} }{\omega C}}=\mathrm {j} X_{C}}$

der ${\displaystyle \mathrm {j} }$ er den imaginære enhet.

Kondensatorens reaktans er impedansens imaginærkomponent:

${\displaystyle X_{C}=-{\frac {1}{2\pi fC}}=-{\frac {1}{\omega C}}}$

Den kapasitive reaktansen avtar med økende frekvens ${\displaystyle f}$.

En ideell spole med induktivitet ${\displaystyle L}$ har en impedans

${\displaystyle {\underline {Z}}_{L}=\mathrm {j} \omega L=\mathrm {j} X_{L}}$

Spolens reaktans er også her impedansens imaginærkomponent:

${\displaystyle X_{L}=2\pi fL=\omega L}$

Den induktive reaktansen tiltar med økende frekvens ${\displaystyle f}$.

• Admittans