Paul J. Crutzen

Paul J. Crutzen
Født		3. des. 1933[1][2][3][4] Amsterdam[5][6][7]
Død		28. jan. 2021[8][2] (87 år) Mainz[6][7]
Beskjeftigelse		Kjemiker, ingeniør, universitetslærer, klimaforsker, akademisk administrator, meteorolog, forsker
Utdannet ved		Stockholms universitet (–1973) (doktorgradsveileder: Bert Bolin, akademisk grad: ph.d., studieretning: meteorologi)[9] Ignatius Gymnasium
Doktorgrads- veileder		Bert Bolin
Nasjonalitet		Kongeriket Nederlandene[9] Tyskland[10]
Medlem av		12 oppføringer Royal Society (2006) Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Kungliga Vetenskapsakademien Det pavelige vitenskapsakademi National Academy of Sciences (1994–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Det russiske vitenskapsakademi Academia Europaea (1988–) (tilknytning: AE section Earth and cosmic sciences)[11] Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Accademia Nazionale dei Lincei (1997–)[12] Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien American Academy of Arts and Sciences American Philosophical Society[13]
Utmerkelser		20 oppføringer Leo Szilard Lectureship Award (1985)[14] Tyler Prize for Environmental Achievement (1989) Volvo miljøpris (1991) Max-Planck-Forschungspreis (1994) German Environmental Prize (1994)[15] Nobelprisen i kjemi (1995) (sammen med: Mario J. Molina, Frank Sherwood Rowland)[16][17] Kommandør av Den nederlandske løves orden (1996)[18] Q117250955 (1997)[19][20] Honorary doctorate from Joseph Fourier University (2005)[10] Utenlandsk medlem av Royal Society (2006)[21] Æresdoktor ved Universitetet i Venezia (2010) Lomonosov-gullmedaljen (2019) Humboldt Research Fellowship Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Æresdoktor ved universitetet i Tel Aviv Æresdoktor ved Universitetet i Liège Æresdoktor ved Université catholique de Louvain Æresdoktor ved Det nasjonale og Kapodistrias-universitet i Athen Humboldtprisen Fellow of the American Geophysical Union
Arbeidssted		6 oppføringer Universitetet i Utrecht Georgia Institute of Technology Johannes Gutenberg-universitetet i Mainz Amsterdam[22] Stockholms universitet (1958–)[9] Max Planck Institute for Chemistry (1980–2000)[23]
Fagfelt		Atmosfærekjemi,[24] meteorologi,[24] ozonlaget[24]
Doktorgrads- studenter		Johannes Lelieveld Deliang Chen
Paul J. Crutzen på Commons

Nobelprisen i kjemi 1995

Paul J. Crutzen (født 3. desember 1933 i Amsterdam, død 28. januar 2021^[25]) var en nederlandsk ingeniør, meteorolog og kjemiker. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi sammen med Mario J. Molina og Frank Sherwood Rowland i 1995, for deres arbeid innen atmosfærekjemien, spesielt for å ha påvist sammenhengen mellom KFK-gass og nedbrytingen av ozonlaget.

Etter gymnaset gjennomgikk Crutzen en treårig ingeniørutdannelse (hvorav ett år var teknisk praktikum) i vei- og vannkonstruksjoner på yrkeshøyskolenivå (Middelbare Technische School).^[26]

Fra 1954 til 1958 arbeidet han ved Amsterdam bys brokonstruksjonsbyrå. I februar 1958 flyttete han og finske hustru Terttu Soininen til Sverige og bosatte seg i Gävle, der Crutzen fant arbeid som byggingeniør ved et konstruksjonsbyrå. Samme år søkte han et arbeide som programmerer ved den meteorologiske institusjon ved Stockholms högskola og fikk det. 1. juli 1959 tiltrådte han der, hvor Bert Bolin nylig hadde etterfulgt Carl-Gustaf Rossby som institusjonens professor. Crutzen utførte programmeringsoppgaver, blant annet for tidlige numeriske modeller for værprognoser, skrevet i maskinkode.

Parallelt med arbeidet tok han del av samme undervisning som institusjonens studenter, og i 1963 kunne han ta en filosofie kandidat-eksamen i matematikk, matematisk statistikk og meteorologi ved Stockholms universitet. Derimot studerte han ikke fysikk eller kjemi, ettersom disse emnene krevde omfattende nærvær ved laborasjoner som ikke lot seg kombinere med hans programmeringsarbeid.^{[trenger referanse]} Han fortsatte deretter med forskerstudier til en filosofie licentiateksamen, som han avla i 1968.

I stedet for å fortsette med værprognosrmodeller innrettet han sin forskning på mer kjemiske spørsmålsstillinger i form av ozon i stratosfæren, etter å ha blitt interessert i dette i midten av 1960-tallet. I 1973 ble han filosofie doktor ved Stockholms universitet.^[27][28]

I sin tid i Sverige forble han nederlandsk statsborger.

I jordens atmosfære finnes det små mengder ozon, en gass hvis molekyler består av tre oksygenatomer (O₃). Til tross for at ozon forekommer i små mengder, spiller den en ytterst fundamental rolle for livet på jorden. Ozonet, sammen med den vanlige oksygengassen (O₂), absorberer størstedelen av sollysets ultrafiolette stråling og hindrer dermed den farlige strålingen i å nå jordoverflaten. Uten dette beskyttende ozonlaget i atmosfæren ville dyr og planter ikke kunne eksistere på land.

Crutzens, Molinas og Rowlands forskning klargjorde hvordan ozon ble dannet og brutt ned gjennom kjemiske prosesser i atmosfæren. De viste også hvor følsomt ozonlaget er mot påvirkning fra menneskelige utslipp av ulike gasser i atmosfæren. Gjennom å tidlig advare mot følgene av for eksempel ukontrollerte utslipp av freoner, startet de en debatt som senere ledet til en lovfestelse mot slike utslipp i mange land.^{[trenger referanse]}

Crutzen og Eugene Stoermer er blitt knyttet til begrepet antropocen. Spesielt refereres det til en hendelse på en konferanse i Cuernavaca i Mexico i 2000 knyttet til The International Geosphere-Biosphere Program, der Crutzen deltok. På konferansen var det flere foredragsholdere som brukte begrepet holocen da de omtalt menneskelig innvirkning på naturmiljøet i historisk og i nåtiden. Han skal da ha avbrutt foredragsholderne med utbruddet «Slutt å bruke ordet holochen! […] vi er ikke i holochen lenger vi er i […] antropochen!» Imidlertid har andre forskere som den italienske teologen og geologen Antonio Stoppani kommet opp med et lignede begrep i 1873. Stoermer hadde også brukt begrepet antropocen siden tidlig i 1980-årene.^[29]

Etter konferanse skrev Crutzen og Stoermer en artikkel der de sammen forklarte begregept og hvorfor de mente at antropocen var et passende geologisk begrep. Etter dette sprede begrepet seg raskt både innenfor vitenskapelige miljøer og utenfor. Begrepet er blitt vanlig både innenfor klimaforskning, humanistiske forskning og i populærvitenskap. Begrepet har etterhvert blitt et allmenbegrep innenfor kunst, litteratur, arkeologi, byplanlegging og flere andre felter.^[29]

• (en) Nobelprisen i kjemi 1995 hos Nobelprize.org
• (en) Paul J. Crutzen hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i kjemi 1995