Pangea Ultima

Pangea Ultima eller Pangaea Ultima (også kalt Pangea Proxima, Neopangea eller Pangea II) er et mulig framtidig superkontinent og en alternativ løsning til superkontinentet Amasia. Siden kontinentene på jorden flytter seg rundt ved hjelp av platetektonikk vil den nåværende konfigurasjonen endres i løpet av de neste millioner årene. Pangaea Ultima er en konfigurasjon som kan oppstå i løpet av de neste 250 millioner årene. Teorien er fremmet av Christopher Scotese. Det påtenkte kontinentet har fått navn etter det forrige superkontinentet, Pangea.^[1]

Et superkontinent består av all, eller nesten all, landmasse på jorden i et enkelt sammenhengende kontinent. I Pangaea Ultima-løsningen vil subduksjonssonen vest i Atlanterhavet, øst for Amerika, medføre at Atlanterhavet til slutt lukker seg og Amerika blir ført tilbake til Afrika og Europa. Som de fleste superkontinent vil trolig Pangea Ultima ha et halvtørt ørkenklima utsatt for ekstreme temperaturforskjeller.

Ifølge denne teorien vil Nord-Amerika ha flyttet seg noe vestover om 50 millioner år, mens Eurasia har flyttet seg noe østover og kanskje i tillegg sørover, slik at Storbritannia har kommet nærmere Nordpolen og Sibir nærmere ekvator. Afrika er ventet å kollidere med Europa og Arabia, og lukke Middelhavet (og dermed den siste delen av Tethyshavet) og Rødehavet. En lang fjellkjede vil da strekke seg fra Spania, gjennom Sør-Europa, Midtøsten til Asia. Disse fjellene kan få topper høyere enn Mount Everest. Australia er ventet å flytte seg mot Sørøst-Asia.^[2]

150 millioner år frem i tid vil ifølge teorien Atlanterhavet slutte å utvide seg, for deretter å krympe. Også Indiahavet er ventet å krympe på grunn av en subduksjonssone i nord. Amerika kan da muligens presses tilbake mot Afrika, mens sørspissen på Afrika muligens kan vri seg nordover til den nordlige halvkulen. Australia kan ha kommet sammen med Antarktis igjen.^[3]

250 millioner år inn i fremtiden mener teorien at Atlanterhavet og Indiahavet er lukket. Nord-Amerika har kollidert med Afrika, mens Sør-Amerika har krøllet seg rundt Afrika med Patagonia i kontakt med Indonesia rundt en rest av Indiahavet (kallene Det indo-atlantiske havet). Antarktis vil da igjen være nær Sørpolen, mens Stillehavet har blitt et superhav som dekker halve jorda (av noen kalt Mega-Stilehavet).