Nikolaus Kopernikus

Nikolaus Kopernikus
Født		Niklas Koppernigk 19. feb. 1473[1][2][3][4] Toruń (Det kongelige Preussen)[5][6][7][8]
Død		24. mai 1543[1][2][3][4] (70 år) Frombork (Det kongelige Preussen)[9][10][11][6]
Beskjeftigelse		Astronom, jurist, samfunnsøkonom, matematiker, jurist, fysiker, filosof, oversetter, lege, diplomat, skribent, kannik, domherre
Utdannet ved		Det jagellonske universitet (1491–1495)[12][13] Universitetet i Padova (1501–1503) Universitetet i Bologna (1496–1500) Universitetet i Ferrara (1503–1503) (akademisk grad: Doctor of Canon Law)
Doktorgrads- veileder		Domenico Maria Novara da Ferrara (second doctoral advisor)[14] Leonhard von Dobschütz (first doctoral advisor)
Far		Niklas Koppernigk
Mor		Barbara Koppernigk
Nasjonalitet		Kongedømmet Polen[15] Det kongelige Preussen
Gravlagt		Katedralen Maria himmelfart og St. Andreas i Frombork
Utmerkelser		International Space Hall of Fame (1995)[16][17]
Signatur
Nikolaus Kopernikus på Commons

Nikolaus Kopernikus (1473–1543) var en polsk astronom.^[18] Hans etnisitet er omdiskutert.^[19][20][21] Faren Niklas Koppernigk var en forretningsmann^[22], mens moren Barbara Watzenrode hadde høyst sannsynlig både polsk og tysk bakgrunn^[23][24]. Hans etternavn er hentet fra landsbyen Koperniki i nærheten av Nysa i Schlesien.

Kopernikus var en av renessansens store polyhistorer. Han var astronom, matematiker, jurist, økonom, strateg, lege, poet, astrolog, tolk, kleriker, guvernør, administrator og soldat. I 1517 presenterte han en kvantitetsteori om penger, som har vært et grunnleggende konsept innenfor økonomi frem til idag. I 1519 formulerte han en versjon av Greshams lov, før den engelske økonomen Thomas Gresham.^[25]

Kopernikus er mest kjent for å ha utformet den moderne formuleringen av det heliosentriske verdensbilde, hvor jorden og de andre planetene roterer rundt solen. Det ble presentert i 1543 i det banebrytende verket De revolutionibus orbium coelestium – Om himmelsirklenes omdreininger, og utfordret den geosentriske modellen, som plasserte jorden som midtpunkt i universet. Den heliosentriske modellen er en av de viktigste vitenskapelige hypoteser i historien. Den la grunnlaget for vitenskapen astronomi og året 1543 blir ofte kalt «den kopernikanske vending».

Nikolaus Kopernikus ble født 19. februar 1473 i et hus ved St. Peters gate (nå Kopernikus' gate) i byen Toruń (Thorn). Toruń, ved elven Wisła, lå på den tiden i Det kongelige Preussen, en provins i Kongedømmet Polen.

Nikolaus ble oppkalt etter sin far, Niclas Koppernigk, en velhavende kjøpmann og embedsmann, som rundt 1458 hadde flyttet til Toruń fra Kraków i Lille-Polen. Nikolaus' mor, Barbara Watzenrode, var født i en velstående kjøpmannsfamilie som var del av byens patrisierklasse. Etter farens død ble Kopernikus tatt hånd om av sin onkel, Lukas Watzenrode den yngre, fyrstbiskopen av Ermland, som tok seg av hans utdanning og videre karriere. Morsmålet hans var tysk.^[26]

Nikolaus var den yngste av fire søsken. Broren Andreas ble en augustinsk kannik i Frombork (Frauenburg). Søsteren Barbara (oppkalt etter sin mor) ble benediktinsk nonne. Søsteren Katharina giftet seg derimot med en handelsmann og byrådgiver, Barthel Gertner.

Flere utgaver av Kopernikus' navn er dokumentert. Frem til midten av 1530-årene undertegnet han seg som Coppernic. Senere tok han i bruk den latiniserte utgaven av navnet sitt, Nicolaus Copernicus, i samsvar med datidens akademiske skikk. I 1776 innførte Johann Gottfried von Herder skrivemåten Nikolaus Kopernikus (som erstattet hver c med k) som ble populært i tyske skrifter. Den polske versjonen er Mikołaj Kopernik; etternavnet betyr «den som arbeider med kobber».

I 1491 ble Kopernikus ferdig på sogneskolen ved St. Jan kirke i Toruń, hvor han lærte seg latin, grunnleggende matematikk og astronomi. I årsskiftet 1491–1492 begynte han å studere ved Akademiet i Kraków (Det jagellonske universitet), i storhetstiden til den matematisk-astronomiske skole i byen. Han ble blant annet undervist av astronomen Wojciech Brudzewski. Han ble raskt fascinert og begynte å samle skrifter om emnet. Biblioteksamlingen til Kopernikus skulle senere bli røvet av svenskene under den polsk-svenske krigen på 1600-tallet og er i dag å finne ved Uppsala universitetsbibliotek.

Kopernikus ble ferdig med studiene etter fire år uten å motta tittelen magister artium. I 1495 ble han ermlandsk kannik, men fikk ikke innta stillingen på grunn av motstand fra det ermlandske kapittelet.

Takket være sin onkel Lukas begynte Kopernikus å studere jus i Bologna i 1496, og der møtte han astronomen Domenico Maria Novara. Under hans innflytelse begynte Kopernikus å undersøke uoverensstemmelsene i teorien om månens bevegelse, først beskrevet av Klaudios Ptolemaios, hvis utgangspunkt lå i den geosentriske teorien. 9. mars 1497 gjennomførte han i Bologna en observasjon av Aldebaran, den mest lyssterke stjernen i stjernebildet Tyren, en observasjon som bare styrket tvilen. 20. oktober 1497 overtok han det ermlandske kanoniet, men forble i Italia. I 1500 gjennomførte han sammen med broren Andreas Kopernikus sin juridiske praksis i det pavelige kanselliet i Roma, og gav også en rekke private forelesninger, der han undergravde datidens matematiske forutsetninger for astronomien.

I 1501 kom Kopernikus tilbake til Ermland og fikk deretter lov av det ermlandske kapittelet å studere medisin og kontinuere jusstudiene i Padova. Han studerte også i Ferrara hos Giovanni Bianchini og mottok der doktorgrad i kirkerett. Et av fagene Kopernikus må ha studert på den tiden var astrologi, siden det ble betraktet som en viktig del av den medisinske utdanningen. Kopernikus synes imidlertid ikke å ha fattet stor interesse for feltet, i motsetning til de fleste andre store renessanseastronomer.

Etter studiene i Italia reiste Kopernikus i 1503 tilbake til Det kongelige Preussen, Ermland, hvor han levde resten livet. Fra 1503 til 1510 var han personlig sekretær og lege for sin onkel Lukas Watzenrode, biskopen av Ermland, og oppholdt seg i biskopslottet i Lidzbark Warmiński (Heilsberg), der han startet arbeidet med sitt heliosentriske verdensbilde. Han deltok også blant annet i kroningen av Sigismund I i katedralen på Wawel i 1507 og i Kraków-sejmen i 1509. Samme år utarbeidet han den såkalte Commentariolus om himmellegemenes bevegelser, et utkast til den heliosentriske teori og gav ut flere kopier av den. Tycho Brahe plasserte et fragment av Commentariolus i sitt verk Astronomiae instauratae progymnasmata, utgitt i Praha i 1602.

I 1510 flyttet Kopernikus til Frombork, som i likhet med Toruń lå innenfor fyrstbispedømmet Ermland. Fyrstbispedømmet utgjorde en del av Det kongelige Preussen, en polsk provins, men bevarte stor grad av selvstendighet, med egen finans- og valutapolitikk, egen hær, egne mynter og eget rettssystem. Kopernikus forble for resten av sitt liv en ermlandsk borger. Under den protestantiske reformasjonen forble han lojal mot de katolske fyrstbiskopene og den katolske polske kongen.

Da pave Leo X i 1514 oppfordret teologer og astronomer til å bidra til en presis fastleggelse av påsketerminen, ble Kopernikus involvert i arbeidet med å måle året og månedene presist ut fra observasjoner av himmellegemene. Samtidig mottok han et hus i Frombork av det ermlandske kapittelet, og kjøpte i 1514 det nordvestlige tårn innenfor de indre murene til Frombork-borgen. Der gjennomførte han rundt 30 registrerte astronomiske observasjoner, blant annet av Mars, Saturn og Solen. Han oppdaget da forandringer i Jordens eksentrisitet samt bevegelsen til Solapsisen i forhold til faste stjerner.

I årene 1516–1521 var Kopernikus den økonomiske administrator for Ermland ved Olsztyn-slottet, og slo tilbake mot angrep fra Den tyske orden. Under beleiringen av Olsztyn under krigen mellom Polen og Den tyske orden (1519–1521) ledet Kopernikus den polske kongelige hær i forsvaret av Olsztyn og Ermland. Han deltok senere i fredsforhandlingene med høymester Albrecht av Preussen. Som anerkjennelse tildelte kapittelet ham tittelen «kommissær over Ermland» med ansvaret for den økonomiske gjenoppbyggingen av Ermland.

Kopernikus arbeidet i flere år ved den kongelige prøyssiske riksdag og med hertug Albrecht av Preussen. Han interesserte seg også for økonomiske problemstillinger og gav den polske kongen, Sigismund I, råd om pengereformer. Som kannik var han ofte på reisefot med regjeringsspørsmål og som diplomat. Han deltok i diskusjonene i den østprøyssiske riksdagen om pengereform i de prøyssiske provinsene, blant annet om hvem som hadde retten til å slå mynt. Saken ble løst etter mye diplomati, og Kopernikus oversatte sin pengereformtraktat til latin for ekstern bruk.

I 1526 skrev Kopernikus en avhandling om pengers verdi, Monetae cudendae ratio, hvor han formulerte grunnlaget for den monetariske reform som skulle styrke og standardisere den prøyssiske og den polske valuta. Her formulerte han også den økonomiske sammenheng at såkalt slett mynt fordriver god mynt fra sirkulasjonen. Denne loven er senere blitt kjent som Greshams lov. Han formulerte også en versjon av kvantitetsteorien for penger.

Kopernikus formulerte også Kopernikus' teorem.

Kopernikus døde i Frombork den 24. mai 1543. Det sies at han mottok den første utgaven av De revolutionibus samme dag som han døde, slik at han kunne ta farvel med sitt livsverk. Kopernikus ble angivelig gravlagt i katedralen i Frombork, hvor arkeologer forsøkte å finne hans levninger uten å lyktes.

I august 2005 fant et team ledet av Jerzy Gąssowski, leder ved arkeologi- og antropologiinstituttet i Pułtusk, noe de tror er Kopernikus' levninger, etter å ha gjennomført en scanning under katedralens gulv. Funnet var et resultat av mange år med leting, og oppdagelsen ble kunngjort først 3. november 2008, etter ytterligere granskning. Den kriminaltekniske eksperten Dariusz Zajdel fra det polske politis sentrale kriminaltekniske laboratorium, brukte skallen til å rekonstruere et ansikt som stemte godt med ansiktstrekkene til et selvportrett av Kopernikus – blant annet en brukken nese og et arr under det venstre øyet. Eksperten fastgjorde også at skallen tilhørte en mann som hadde dødd i en alder av rundt 70 år – i samsvar med Kopernikus' dødsalder. Graven var i dårlig stand, og ikke alle delene av skjelettet ble funnet. DNA fra beinrestene funnet i graven samstemte med hår fra en bok som tilhørte Kopernikus; den befinner seg nå ved Uppsala universitet i Sverige.

Den 22. mai 2010 ble Kopernikus' levninger gravlagt på nytt, samme sted som de ble funnet i 2005. På gravstenen blir Kopernikus identifisert som grunnleggeren av den heliosentriske teori.

Ideen til det heliosentriske verdensbilde hadde Kopernikus klar rundt 1507. Mye av Om himmelsirklenes omdreininger var ferdig i 1530. Men Kopernikus lot i lengre tid seg ikke overtale til å publisere den. Kopernikus' venner, særlig de katolske biskoper Tiedemann Giese og kardinal Nikolaus von Schönberg, og Johannes Dantiscus von Höfen, forsøkte å bevege Kopernikus til å offentliggjøre sine astronomiske arbeider. Kardinal Schönberg tilbød å finansiere boktrykkingen.^[27] I 1534 presenterte den pavelige sekretær Johann Albrecht Widmannstetter Kopernikus' heliosentriske hypotese i forelesninger for paven (Klemens VII) og kardinalene i Roma, og den vakte interesse.

Kopernikus ventet med å tillate verket utgitt, fordi han ikke kunne finne direkte bevis for at jorden beveget seg.^[28] Han var klar over at hans beregninger var noe unøyaktige og planetbanene ikke tilstrekkelig støttet i observasjoner, og den aristoteliske forestilling som den utfordret, var innvevd i et idealharmonisk-matematisk bilde som var sterkt rotfestet blant naturfilosofene.

Georg Joachim Rheticus publiserte et sammendrag av hans teori i 1540. Boken ble i sin helhet utgitt samme år som Kopernikus døde, i 1543.

Ifølge bokens forord var den solsentrerte modellen ment som en regnemodell til å forutsi planetenes posisjoner, i tråd med hvordan mange astronomer i antikken og middelalderen hadde tenkt om tidligere modeller. Dette forordet var imidlertid skrevet av Andreas Osiander for å dempe eller om mulig unngå kritikk fra aristotelikere. At planetene går i bane rundt sola mente Kopernikus selv som en reell fysisk beskrivelse.

Kopernikus' nasjonalitet og etnisitet har vært gjenstand for debatt. Familien kom opprinnelig fra den schlesiske landsbyen med samme navn (Coprnik, Copernik, Copirnik, Copernic, Kopernic, i dag Koperniki) i nærheten av Neisse. I det 14. århundre begynte familien å flytte til schlesiske og senere polske byer: Kraków (1367), Toruń (1400), og også Lwów. Kopernikus' far kom fra Kraków, og nevnes i historiske kilder for første gang i 1448 som kobberhandler i Danzig (Gdańsk). Rundt 1458 flyttet han fra Kraków til Toruń, der han noen år senere giftet seg med Barbara, datter av Lucas Watzenrode den eldre. Watzenrode-familien hadde også sine røtter i Schlesien, i Świdnica-regionen (Schweidnitz), og de bosatte seg i Toruń etter 1360.

Kopernikus' fødeby, Toruń, var i astronomens tid en selvstendig byrepublikk innenfor stenderstaten kalt Det kongelige Preussen, en provins i Kongedømmet Polen, og hadde et tysk befolkningsflertall. Som følge av konflikten mellom Den tyske orden og de prøyssiske stendene og lavadelen hadde byen akseptert den polske kongens overhøyhet.

I dag er det vanligst å betrakte Kopernikus som polsk, men hvorvidt han burde tilskrives en nasjonalitet retrospektivt, er imidlertid omstridt. På Kopernikus' tid spilte ikke nasjonalitet en like viktig rolle som den gjør i dag, og folk betraktet seg vanligvis ikke primært som polakker eller tyskere.

• Galileo Galilei
• Johannes Kepler
• Tycho Brahe

• (en) Nicolaus Copernicus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Nicolaus Copernicus – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Den kopernikanske vendingen – artikkel fra forskning.no 24.5.04
• Boken som beveget hele kloden – artikkel fra forskning.no 24.5.04