Naturens tålegrense
Naturens tålegrense, etterhvert bedre kjent som de planetære tålegrensene, er et forskningsbasert rammeverk som blir benyttet for å presentere et sett av ni tålegrenser som menneskelige belastning på natur, med tanke på forurensning, utarming av jordsmonn, naturtap m.m. må holde seg innenfor for at menneskeheten skal kunne fortsette å utvikle seg og trives i framtiden. Fra forurensning ble et vitenskaplig og politisk, samt juridisk område (jf. Grunnlovens §112) har naturens tålegrense vært sentralt. I begynnelsen var begrepet i størst grad knyttet til utslipp til luft av svovel og nitrogen, og tiltak for å redusere forsuring og overgjødsling. Fra 2009 har det internasjonale vitenskapsmiljøet som forsker på naturens motstandsdyktighet definert 9 tålegrenser, hvor av 3 da var overskredet. I 2023 var 6 av 9 globale tålegrenser passert[1]. Ved Stortingsmeldingen om norsk klimapolitikk Meld. st. 21 (2011–2012) fikk begrepet nytt innhold som et mål på naturens bæreevne og rensekapasitet. Den planetære tålegrensen for menneskeskapte klimaendringer er kun én av disse ni
Eldre betydning
[rediger | rediger kilde]Tålegrenseberegningene har blitt og blir benyttet for å bestemme nasjonale og internasjonale utslippsmål (jf. Gøteborg-protokollen).
For Norge er det beregnet tålegrenser for forsuring fra sterke syrer til overflatevann og skogsjord, og for overgjødsling av vegetasjon med nitrogen.[1][2]
Begrepet naturens tålegrense var tidligere særnorskt[trenger referanse]. Beste oversettelse til engelsk var critical load (kritisk belastning), mens det mindre presise carrying capacity (økologisk bæreevne) også har vært benyttet. Tilsvarende blir begrepet oversatt til kritisk belastningsgräns på svensk, og i mer spesifikk form kritisk tålegrænse for forsuring på dansk og kritischen Säureeintragsraten på tysk.[3]
Rådende betydning i internasjonal sammenheng
[rediger | rediger kilde]I 2009 lanserte Stockholm Resilience Centre ved Stockholm Universitet sin første store rapport hvor begrepet om naturens tålegrenser, rettere sagt rammeverket for det på et planetært nivå, ble introdusert («planteray boundaries»)[4]. Forskningssenterets formål er "å forske på de komplekse dynamikkene mellom folk og planeten i den inneværende antropocene æra"[2]. Begrepet ble brukt i grunnlagsdokumentet for FNs toppmøte i Rio 2012,[5]. Det engelske begrepet, planetary boundaries ble oversatt med «naturens tålegrense» i stortingsmeldingen Norsk klimapolitikk.[6]
Forskerne ved Stockholm Resilience Centre identifiserte i 2009 ni tålegrenser for menneskelig påvirkning på klodens naturlige selvopprettholdende systemer. Man evnet da kun å vurdere situasjonen angående syv av dem. Man fant at tre av tålegrensene var overskredet. I 2015 fant forskerne knyttet til forskningssenteret at fire av naturens tålegrenser var overskredet. Først i 2023 fikk man til å vurdere alle ni, og fant at seks av ni av naturens tålegrenser nå var passert[3]:
- Klimaendringer, knyttet til økt CO2-konsentrasjon, strålingspådrag, energiubalanse i atmosfærens øvre lag m.m. - tålegrense overskredet før 2009
- Biosfærisk integritet, generelt naturtap, svekkelse av biologisk mangfold, artsutryddelse, inkludert forstyrrelse av hele økotopier - overskredet før 2009
- Biogeokjemiske kretsløp som bl.a. nitrogen- og fosforkretsløpet - delvis overskredet før 2009, helt overskredet 2015
- Nedbryting av Ozonlaget i stratosfæren - har vært overskredet tidligere (før 2000), men har nærmet seg grensen igjen i vurderingene etter 2009
- Forsuring av havet - ikke overskredet per 2023, men nær og økende siden 2009
- Tilgang og friskhet til ferskvannsressursene (blått og grønt vann) - vurdert siden 2009, overskredet 2023
- Land- og arealbruk - vurdert siden 2009, overskredet 2015
- Partikkelbelastning i atmosfæren (aerosolopphopning) - ikke overskredet per 2023
- Tilførsel av nye stoffer i naturen (novel entities). Den tidligere sekkebetegnelsen var miljøgifter, men ettersom det også omfatter syntetiske materialer, introduksjon av alle nye "saker" som inngår i naturens mangefasetterte kretsløp, deriblant plast og mikroplast, radioaktive materialer, nanomaterialer, asfaltstøv, genmodifiserte organismer med mer, brukes betegnelsen "novel entities" på engelsk - ikke vurdert før 2023, men blir vurdert som den mest dramatisk overskredete tålegrensen naturen på planeten[4]
Forskningen og forståelsen av samspillet mellom disse forskjellige tålegrensene for at menneskelig aktivitet og utvikling skal være holdbare også for fremtidige generasjoner får stadig mer fokus. Forskningssenteret ved Stockholm Universitet i et bredt samarbeid med andre forskere, grundig forankret i forskningsmiljøer internasjonalt, og anvendt av internasjonale fora som FN, har utarbeidet tre omfattende publikasjoner som presenterer forskningsresultatene - 2009[5], 2015[6] og 2023[7]
I 2022 foreslo en gruppe forskere tilknyttet forskningssenteret Stockholm Resilience Center en første kontrollvariabel for Introduksjon av nye stoffer.[7] Følgelig ble det mulig å vitenskaplig vurdere trykket på samtlige ni av naturens tålegrenser definert siden 2009.
Data fra den andre store forskningsrapporten fra 2015
[rediger | rediger kilde]| Natursystem | Mål for tålegrense (kontrollvariabel) | Grenseverdi | Nåverdi 2015 | Tålegrensens usikkerhet | |
|---|---|---|---|---|---|
| 1. Klimaforandring | CO2-konsentrasjon | 350 ppm | 396,5 ppm | 350-450 ppm | |
| Energiubalanse ved toppen av atmosfæren | >+1,0 W/m² | +2,3 W/m² | 1,1 - 3,3 W/m | ||
| 2. Endring i biosfærens indre sammenheng | Genetisk mangfold ved Utryddelsesrate per år | <10 utryddelser per millioner artsår | >100-1000 utryddelser per millioner artsår | 10 - 100 utryddelser per millioner artsår | |
| Funksjonelt mangfold ved Biodiversitetsintakthetsindeks | 90% eller høyere over et større område eller over en større funksjonell gruppe | 84%, kun beregnet for det sørlige Afrika | 90-30% | ||
| 3a. Nitrogensyklus 3b. Fosforsyklus |
Industriell og planlagt biologisk opptak av nitrogen per år | 62 millioner tonn | 150 millioner tonn | 62 - 82 millioner tonn | |
| Globalt: Mengde fosfor per år fra ferskvann til havet | 11 millioner tonn | 22 millioner tonn | 11 - 100 millioner tonn | ||
| Regionalt: Mengde fosfor per år i gjødsel til dyrket mark | 6,2 millioner tonn | 14 millioner tonn | 6,2 - 11,2 millioner tonn | ||
| 4. Ozonlaget | ozon-konsentrasjon | <5% reduksjon fra det førindustrielle nivået 290 Dobsonenheter | Bare overskredet i sørlig vår over Antarktis (200 Dobsonenheter) | 5 - 10 % | |
| 5. Havforsuring | gjennomsnittlig metning av vannet målt i aragonitt | ≥80% av førindustrielt nivå | 84% | ≥80% - ≥70% | |
| 6. Ferskvannsforbruk | Globalt: Maksimalt forbruk av per år | 4000 m³ | 2600 km³ | 4000 - 6000 km³ | |
| Nedbørfelt: Bruk som andel av midlere tilgjengelig elvevann per måned | Tørre måneder 25%, mellomsesong 30%, våte måneder 55% | Ubestemt | Tørre måneder 25 - 55%, mellomsesong 30 - 60%, våte måneder 55-85% | ||
| 7. Arealbruk | Globalt: Areal skog som andel av opprinnelig skogareal | 75% | 62% | 75 - 54% | |
| Biom: Areal skog som andel av potensial for skog | Tropisk 85%, temperert 50%, borealt 85% | Ubestemt | Tropisk 85 - 60%, temperert 50 - 30%, borealt 85 - 60% | ||
| 8. Introduksjon av nye stoffer | Global utvikling av kjemisk industriproduksjon[7] | 0 | plast 79% 2000−2015 | ||
| 9. Atmosfærisk aerosolbelastning | Globalt: konsentrasjon av partikler i atmosfæren | Ubestemt | Ubestemt | Ubestemt | |
| Regionalt: Konsentrasjon som sesongmiddelverdi |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ NIVA-rapport om tålegrenser i Norge Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine.
- ^ Miljøstatus i Norge: Naturens tålegrense Arkivert 10. mars 2009 hos Wayback Machine.
- ^ EEAs rapport om Europas miljø 2005 Arkivert 10. juni 2007 hos Wayback Machine. Det europeiske miljøbyrået
- ^ Johan Rockström; m.fl. «Planetary Boundaries: Exploring the Safe Operating Space for Humanity» (på engelsk).
- ^ FNs generalsekretærs høynivå panel om global bærekraft (30. januar 2010). «Resilient People, Resilient Planet: A future worth choosing.» (PDF) (på engelsk). Forente nasjoner. s. 24. Arkivert fra originalen (.pdf) 8. februar 2012. Besøkt 05.05.2012.
- ^ Regjeringen Stoltenberg II (2012). «Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk» (.pdf). s. 121. Besøkt 05.05.2012. Regjeringen.no
- ^ a b «utside the Safe Operating Space of the Planetary Boundary for Novel Entities» (på engelsk) (56, 3 utg.). Environ. Sci. Technol. 18. januar 2022. s. 1510–1521.
- ^ Walking the Line: How to Identify Safe Limits for Human Impacts on the Planet, Scientific American June 13, 2012
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Miljøstatus i Norge: Overskridelser av naturens tålegrense Arkivert 14. mai 2012 hos Wayback Machine.