Mikojan-Gurevitsj MiG-27

Mikojan-Gurevitsj MiG-27
Et MiG-27-fly fra det indiske luftvåpenet
Informasjon
Rolle		Angrepsfly, jagerbomber
Produsent		Mikojan-Gurevitsj
Første flyvning		20. august 1970
Introdusert		Februar 1975
Utfaset		1994 (Russland)
Status		I aktiv tjeneste i tre land
Brukt av		Sovjetunionens luftforsvar Russlands luftforsvar Indias luftforsvar
Produsert		1973–86
Antall produsert		1 075 (inkludert lisensproduksjon)[1]
Utviklet fra		Mikojan-Gurevitsj MiG-23

Mikojan-Gurevitsj MiG-27 (russisk: Микоян и Гуревич МиГ-27; NATO-kallenavn: «Flogger-D/J» ) er et lavangrepsfly med variabel vingegeometri som opprinnelig ble bygget av Mikojan-konsernet i Sovjetunionen og senere lisensprodusert i India av Hindustan Aeronautics som Bahadur («tapper»). Flyet er basert på jagerflyet Mikojan-Gurevitsj MiG-23 og er en videreutvikling av angrepsflyvariantene av denne, MiG-23B og MiG-23BN, og derfor optimalisert for luft-til-bakkeangrep. I motsetning til MiG-23 kom ikke MiG-27 i utbredt bruk utenfor Russland, siden de fleste land i stedet valgte MiG-23BN og Sukhoj Su-22. Flyet er i dag kun fortsatt i aktiv tjeneste hos luftstyrkene til India, Kasakhstan og Sri Lanka i bakkeangrepsrollen. Alle russiske og ukrainske MiG-27-fly har blitt tatt ut av tjeneste.

Prototypen av MiG-27 fløy første gang 17. november 1972 som MiG-23BM, først når flyet ble operativt i februar 1975 fikk det betegnelsen MiG-27.

MiG-27 ( MiG-23BM ) var en svært omarbeidet variant av MiG-23B, og endringene inkluderte blant annet et nytt forenklet skrog og et forenklet luftinntak, som sammen med andre endringer utgjorde en vektbesparelse på 300 kg på bekostning av topphastigheten, den gamle GSj-23 kanonen ble skiftet ut med den mer effektive GSj-6-30, nyttelasten ble økt og flyet ble utstyrt med et nytt digitalt våpen- og navigasjonssystem.

Produksjonen inkluderte 360 MiG-27 ( «Flogger-D» ), 197 av den mer avanserte MiG-27K ( «Flogger-J» ) og 162 av den rimeligere og mindre avanserte, men mer robuste, MiG-27M ( «Flogger-J» ). I tillegg ble 165 MiG-27M produsert i India.

India er den største brukeren av MiG-27 etter at Russland trakk flytypen tilbake fra operativ tjeneste i 1994. Flere av de gamle sovjetrepublikkene overtok flytypen, men antageligvis har bare Usbekistan og Kasakhstan brukt flytypen operativt. Ukraina har solgt noen av sine til Sri Lanka.

Data fra Frawley (1996), s. 115.^[2]

Generelle egenskaper

• Mannskap: 1
• Lengde: 17,08 m
• Vingespenn:
  
  • Utfoldet stilling: 13,97 m
  • Sammenfoldet stilling: 7,78 m
• Høyde: 5,00 m
• Vingeareal:
  
  • Utfoldet stilling: 37,35 m²
  • Sammenfoldet stilling: 34,16 m²
• Vekt (uten last): 11 908 kg (utstyrt)
• Vekt (med last): 20 300 kg
• Maksimal startvekt: 20 670 kg
• Motor: 1 × Khatsjaturov R-29B-300 turbojetmotor med etterbrenner
  • Skyvekraft uten etterbrenner: 78,5 kN
  • Skyvekraft med etterbrenner: 112,8 kN

Ytelse

• Topphastighet:
  
  • ved havnivå: Mach 1,10 (1 350 km/t)
  • ved 8 000 m (26 250 ft): Mach 1,77 (1 885 km/t)
• Operativ radius: 780 km (420 nm)
  
  • 540 km (290 nm) (med to Kh-29-luft-til-bakke-missiler og tre dropptanker)
  • 225 km (120 nm) (med to Kh-29-luft-til-bakke-missiler og ingen eksterne drivstofftanker)
• Ferry range: 2 500 km (1 350 nm)
• Største operasjonshøyde: 14 000 m (46 000 ft)
• Stigerate: 200 m/s (39 400 ft/min)
• Vingebelastning: 605 kg/m²
• Skyvekraft/vekt: 0,62

Bevæpning

• Kanoner:
  
  • 1 × GSj-6-30 30 mm gatlingkanon med 260–300 skudd
  • beholdere installert for valgfrie SPPU-22 og SPPU-6
• Våpenstasjoner: et feste (pylon) på midtlinjen, fire på skroget og to på vingene med en kapasitet på 4 000 kg
• Missiler: forhåndsmonterte rakettbeholdere for forskjellige (valgfrie) laser-, TV- og elektro-optikk-styrte luft-til-bakke-missiler, presisjonsvåpen og AA-8 Aphid luft-til-luft-missiler
• Bomber: Vanlige sprengbomber (valgfritt)

• (en) Mikoyan-Gurevich MiG-27 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Mikoyan MiG-27 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons