Mikhail Nesterov

Mikhail Nesterov
Født		19. mai 1862[1] Ufa[1][2]
Død		18. okt. 1942[3][1][4][5] (80 år) Moskva[1][2]
Beskjeftigelse		Kunstmaler, filosof
Utdannet ved		Kunstakademiet for billedkunst, skulptur og arkitektur i Moskva Det russiske kunstakademiet
Parti		Det russiske folks forbund
Nasjonalitet		Det russiske keiserdømmet Sovjetunionen
Gravlagt		Novodevitsjijkirkegården
Utmerkelser		Stalinprisen Arbeidets røde fanes orden Fortjenstfull kunstner i Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk
Signatur
Mikhail Nesterov på Commons

Mikhail Vasiljevitsj Nesterov (russisk Михаил Васильевич Нестеров; født 19. mai^jul./ 31. mai 1862^greg., død 18. oktober 1942) var en russisk kunstmaler, medlem av Peredvizjnikibevegelsen. Han var en ledende representant for den religiøse symbolismen i russisk malerkunst.

Nesterov var født i Ufa, hvor han vokste opp i en kjøpmannsfamilie. Allerede i gymnastiden begynte han å male. Etter å ha avsluttet gymnaset i 1874 reiste han til Moskva for å starte ved en allmennfaglig høyskole.

Fra 1877 til 1881 og på nytt i årene fra 1884 til 1886 studerte han ved Moskvas skole i maling, skulptur og arkitektur. Her var han elev hos Vasilij Perov, Aleksej Savrasov og Illarion Prjanisjnikov. I mellomperioden 1881-1884 studerte han ved St. Petersburgs kunstakademi, med Pavel Tsjitsjakov som lærer.

Fra 1889 deltok Nesterov i aktivitetene til Peredvizjniki-gruppen, hvor han ble medlem i 1896. I sine tidlige år som kunstner ble han av alle oppfattet som landskapsmaler.^{[trenger referanse]}

Ettersom årene gikk tiltok bruken av religiøse motiver i Nesterovs verk, noe som førte til at han kom i konflikt med Peredvizjniki.^{[trenger referanse]} Maleriet Den unge Bartolomeus' syn fra 1890 blir regnet for å ha innledet symbolismen i russisk malerkunst.^{[trenger referanse]} Bildet skildrer omvendelsen av den russiske middelalderhelgenen Sergej Radonezjskij.

I tidsrommet mellom 1890 og 1910 bodde og arbeidet Nesterov for det meste i Kiev eller i St. Petersburg. I disse årene skapte og arbeidet han etter tur med freskommaleriene i Vladimir-katedralen i Kiev og med mosaikken i Oppstodekirken i St. Petersburg. Senere var han opptatt med ikonmaling. Han bosatte seg da i Moskva.

Etter oktoberrevolusjonen, som han som ortodoks kristen var motstander av, malte Nesterov hovedsakelig portretter. Han portretterte en hel rekke av personlighetene innen kultur og vitenskap. Nesterov døde i 1942 i Moskva.

Flesteparten av verkene hans er i dag i Russlands Museum, samt i Tretjakovgalleriet. Noen malerier er i privat eie.

• Peredvizjniki

• Eneboren (Пустынник) (1889)
• Den unge Bartolomeus` syn (Видение отроку Варфоломею) (1890)
• Kristi brud (1897)
• Portrett av E. P. Nesterova (Е. П. Нестерова) (1905)
• Det hellige Russland (Святая Русь) (1906)
• Høstlandskap (1906)
• Filosofene (Философы) (1917)
• Portrett av Ivan Pavlov (1935)