Hopp til innhold

Kranksett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Krank»)
Et Shimano 105-kranksett med to klinger (krankdrev) på en landevegssykkel
Et Shimano Deore høyre kranksett med krankarm, spindel (spider), tre klinger (krankdrev) og kjedebeskytter
Beltedrevet kranksett på en Trek District

Et kranksett er en komponent i sykkeldrivverk som konverterer den frem- og tilbakegående bevegelsen til syklistens ben til rotasjonsbevegelse, som brukes for å drive et kjede eller belte, og som igjen driver sykkelens hjul.

Kranksettet består av en krankarm på høyre og en på venstre side, og ett eller flere krankdrev (også kalt klinge, krankring).

Andre deler som kranksettet virker mot, men som vanligvis ikke blir omfattet av begrepet kranksett, er pedalene (kontaktpunkt mot rytteren), kranklageret (kontaktpunkt mot sykkelrammen), og kjeden eller reimen (kontaktpunkt mot kransen eller drevet bak).

Krankarmer

[rediger | rediger kilde]

De to krankarmene, en på hver side, er vanligvis montert 180 grader fra hverandre. Senter av krankarmene er festet til kranklageret, som igjen er festet til krankhuset i rammen. Ytterst på krankarmene festes pedalene, og krankarmene utgjør sammen med pedalene sykkelens «veivarmer».

En venstre krankarm festet med kilebolt (engelsk: cotter)

Lengden på krankarmene kan variere for å passe med rytterens beinlengde eller ulike typer sykling. Den måles fra senter av pedalspindelen til senter av kranklageret eller -akslingen. Sykkelprodusentene fører vanligvis kranklengder for voksne fra 165 mm til 180 mm i 2.5 mm steg, men 170 mm er den vanligste størrelsen. Det finnes flere forskjellige formler for å beregne passende kranklengde for forskjellige ryttere. Få vitenskapelige studier har grundig undersøkt effekten av kranklengde på ytelse, og studienes resultater har vært blandede. Syklister er vanligvis mer effektive med kranklengder som de har hatt en tilpasningsperiode med. Historisk har noen valgt kortere krankarmer til baneløp, og lengre til for eksempel temporitt og terrengsykling. Sittestilling og derved beinas vinkel kan også være en faktor som virker inn på hva som er teoretisk optimal kranklengde.

Materialer

[rediger | rediger kilde]

Krankarmene kan være konstruert av en aluminiumslegering, titan, karbonfiber, kromolystål eller billigere stål.

Festemetoder

[rediger | rediger kilde]
Feste til kranklageret
[rediger | rediger kilde]
En krankarm i ett stykke ("Ashtabula"[1]) sett fra høyre side

Det finnes en rekke metoder for å feste krankarmene til krankspindelen (eller -akslingen).

  • Kilebolt, eldre festemetode hvor det brukes en kileformet splint for å feste armen til spindelen.
  • Firkantet konisk spindel, herunder to typer.[2] Begge har 2-graders avsmalning, men ISO-firkantspindel (Campagnolo) har lengre lengde og smalere konisk ende, mens JIS-firkantspindel (Shimano) har kortere lengde og tykkere konisk ende. Mange deler laget av europeiske produsenter er i henhold til den internasjonale standarden, mens mange asiatiske produsenter bruker den japanske standarden.[3] Firkantspindlene kan også være orientert på to måter, enten horisontal firkant eller diamant. Hullet i krankarmen har ofte 22 mm gjenger for krankarmavdrager.[4]
  • Krankspindel med kilespor (splined), herunder to utbredte; ISIS-standarden som er støttet av flere selskaper, og Shimano sin Octalink (to former, en for landeveg og XTR og en for terreng og Deore), samt mange andre mindre vanlige (Truativ, DMR, 48-splintet spindler til BMX, etthjulinger og fastnav).

Armene presses på plass og holdes på plass med en bolt mot spindelen for å hindre at de vrir seg løs og frettes (slitasje grunnet små bevegelser mellom delene slik at de spiser hverandre opp).[5] Hodet på bolten er plansenket nedi krankarmen, og armen er også gjenget (ofte 22 mm) for bruk av krankarmavdrager til demontering. Ofte dekkes skruen over med et støvdeksel.

På noen nyere systemer henger krankakslingen sammen med en eller begge av krankarmene, og kranklageret er en separat del fra krankakslingen. Kranklageret monteres da «utenfor» rammen før akslingen tres gjennom ved montering. Dette gjør det mulig å ha en hul krankaksling med større diameter sammenlignet med det som er mulig med kranklagre inni rammen, og gir redusert masse og økt stivhet.

Den venstre armen glir på et kilespor og strammes med en eller flere klemmebolter (Shimano) eller presses på et kilespor av en bolt på bunnbrakettspindelen (Race Face).

  • Shimanos Hollowtech II-krank har akslingen som en permanent del av høyre krankarm.
  • Race Face har akslingen som en del av venstre krankarm.
  • Campagnolo Ultra-Torque har to halvakslinger som møtes i midten av kranklageret via en hirthkobling og en bolt.[6]
  • I 2010-årene introduserte flere selskaper mange ulike proprietære og åpne standarder for kranklagre som var presset i stedet for skrudd inn i krankhuset (for eksempel Cannondale BB30, åpen standard introdusert i 2000). Disse krever egne rammer, og har vist seg utfordrende ved vedlikehold. Dette har resultert i konverteringssett for å kunne bruke gjengede kranklagre i ugjengede rammer. Se oversikt i artikkelen om kranklager for mer informasjon.
  • Mange barnesykler og eldre eller rimeligere sykler har krankarm i ett stykke ("Ashtabula"[1]) der de to sveivene og krankspindelen er smidd som ett stykke stål.
Delbart kranksett med hirthkobling
Feste til pedalene
[rediger | rediger kilde]
Knekt krankarm av aluminium. Lyst: sprøtt brudd. Mørkt: tretthetsbrudd.

Krankarmer har et gjenget hull for å feste pedaler via pedalspindler. Gjengene for pedalene er vanligvis 9/16"-20 TPI, en gjengetype som kun brukes til pedalspindler. Noen barnepedaler har i stedet 1/2" hull.

Pedalene har vanlige gjenger på høyre side, og linksgjenger på venstre side for å hindre at pedalene skal skru seg ut når man sykler på grunn av en effekt som kalles presesjon.

Pedalspindler er laget av hardt stål, og vil gradvis frette og erodere krankarmen der de to møtes. Dette kan til slutt føre til at krankarmen blir ødelagt i pedaløyet.

På eldre kranksett var spindelen (spider-en, altså det flerarmede stykket som forbinder krankdrevet til krankakslingen) en separat del fra krankarmen. De fleste moderne kranksett har krankarmer med integrert spindel på drivsiden. Noen produsenter (Middleburn, TA og Surly) lager kranksett med avtagbare spindler, som muliggjør et større spenn i drevstørelse ved å bruke passende spindel.

Spindler har i dag vanligvis 4 eller 5 armer, men det har vært modeller med 3 og så mange som 10 armer, og 6 armer har tidligere vært populært.[7]

Boltsirkel

[rediger | rediger kilde]
En kjederingmutter og -bolt. De fås i mange ulike lengder for å feste klinger til krankens spindel. Noen har spor for sekskantnøkkel i både skruen og mutteren, mens andre (som avbildet) kan ha flatt spor.

Mange moderne sykler har avtagbare kjederinger slik at de kan byttes når de blir slitt eller dersom man vil endre girforholdet.

Hullene på spindelarmene for å feste en kjedering fås i en rekke boltsirkler. De fleste moderne kranksett med to krankdrev bruker enten 110 mm eller 130 mm boltsirkel.

Andre eksempler på vanlige boltsirkler er:

gammel 1-klinge
151 mm
gammel 2-klinge
144 mm
1-klinge
130, 135 eller 144 mm
landeveg 2-klinge
130 mm (Shimano og andre), 135 (Campagnolo) eller 122 (andre)
landeveg 3-klinge
130/74 mm (Shimano og andre) eller 135/74 mm (Campagnolo)
sykkelkross/kompakt/touring 2-klinge
110 mm eller (Campagnolo carbon 4×110/1×113 mm)
terrengsykkel (5-arms)/kompakt/touring 3-klinge
110/74 mm
terrengsykkel (4-arms)
104/64 mm
terrengsykkel (5-arms kompakt)
94/58 mm
enkel, dobbel eller trippel (3-arms)
70 mm (René Herse/Compass Bicycles)
Et brukt Shimano-krankdrev, demontert fra høyre krankarm

Et krankdrev, også kalt kjedering eller klinge, drar i kjedet for å overføre pedalkraften til bakhjulet.

Klingestørrelser

[rediger | rediger kilde]

Klinger kan variere i størrelse fra 20 tenner til så mye som 60.

De fås i flere nominelle bredder:

  • 4.76 mm (3/16") for eldre sykler
  • 3.18 mm (1/8") for banesykler, BMX, 1-delte og 3-delte sykler
  • 2.38 mm (3/32") for landevegs-, hybrid- og terrengsykler, 1-delte, 5-, 6-, 7- og 8-delte sykler med frikrans eller kassetter
  • 1.98 mm (5/64") for alle sykler med 9- eller 10-delte kassetter

Dersom man skal bytte kjedering må den ha samme boltsirkel som spindelen.

Klingematerialer

[rediger | rediger kilde]

Klinger er laget av stål, aluminiumslegering, titan eller karbonfiber.

Konstruksjon

[rediger | rediger kilde]

Rimeligere kranksett kan ha kjederingene sveiset eller naglet direkte til veivarmen eller spindelen. På dyrere sett er gjerne kjederingene boltet slik at de kan byttes ut hvis når de blir slitt eller skadet eller dersom man ønsker en annen giring.

Kranksett med frihjul

[rediger | rediger kilde]

En frikrank er et kranksett med skrallemekanisme slik at man kan trille uten at pedalene går rundt. I dette tilfellet kan kjeden fortsette å rotere med bakhjulet når rytteren slutter å tråkke. Et formål med en slik løsning kan være å aktuere girskifte på et kjedegir mens man triller uten at man trenger å tråkke. Shimano sitt utgåtte Front Freewheeling er et eksempel på en slik løsning.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «One-piece ("Ashtabula") Cranks». www.sheldonbrown.com. Besøkt 29. mai 2023. 
  2. ^ «Sheldon Brown: Square Taper Bottom Bracket Interchangeability». Besøkt 28. august 2008. 
  3. ^ Veloorange (7. juni 2016). «Bottom Bracket Basics Revisited». The Velo ORANGE Blog. Besøkt 31. mai 2023. 
  4. ^ Remove A Square Tapered Crank
  5. ^ «Fretting damage in Bicycle Mechanics». Besøkt 28. august 2008. 
  6. ^ «Campagnolo Ultra-Torque Crankset». Arkivert fra originalen 4. januar 2007. Besøkt 14. desember 2006. 
  7. ^ «Bike Works NYC Chainring Archive». Besøkt 16. januar 2007.