Konspirasjonsteorier rundt månelandingene

Konspirasjonsteorier rundt månelandingene er påstander om at noen eller alle elementene av Apollo-programmets månelandinger var forfalsket av NASA og i noen tilfeller medlemmer av andre organisasjoner. Disse teoriene er varierte og kompliserte, men de fleste inneholder disse punktene:

• Apollo-astronautene landet ikke på månen.
• NASA og andre involverte lurte allmennheten til å tro at landingen skjedde ved at bevisene ble fremstilte, ødelagte eller tuklet med. Bevisene inkluderer fotografier, avstandsmålinger, overføringer og bergprøver.
• NASA og andre har deltatt aktivt i konspirasjonen helt frem til i dag.

En lang rekke kilder har publisert bevis mot konspirasjonen^[1] og en meningsmåling fra 1999 viste at 89 % av innbyggerne i USA trodde at landingen faktisk fant sted. Bare seks prosent mente at landingen ikke fant sted, mens fem prosent var usikre.^[2][3]

Grafikkortprodusenten Nvidia har rekonstruert månelandingsscenen i en fysisk korrekt 3D-modell. Resultatet stemmer overens med fotografiene fra Apollo 11-ferden, hva som tyder på at bildene fra 1969 er autentiske.^[4][5]

Det har vært mange ulike og avanserte teorier om at månelandingene aldri fant sted. Ingen av disse teoriene forteller en fullstendig historie, men de peker snarere på gam eller inkonsekvenser i historien.

1. Komplett forfalsking – teorien om at månelandingen var forfalsket fra start til mål. Den hevder at teknologien som ble brukt var for mangelfull til å kunne sende en mann til månen. Dessuten blir det hevdet at Van Allen-beltene, solstorm, solvind, koronamasse-utbrudd og kosmisk stråling gjorde en slik reise umulig.^[6]
2. Delvis forfalskning / ubemannede landinger – Bart Sibrel mente at mannskapet på Apollo 11 og senere astronauter hadde forfalsket kretsløpet rundt månen. Dessuten mente han at de aldri gikk ned på overflaten, men at det snarere var bildemanipulering og at de aldri kom mer enn en halv runde rundt månen. Denne teorien blir støtte av de som innrømmer at det finnes retroreflektorer og andre synlige menneskeskapte objekter på månen. Den briske utgiveren Marcus Allen representerte den andre teorien da han sa: «I would be the first to accept what telescope images of the landing site find as powerful evidence that something was placed on the Moon by man.» Han mente også at fotografi av landingsfartøyet ikke var bevis for at menneske faktisk hadde vært på månen. «Getting to the Moon really isn't much of a problem – the Russians did that in 1959, the big problem is getting people there.» Teoriene hans inkluderer blant annet at NASA sendte roboter i stedet for mennesker siden strålingsnivået i verdensrommet var dødelig for mennesker. En annen variant av teorien går ut på at NASA aldri kom seg igjen etter Apollo 1-brannen, og alle de tidlige Apollo-oppdragene ble forfalsket. Videre blir det hevdet at Apollo 14 eller 15 var den første genuine landingen.^[7]
3. Bemannede landinger med dekkhistorier
   • William Brian hevdet at astronautene kan ha brukt en hemmelig vektløsinnretning avledet fra teknologi funnet på et pågrepet utenomjordisk romskip, men at NASA ble tvunget til å dekke over disse og andre faktum relatert til gravitasjonen og at det var atmosfære på månen.^[8]
   • Andre teorier inneholder også det faktum at astronautene faktisk landet på månen, men at de dekte til det de fant, enten det var avvik ved gravitasjonen, utenomjordiske legemer eller møte med utenomjordiske vesen..^[9] Philippe Lheureux hevdet i Lumières sur la Lune (Lights on the Moon) at astronautene landet på månen, men at NASA publiserte falske bilder for å hindre at andre nasjoner kunne dra nytte av den vitenskapelige informasjonen i de ekte fotografiene.^[10]
4. Månelandingene fant sted, men bildene var forfalsket – Andre tror at menneskene faktisk landet på månen, men at bildene var av så lav kvalitet at de nærmest var ubrukelige. For å rettferdiggjøre alle pengene som ble brukt på prosjektet manipulerte NASA fotografiene og filmene slik at bevisene skulle virke tydeligere.