Kita Abashidze
Kita Abashidze | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 28. jan. 1870![]() Lesa (Ozurget Uyezd, Guvernementet Kutaisi) | ||
Død | 30. nov. 1917![]() Tbilisi | ||
Beskjeftigelse | Journalist, litteraturkritiker ![]() | ||
Utdannet ved | Kutaisi classical gymnasium Faculty of Economics and Law of ONU named after I. I. Mechnikov Universitetet i Paris, Sorbonne | ||
Ektefelle | Q65285849 | ||
Parti | Georgian Socialist-Federalist Revolutionary Party | ||
Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
Gravlagt | Didube Pantheon | ||
Medlem av | Grand Orient of Russia’s Peoples Society for the Spreading of Literacy Among Georgians | ||
Prins Kita (Ivane) Abashidze (georgisk კიტა აბაშიძე), født 1870, død 1917) var en georgisk litteraturkritiker, journalist og politiker.
Abashidze var født inn i en adelig familie i regionen Guria. Etter å ha fullført ved Kutaisi Klassiske Gymnasium i 1889, tok han fag i filosofi og kunstteori i Paris, samt studerte jus ved Odessa universitet. På slutten av 1890-tallet arbeidet Abashidze for Tbilisis kontrollkomité, og som mekler i Racha og Tsjiatura i det vestlige Georgia. Fra 1893 av var Abashidze engasjert i journalistikk, hvor han jevnlig skrev litteraturkritikk for georgisk presse. Hans estetikk og syn på samtidens verdenslitteratur, samt georgisk litteratur, ble formet under innflytelse av georgiske intellektuelle på 1860-tallet, samt den franske litteraturkritikeren Ferdinand Brunetière.
Tidlig i 1900-årene var Abashidze engasjert i ledelsen av Chiaturas mangan-industri, og senere ledet han et manganindustriråd. Han sluttet seg også til Georgias sosial-føderale parti, og ble et av partiets ledere. Etter Det russiske keiserdømmets fall i februarrevolusjonen 1917, ble Abashidze utnevnt til kommissær for utdanning innenfor Ozakom, som var en regional administrasjon, som eneste georgiske medlem i komitéen.[1] I mars 1917 ble han erstattet av sosialdemokraten Akaki Chkhenkeli.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Lang, David Marshall (1962), A Modern History of Georgia, p. 193. London: Weidenfeld and Nicolson.
- ^ Jones, Stephen F. (2005), Socialism in Georgian Colors: The European Road to Social Democracy, 1883-1917, p. 247. Harvard University Press, ISBN 0-674-01902-4.