Hopp til innhold

AK-47

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Kalashnikov»)
Automat Kalasjnikova 1947
AK-47 med type 1 glidekasse
Basisdata
OpphavslandSovjetunionens flagg Sovjetunionen
TypeAutomatgevær
Produsent(er)IZH
Innført1947
Bruker(e)Warszawa-pakten, tidligere sovjetstater, Kina og mange andre
Tekniske data
Kamring7,62 x 39 mm
MekanismeGassdrevet
Skuddtakt600 skudd/min
Vekt3.5
Vekt, ladd4,3 kg
Lengde870
Magasinkapasitet30
SiktemidlerJusterbart korn og skur

Automat Kalasjnikova 1947 (russisk: Автомат Калашникова-47, norsk: Automat Kalasjnikov 1947), kjent under forkortelsen AK-47, er et automatgevær med flerskuddsfunksjon i 7,62 × 39 mm kaliber utviklet i 1947 av Mikhail Kalasjnikov og produsert av IZH. Den var mye brukt i Sovjetunionens militære styrker fra 1950-årene til 1970-årene.

Designet og filosofien bak AK-47 var preget av de sovjetiske styrkenes erfaringer fra andre verdenskrig. De fant ut at de fleste kamper ble utkjempet på rundt 300 meters avstand, derfor var det ikke behov for de langt mer nøyaktige og treffsikre sylinderlås og selvladende riflene (slik som Mosin Nagant og SVT-40).[1] Man hadde heller behov for en rifle som var konstruert for å være treffsikker rundt denne avstanden, derfor er ikke AK-47 og flere av dens etterkommere kjent for å være særlig treffsikre over 500 meter.

AK-47 og dens etterkommere har blitt produsert i større antall enn noe annet automatgevær, og er fremdeles i produksjon.[2] AK-47 er avbildet i Mosambiks flagg.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunnen for designet

[rediger | rediger kilde]

Under andre verdenskrig hadde Tyskland utviklet konseptet automatgevær. Dette var grunnet i at de fleste trefninger i moderne krigføring skjedde på ganske nært hold, på rekkevidder under 100 meter. Datidens geværkalibre hadde forholdsvis lang rekkevidde, hvilket ble vurdert som unødvendig. Man søkte da å finne en kombinasjon av våpen og kaliber som ville gi fordelene til maskinpistolen (stor magasinkapasitet og helautomatisk ild) med en middels kraftig geværpatron som ville være effektiv til 300 meter. For å redusere produksjonskostnadene tok man en 8 mm Mauser-patron og kortet den ned til 33 mm samt en lettere kule.

Resultatet ble Sturmgewehr 44 (StG44). Det var ikke det første geværet av denne typen som ble laget, men det første som ble satt i tjeneste i stort nok antall til at man kunne trekke noen erfaringer av bruken. På Østfronten var våpenet i utstrakt bruk mot slutten av krigen og påvirket dermed den sovjetiske doktrinen etter krigen.

Mikhail Kalasjnikov begynte å konstruere våpen mens han lå på sykehuset etter å ha blitt såret under sovjeternes gjenerobring av Bryansk. Han var blitt informert om at et nytt våpen trengtes for 7,62×41 mm-patronen utviklet av Elisarov og Semin i 1943. Sudajevs PPSh43 maskinpistol ble den foretrukne, og Kalasjnikov redesignet våpenet sitt etter å ha undersøkt en tysk StG44 i 1946. Kalasjnikov ble så satt til å lede et designteam, muligens like mye på grunn av hans propagandaverdi som krigshelt som for hans tekniske kvalifikasjoner. Slikt hadde skjedd flere ganger i andre sovjetiske industriforetak.

Konseptet

[rediger | rediger kilde]

Kalasjnikov selv benektet at geværet hans var en kopi av det tyske geværet, men teknisk sett viser det påvirkninger fra mange hold. Punkter som understøtter Kalasjnikovs påstand, er at en AK-47 ligner mer på amerikanske M1 Garand enn på tyske våpen. Doble låseklakker, utløsbart glidespor og avtrekksmekanisme har mye til felles med det amerikanske patentet.[3] Bortsett fra disse elementene har AK-47 lånt konseptet med lett kaliber, betjeningshendler, gassystemet og produksjonsmetoder fra StG44.[4] Sikringsmekanismen er svært lik John Brownings Remington Model 8.[5]

Det som var nytt med AK-47, var måten alle konseptene ble forent på, og hvordan det ble tilpasset masseproduksjon. Man tok det beste fra M1 Garand og det beste fra StG44 og produserte det med den beste prosessen som var tilgjengelig i Sovjetunionen på den tiden.

Utvikling av glidekassen

[rediger | rediger kilde]
Type 3 AK-47 med forgjengeren SKS
AKS-47 med en Type 4B glidekasse (øverst) sammen med en Type 2A

Da produksjonen ble satt i gang, støtte man på mange problemer. De første produksjonsmodellene hadde glidekasse av stanset stål. Det var problemer med å sveise inn styreskinnene og utkasterskinnene, noe som førte til mye vrak i produksjonen.[6] I stedet for å avbryte produksjonen ble en tyngre, maskinert glidekasse satt inn i stedet for den stansede.[7] Dette var en mer kostbar prosess, men det gjorde at man kunne ta i bruk verktøymaskiner fra produksjonen av det tidligere Mosin-Nagant-geværet, som også hadde en maskinert glidekasse. Delvis på grunn av dette var ikke Sovjetunionen i stand til å ta i bruk det nye geværet i stor skala før i 1956. I mellomtiden fortsatte produksjonen av mellomløsningen SKS.[7]

Da produksjonsproblemene var løst, kom en modifisert variant, kalt AKM (M for modernisert, eller oppgradert, på russisk: Автомат Калашникова модернизированный) i 1959.[8] Denne modellen hadde en stanset glidekasse og en skråstilt rekyldemper på enden av løpet. I tillegg ble en ekstra sikring satt på hanen for å hindre at våpenet fyrte uten at sluttstykket var fullstendig låst under rask eller automatisk ild.[9] Dette kalles noen ganger «skuddtaktbegrenseren», da den også reduserer skuddtakten noe under automatisk ild. AKM var også lettere enn forgjengeren, med en vekt på omtrent 2/3 av denne.[8]

Både lisensproduksjon og uautoriserte kopier av Kalashnikov-våpen produsert utenlands var som regel bygget på AKM, delvis på grunn av den enklere produksjonsprosessen. Dette er den varianten som oftest observeres, da den er produsert i overlegent størst antall. Alle geværer basert på Kalasjnikovs design kalles ofte AK-47 i Vesten, men dette er bare riktig da det refereres til geværer basert på Type 3 glidekasse.[10] I tidligere østblokkland kalles den ofte bare «Kalasjnikov». Fotografiet på høyre side illustrerer forskjellen mellom maskinert Type 2-glidekasse og stanset Type 4-glidekasse. Man kan også se bruken av nagler i stedet for sveising på den stansede låskassa, og en liten grop over magasinbrønnen. Denne stabiliserer konstruksjonen.

I 1978 begynte Sovjetunionen å bytte ut sine AK-47 og AKM med en nyere utgave, kalt AK-74. Dette nye geværet og patronen hadde så vidt begynt å bli eksportert ut av Sovjetunionen da unionen kollapset, noe som satte ned produksjonstakten for dette og andre håndvåpen.

Type glidekasse Beskrivelse
Type 1A/B Original stanset glidekasse for AK-47. -1B er modifisert for foldbar kolbe (med et stort hull på hver side). Dette navnemønsteret er brukt på alle typer.
Type 2A/B Frest ut av smidd stål
Type 3A/B Endelig versjon av den maskinerte (freste) glidekassen, laget av stål. Den vanligste versjonen med maskinert glidekasse.
Type 4A/B Stanset AKM-glidekasse. Den mest brukte konstruksjonen.

Egenskaper

[rediger | rediger kilde]

AK-47 er enkel, billig å produsere og lettvint å pusse og vedlikeholde. Dens robusthet og pålitelighet er legendarisk.[11][12][13] Det store gasstempelet, store toleranser mellom bevegelige deler og koniske patronform gjør at den tåler store mengder skitt og støv uten feilfunksjoner (klikk). Påliteligheten går på bekostning av presisjonen, da større toleranser gjør at mekanisk presisjon er lavere enn hos mer presise skytevåpen. Den er skapt i henhold til sovjetisk infanteridoktrine, som på den tiden la vekt på rettet ild i stort volum, ikke presisjonsskyting på langt hold.

Skursiktet bak er justerbart i intervaller på hundre meter. Kornet framme er justerbart i høyde i felten. Sidejustering gjøres av børsemaker før geværet sendes ut. Innstillingen av siktet gjør at kula treffer noen få cm over eller under siktepunktet ut til rundt 250 meter. Dette gjør det lettvint å skyte på kort hold. Lengre sikteinnstillinger er beregnet for støtteild på lengre hold. Disse innstillingene tilsvarer de på tidligere Mosin-Nagant og SKS-geværer, noe som gjorde overgang til og trening på de nye våpnene lettere.

Løpet, kammeret, stempelet og gassylinderen er som regel forkrommet. Dette øker levetiden på disse komponentene, da de blir mer motstandsdyktige mot korrosjon og slitasje. Militær ammunisjon på 1900-tallet inneholdt også korrosivet knallkvikksølv i tennhetten, noe som krevde hyppig pussing for å forebygge skader. Forkromming av deler av skytevåpen har etter hvert blitt vanlig på mange moderne militære våpen også.[14]

Virkemåte

[rediger | rediger kilde]

Bruken av våpenet er svært enkel: Et ladd magasin settes i, sikringsfløyen slås ned til nedre stilling, ladearmen trekkes tilbake og slippes frem. Våpenet er nå ladd og avsikret, og press på avtrekkeren vil fyre av patronen i kammeret. I denne stillingen avfyrer våpenet et skudd per trekk i avtrekkeren. Hvis sikringsfløyen flyttes opp til midtre stilling, avfyrer våpenet en byge med skudd inntil avtrekkere slippes.

Når kula beveger seg nedover løpet, blir noe av kruttgassene ledet opp i gassylinderen, hvor de presser stempelet bakover. Stempelet beveger så sluttstykkebæreren bakover, og med denne følger sluttstykket. Sluttstykket kaster patronhylsen ut av kammeret, og går tilbake og klemmer sammen rekylfjæra. Fjæra skyver hele mekanismen framover igjen, og sluttstykket tar med seg en patron fra magasinet og skyver den inn i kammeret.[15]

Demontering

[rediger | rediger kilde]

For å demontere våpenet fjernes først magasinet ved å trykke frem magasinhendelen, som er foran avtrekkeren, mens man fører magasinet ned og frem. Ladearmen trekkes så tilbake til bakre stilling, og kammeret undersøkes for å forvisse seg om at det ikke inneholder en patron. Ladearmen slippes fram igjen, og en knapp bak på glidekassedekselet skyves inn og dekselet løftes opp. Rekylfjæren skyves fram og løftes opp, og tas ut av sluttstykkebæreren og løftes ut av låskassa. Sluttstykkebæreren tas så helt tilbake og løftes ut. Sluttstykket tas ut ved å skyve det i bakre stilling på sluttstykkebæreren, hvor det roteres før det løftes framover og ut. Våpenet pusses så, med spesiell vekt på løpet, sluttstykkets framre del og gasstempelet, før det oljes lett og settes sammen igjen.[16]

Ballistikk

[rediger | rediger kilde]

En standard AK-47 eller AKM bruker en 7,62×39 mm patron med en utgangshastighet på 710 m/s. Munningsenergien er 1990 joule. Lengden på patronhylsen er 38,6 mm og vekten er 18,21 gram. Prosjektilvekten er vanligvis 8 gram. Maksimal praktisk rekkevidde ligger på rundt 300 meter.

Ulovlig handel

[rediger | rediger kilde]

Rundt i verden er AK-47 med varianter sterkt representert blant den mengden med våpen som smugles og selges til både nasjonale og private aktører, lovlige og kriminelle, på et lite regulert marked. Dette markedet skaffer til veie billige våpen i store mengder til et stort antall konflikter. I noen land hvor de har hatt krig eller fremdeles er i krig er prisen på AK-varianter svært lav. I for eksempel Somalia, Mosambik, Kongo og Etiopia ligger prisene på mellom 30 og 125 amerikanske dollar (2006).[17]

Spor i kulturen

[rediger | rediger kilde]
Mosambiks riksvåpen med korslagt AK-47 og harv

Under den kalde krigen leverte Sovjetunionen, Kina og USA våpen og opplæring til et stort antall allierte og opprørsbevegelser for å fremme sine interesser. I perioder leverte Sovjetunionen og Kina AK-er til pro-kommunistiske grupper slik som FSLN i Nicaragua og Viet Cong i Vietnam. AK-47 var til slutt i bruk i 55 forskjellige nasjonale militærvesen.[18]

Utbredelsen vises av mer enn kun tall. AK-47 er med i både flagget og våpenskjoldet til Mosambik, og i flagget til Hizbollah.

I amerikanske filmer bruker ofte terrorister og gjengmedlemmer AK-47, og moderne videospill og musikkvideoer viser våpenet. Leketøysfabrikanter og leverandører til airsoft-hobbyen lager etterligninger av AK-47, og alt i alt er det et av de lettest gjenkjennelige våpnene i dagens verden.

I Ural eksisterer det museum tilegnet Mikhail Kalasjnikov og hans design.[19] I Russland selges det også forskjellige AK-47 souvenirer, blant annet en vodka i flasker formet som våpenet.[20]

Varianter

[rediger | rediger kilde]

Kalashnikov-varianter inkluderer:

AK-47 1948–51, 7,62 × 39 mm
Den tidligste, nå sjeldne modellen med Type 1 stanset glidekasse.
AK-47 1952, 7,62 × 39 mm
Har frest glidekasse og kolbe og forskjefte av tre. Løpet og kammeret er forkrommet for å motstå korrosjon. Vekt 4,2 kg.
AKS-47
Med en foldbar kolbe av samme type som på den tyske MP40, for bruk i BMP-1 stormpanservogn.
RPK, 7,62 × 39 mm
Lett maskingevær med lengre løp og tofot.
AKM, 7,62 × 39 mm
En forenklet, lettere versjon av AK-47. Type 4 glidekasse av stanset og naglet stålplate. En skråstilt rekylbrems. Vekt 3,61 kg på grunn av lettere glidekasse.
AKMS, 7,62 × 39 mm
En versjon av AKM med foldbar kolbe for fallskjermstyrker. Kolben kan være enten side- eller underfolder.
AKMSU, 7,62 × 39 mm
Forkortet utgave av AKM med foldbar kolbe for bruk av fallskjermstyrker. Kolben foldes under og løpet er 35 cm langt.
AK-74 series, 5,45 x 39 mm
Se hovedartikkelen om denne.
AK-101-serien
Automatgevær bygd for eksportmarkedet. Benytter standard 5,56 × 45 mm NATO ammunisjon.
AK-103-serien
Moderne russiskbygd versjon av AKM. Benytter 7,62 × 39 mm. Kombinerer AKM og AK-74M med bruk av plast.
AK-107/108-serien
Varianter av AK-101/AK-74M serien. Forskjellen er at disse benytter BARS-systemet, basert på AL-7
AK-200-serien
Oppdatert versjon med foldbar kolbe, monteringsskinner og 60-skudds magasin. Skal testes ut under 2011.

I 1978 begynte Sovjetunionen å bytte ut sine AKM-er med AK-74. Dette nye våpenet hadde så vidt begynt å bli eksportert da Sovjetunionen brøt sammen, noe som la en demper på produksjonstakten.

Produksjon utenfor Russland

[rediger | rediger kilde]
Rumensk AIM-variant av AKM. Type 4A låskase
Polsk KbK AK/PMK med Type 3A glidekasse
Polsk Kbk AKS/PKMS med Type 3B glidekasse
Polsk Kbk Ak PNG60 variant, med granatkaster og spesielt magasin for å bruke granatkasteren. Type 3A glidekasse

Kun militære varianter. Hvis navnet ikke er en lenke så er navnet eneste forskjellen, og alle funksjoner og egenskaper er like de sovjetiske modellene (i parentes). Oppsummering av Poyers The AK-47 and AK-74 Kalashnikov Rifles and Their Variations.

Land Variant(er)
Albania Ukjent.
Bulgaria AKK (Type 3 AK-47), AKKS (Type 3 med sidefoldende kolbe)
AKKMS (AKMS) AKKN-47 (feste for NPSU nattsikte)
AK-47M1 (Type 3 med svart plaststokk)
AK-47MA1/AR-M1 (samme som M1, men i 5,56 mm Nato)
AKS-47M1 (AKMS i 5,56 mm NATO), AKS-47MA1 (tilsvarende AKS-47M1, men halvautomatisk)
AKS-47S (AK-47M1, kort utgave, med østtysk foldbar kolbe og lasersikte)
AKS-47UF (kort versjon av -M1, russiske foldbar kolbe), AR-SF (samme som -47UF, men i 5,56 mm Nato)
AKS-93SM6 (tilsvarende -47M1, kan ikke påmonteres granatkaster)
RKKS, AKT-47 (treningsvåpen i .22)
Øst-Tyskland MPi-K (AK-47), MPi-KS (AKS), MPi-KM (AKM), MPi-KMS72 (AKMS);
Egypt AK-47, MISR 7.62 (AKM), Maadi
Ungarn AKM-63, AMD-65, AMD-65M, NGM 5.56
Irak Tabuk (M70B1 og M70AB2)
Tabuk skarpskyttergevær (M70B1 med 60 cm løp, kikkertsikte, forskjellig kolbe)
Burma MA1, MA4 (kinesiske varianter i Nato-kalibre)
Nord-Korea Type 58A (Type 3 AK-47), Type 58B (foldbar kolbe av stanset metall), Type 68A (AKM-47) Type 68B (AKMS)
Kina Type 56 gevær (ikke karabin), Type 81, Type 87)
Polen Kbk AK/PMK (AK-47), Kbk AKS/PKMS (AKS), Kbk Ak PNG60, Kbk AKM/PMKM (AKM), KbK AKMS/PMKMS), WZ-88 "Szkop" (AK-74 med sidefoldbar kolbe)
Romania AI (AK-47), AIS (AKS), AIM, AIMS (AKM, AKMS), AIR
Jugoslavia M70, M70A, M70AB2 M64 (AK-47 med lengre løp), M64A (granatkaster)

M64B (M70 med foldbar kolbe)

Andre varianter har vært i produksjon gjennom tidene, men listen over viser de største produsentene og variantene. En oppdatert AKM produseres fremdeles i Russland.

Andre geværer har også vært utviklet med utgangspunkt i AK-47. Eksempler inkluderer finske Valmet 62/76, israelske Galil, indiske INSAS og den jugoslaviske Zastava M76 og M77/82.

Lisenser

[rediger | rediger kilde]

Russland har gjentatte ganger hevdet at de fleste av disse produsentene produserer våpnene uten ordentlig lisens fra IZH.[21][22] IZH-fabrikken søkte om og fikk innvilget en patent i 1999, noe som i teorien blokkerer andre fra å produsere våpnene.[10][18]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Rottman, G.L. (2007). Soviet rifleman, 1941-45. Oxford: Osprey. s. 17. ISBN 978-1846031274. 
  2. ^ Ibid.
  3. ^ AK-74.net
  4. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. mai 2006. Besøkt 26. september 2006. 
  5. ^ Remington.com Arkivert 15. oktober 2006 hos Wayback Machine.
  6. ^ Poyer, 8
  7. ^ a b Poyer, 9
  8. ^ a b Ezell, 36
  9. ^ Poyer, 11
  10. ^ a b Poyer, 2
  11. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. mars 2007. Besøkt 26. juni 2009. 
  12. ^ http://kalashnikov.guns.ru/wwwboard/board4/messages/2114.html
  13. ^ http://www.booktrail.com/Video_Shooting/AKS,%20AK-47%20&%20MAK-90%20Type%20Armorer's%20Course.asp
  14. ^ "Chrome-lined or non chrome-lined barrel?" Internet, available from http://www.thehighroad.org/archive/index.php/t-6372.html. Accessed 07/19/2006
  15. ^ Department of the Army. Operators Manual for AK-47 Assault Rifle. 203d Military Intelligence Battalion
  16. ^ Ibid
  17. ^ "The AK-47: The World's Favourite Killing Machine." Arkivert 9. januar 2008 hos Wayback Machine. ControlArms Briefing Note, accessed 07/28/2006.
  18. ^ a b Gorshkov, Nikolai.
  19. ^ Chivers, C.J. "AK-47 Museum: Homage to the Gun That Won the East". The New York Times, 18 February 2007
  20. ^ «Russianvodka.com.au The AK-47 vodka bottle». Arkivert fra originalen 27. februar 2015. Besøkt 11. september 2015. 
  21. ^ "Восточная Европа захватила рынок продаж автоматов Калашникова". Lenta.Ru. Internet, tilgjengelig fra http://www.lenta.ru/news/2006/06/13/rifles/. Lest 07/19/2006.
  22. ^ "'Ижмаш' подсчитал контрафактные автоматы Калашникова". Lenta.Ru. Internet, tilgjengelig fra http://lenta.ru/news/2006/04/15/fake. Lest07/19/2006.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Ezell, Edward Clinton (1986). The AK-47 Story: Evolution of the Kalashnikov Weapons. Mechanicsburg, PA: Stackpole Books. ISBN 0-8117-0916-7. 
  • Poyer, Joe (2004). The AK-47 and AK-74 Kalashnikov Rifles and Their Variations (Paperback). Tustin, CA: North Cape Publications. ISBN 1-882391-33-0. 
  • Ezell, Edward Clinton; R. Blake Stevens (2001). Kalashnikov: The Arms and the Man. Cobourg, ON: Collector Grade Publications. ISBN 0-88935-267-4. 
  • Guinness World Records 2005. 2004. ISBN 1-892051-22-2. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Manualer

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=AK-47&oldid=24789960»