Ioannis Kapodistrias

Ioannis Kapodistrias
Født		10. feb. 1776[1] Korfu[2][3][1][4]
Død		27. sep. 1831[5] (55 år) Nafplio[2][3][1][4]
Beskjeftigelse		Politiker, diplomat, lege
Embete		Ambassador of the Russian Empire
Utdannet ved		Universitetet i Padova
Far		Antonio Maria Capodistria
Søsken		Augustinos Kapodistrias Georgios Kapodistrias Viaros Kapodistrias
Parti		Det russiske partiet
Nasjonalitet		Det russiske keiserdømmet Hellas[6]
Gravlagt		Moné Platytéras
Medlem av		Bayerische Akademie der Wissenschaften
Utmerkelser		8 oppføringer Den hvite ørns orden (1818) 2. klasse av Sankta Annas orden 1. klasse av Sankt Vladimirs orden Sankt Aleksander Nevskij-ordenen Andreasordenen Æreslegionen (1819) Elefantordenen Den sorte ørns orden
Signatur
Ioannis Kapodistrias på Commons

Grev Ioannis Kapodistrias (gresk: Ιωάννης Καποδίστριας; født 31. januar^jul./ 11. februar 1776^greg., død 27. september^jul./ 9. oktober 1831^greg.) var en gresk diplomat av det russiske riket og senere ble han det første statsoverhode av det selvstendige Hellas. Han var Det russiske keiserdømmets utenriksminister fra 1816 til han gikk av i 1822 og returnerte til hjemlandet for å bli president i den nye republikken etter den greske uavhengigheten fra Det osmanske riket.

Som meget ung studerte han både medisin, filosofi og juss ved Universitetet i Padova i Italia. Da han ble 21 år gammel, i 1797, startet han sin medisinske praksis som lege. Han var gjennom hele sitt liv en dypt liberal filosof og en ekte gresk demokrat. Da han ble president satte Kapodistrias i gang med en stor reform og modernisering program som dekket alle områder.

En av de mange reformene hans var å undergrave autoriteten til de tradisjonelle klanene og dynastiene. Kapodistrias anså at disse klanene og dynastiene var en del av den ubrukelige arven fra en svunnen gresk tid, og helt foreldet. Men han undervurderte den politiske og militære styrken til de såkalte capetanei, («kommandørene»), som hadde ledet det greske opprøret mot Tyrkia i 1821, og som hadde en lederrolle i den post-revolusjonære greske regjeringen.

Han ble skutt og drept i 1831 av sine politiske motstandere, som senere ble dømt til døden av en krigsrett og henrettet ved skyting.

En anekdote om hvordan Kapodistrias introduserte potetene for grekerne er velkjent også i det moderne Hellas. Poteter var en ukjent matvare for grekere flest, og da den nye regjeringen var kommet til makten, sørget de for å bestille en ladning poteter fra utlandet. Kapodistrias ga ordre om at alle grekere som villa ha poteter, skulle få utlevert en rasjon av den nyankomne lasten. Men det var liten eller ingen interesse for potetene i befolkningen, og det hele tegnet til å bli et fullstendig mislykket eksperiment. Da utstedte president Kapodistrias en ny ordre: hele den første potetlasten skulle losses til et lager på havna i Nafplion, og lageret skulle settes under streng bevoktning. Da vaktene hadde inntatt sine poster omkring potetlageret, begynte det å versere rykter i befolkningen om hvor verdifulle disse potetene måtte være, når de ble voktet så grundig. Det gikk ikke lang tid før de første innbruddene fant sted. Kapodistrias hadde gitt ordre om at vaktstyrkene skulle late som om de ikke fikk med seg at det var innbruddstyver på ferde, og snart hadde alle potetene blitt stjålet. Kapodistrias kunne dermed konstatere at introduksjonen av poteter i Hellas var blitt en suksess.