Hutuer og tutsier

Hutuer og tutsier
Burundi og Rwanda i rødt. (Rwanda ligger nord for Burundi).
Antall
Hutu: 5–9,5 millioner Tutsi: 2,5 millioner
Områder med stor befolkning
Burundi, Rwanda og den østlige delen av Kongo (både «innfødte», men òg mange flyktninger), i tillegg finnes det flyktningebefolkninger i både Tanzania or Uganda.
Språk
kinyarwanda og kirundi
Religion
Katolisisme, protestantisme, sunniislam og folketro.

Hutuene og tutsiene er to folkegrupper som begge til sammen utgjør ca. 99 % av befolkningen i både Burundi og Rwanda. Den siste prosenten, i begge land, utgjøres av twaene, et pygmé-folk. Fordelingen mellom hutuer og tutsier er omtrent den samme i både Burundi og Rwanda, der hutuene utgjør den store majoriteten, rundt 85% av befolkningen mens tutsiene utgjør 14%.

Hvorvidt hutuer og tutsier er ett folk som har blitt delt, eller to folk som har vokst nær sammen, diskuteres flittig, spesielt som følge av at de to gruppene har et veldig konfrontasjonelt forhold til hverandre. (Forskjellige teorier om gruppenes opphav diskuteres under.) Uavhengig av om hutuer og tutsier originalt var ett eller to folk, argumenteres det at forskjellene mellom disse gruppene etterhvert er blitt minimale, som følge av hyppige giftermål mellom de tre gruppene (twa inkludert) og en delt kultur og språk, og at å tviholde på forskjellene mellom disse gruppene, idag, blir en sosial konstruksjon.^[1] Giftermål mellom de to gruppene i århundrer gjør òg at det idag er umulig for noe enkelt individ å gjøre krav på å ha «rent» hutu- eller tutsiblod i årene.^[2] Det kan nevnes at den mannlige hovedpersonen i både Sometimes in April og Hotel Rwanda er hutuer, som begge er gift med en tutsi-kvinne.

Disse to etniske gruppene har ikke hatt et veldig godt forhold til hverandre, hverken i Rwanda eller Burundi. I Burundi gjennomførte tutsi-eliten folkemord mot hutuene i 1972 (ca. 200 000 drepte), 1988 (ca. 20 000 drepte) og 1993 (etter at Burundis demokratisk valgte hutu president ble myrdet av tutsi ekstremister; det antas at 400 000 ble drept). Rwanda har opplevd lignende etniske voldshandlinger, den siste og mest omtalte av disse er folkemordet i 1994, der man antar at mellom 800 000 og noe over en million tutsier og moderate hutuer ble drept. Human Rights Watch sitt estimat er at 77 % av Rwandas tutsibefolkning ble drept i folkemordet.

Det første folket som bodde i det området som nå utgjør Rwanda og Burundi, var twa-folket. Siden twa-folket genetisk skiller seg fra hutuene og tutsiene, er det akseptert at dette er et forskjellig folkeslag fra de to andre, til tross for at alle tre snakker samme språk (kirundi i Burundi og kinyarwanda i Rwanda) og deler den samme kulturen.

Det er to teorier om opphavet til hutuene og tutsiene. Den ene er at de er to forskjellige folkeslag, mens den andre er at de opprinnelig var ett folkeslag, som siden har blitt delt på en kunstig måte, gjennom en inndeling i to kaster.

Sosialt var hutuene og tutsiene forskjellige: Hutuene var bønder («hutu» betyr «bonde» på kirundi), mens tutsiene var kvegeiere.

Den første teorien baserer seg på at hutuene og tutsiene faktisk er to forskjellige folkeslag. Av disse to folkeslagene, kom hutuene først til Rwanda- og Burundi-området på 1000-tallet, fra områder i og nær det som idag er Tsjad, og dominerte twa-folket. Mellom 1400- og 1700-tallet, antar man at tutsiene ankom Rwanda og Burundi fra det som idag er Etiopia og klarte å underlegge seg hutene og twa-folket, og styre dem frem til området ble kolonisert på sent 1800-tall. Dette historieforløpet gjør at tutsiene anses for å være utenforstående inntrengere.

Det er de som mener at hutuene og tutsiene faktisk utgjør ett og samme folk, og at det er feil å skille mellom dem. En slik teori kan anses for å være et forsøk på historisk revisjonisme, for å ende den etniske konflikten i Rwanda og oppnå nasjonal enhet.^[3] Eventuelt at dette er to folk som er nært beslektet, og der små forskjeller har blitt forstørret som en del av det europeiske koloniseringsprosjektet.^[4]

Da de første europeerne kom til det området som idag utgjør Rwanda og Burundi, så de en hierarkisk kultur, der hutu-flertallet ble regjert av tutsi-minoriteten. Ledet av ymse rasistiske teorier og sosialdarwinisme, anså europeerne denne ordningen som et resultat av tutsiene etniske overlegenhet, istedenfor som en velutviklet sosial orden. Tutsiene ble derfor ansett for å være etterkommere av en overlegen, arisk rase, med en stamtavle som kunne trekkes tilbake til Noahs sønn Kam. Tutsiene ble derfor valgt ut, først av tyskerne og så av belgierne som samarbeidspartnere i koloniseringsprosjektet og til å holde hutuene nede. Ved Berlin-konferansen i 1884-5, ble Tyskland gitt området som idag er Rwanda og Burundi, i tillegg til Tanganyika (i grønt på kartet), som tilsammen utgjorde Tysk Østafrika. I 1916, under den første verdenskrig, ble disse områdene okkupert av Belgia, som regjerte over det nærliggende Belgisk Kongo (i burgunder på kartet), og Rwanda og Burundi ble styrt som enheten Rwanda-Urundi, frem til uavhengighet.^[5] Tanganyika ble etter krigen et britisk mandat, siden området grenset til de britiske koloniene Nord-Rhodesia, Malawi, Kenya og Uganda (de rosa områdene på kartet).

Hvorvidt hutuene og tutsiene var ett eller to folk tidligere, hadde forskjellene mellom dem vært minimale: De bodde i det samme området, giftet seg på tvers av den etniske grensen, og snakket det samme språket og delte den samme kulturen. Uansett var det et faktum at de som styrte området stort sett tilhørte den gruppen som ble kalt tutsi, mens de som ble styrt tilhørte gruppen hutu. Basert på en raseideologi, ble dette tolket som et strengt rasesystem, der en etnisk gruppe styrte en annen. Det ble observert at tutsiene, i gjennomsnitt, var 12 cm høyere enn hutuene de levde sammen med, og dette tok man som et tegn på at hutuer og tutsier var to forskjellige folk. I tillegg ble det sagt at tutsiene var lysere i huden og hadde smalere, mer «europeiske» neser, sammenlignet med hutuenes «bantuneser».

Høydeforskjellen har senere blitt bortforklart som et resultat av arbeidsfordelingen mellom de to gruppene: Hutuene, som jordbrukere arbeidet med jorden, og hadde et annet kosthold enn sine kvegeiende tutsinaboer, og dette kan forklare hvorfor det er en slik høydeforskjell mellom dem.^[6] En lignende høydeforskjell har blitt observert i Frankrike i 1815, der man observerte at senatorer, i snitt, var 10 cm høyere enn de av sine landsmenn som var bønder. Denne høydeforskjellen mellom hutuer og tutsier har blitt observert så sent som 1974.^[7] Apropos, kan det nevnes at en lignende, men mer dramatisk, høydeforskjell idag finnes mellom nordkoreanere og sørkoreanere (som begge tilhører samme «rase»), på grunn av matmangel i Den demokratiske folkerepublikken. En gjennomsnittlig nordkoreansk syvåring er kun 105 cm høy, mens en sørkoreansk syvåring er 125 cm høy.^[8] Til tross for slike forskjeller, heter det seg at da belgierne innførte et system med ID-kort som alle måtte bære, og som alle inneholdt bærerens etnisitet, så var det kriteriet man brukte for å avgjøre etnisitet, hvorvidt individet var en kvegeier eller ikke. Hadde man mer enn 10 kyr var man tutsi, hadde man færre var man hutu. Twa-folket var twa, vanskeligere var det ikke.^[9] Man kan jo da spørre seg om validiteten av hypotesen om at hutuer og tutsier er svært forskjellige grupper.

Da Rwanda og Burundi fikk sin uavhengighet i 1962, ble forskjellen mellom hutu og tutsi opprettholdt, med en tutsi-elite som styrte hutu-majoriteten, og dette har ført til årtier med hat og folkemord. Ikke minst når Laurent Nkongoli, visepresident i Rwandas nasjonalforsamling har sagt at hverken utenforstående eller rwandere kan finne noen iøynefallende forskjell mellom hutuer og tutsier.

Myten om forskjellen mellom hutuer og tutsier lever fremdeles. Blant hutu-flyktninger i Tanzania, hevder Liisa Malkki å ha funnet en myte om at hutuene er jordnære og flittige mennesker som klarer å få selv den karrigste jorden til å bli fruktbar, og derfor utnyttes av alle gruppene som eksisterer rundt dem: av tutsier i Burundi og av Tanzanias regjering, mens de er i eksil.^[10]

Fremdeles er makthaverne i Rwanda tutsier. I Rwanda overtok Rwandan Patriotic Front makten, da de gikk inn i landet og endte folkemordet i 1994. Tutsien Paul Kagame var først visepresident, men ble ansett for å være den med den reelle makten i landet, mens presidentembete gikk til hutuen Pasteur Bizimungu. Kagame overtok presidentembetet selv i 2000.

Burundi gikk fra å være tutsi-styrt kongedømme til å bli en republikk i 1966, og hadde kun tutsi-presidenter frem til 1993, siden da har de fleste av lederne i landet vært hutuer, med unntak av Sylvie Kinigi (27. oktober 1993 – 5. februar 1994), som ble regent da hutu-president Melchior Ndadaye ble drept, og Pierre Buyoya (25. juli 1996 – 30. april 2003) som kom til makten gjennom et militærkupp. Den nåværende presidenten Évariste Ndayishimiye er en "inderlig" katolikk, og tok over etter Pierre Nkurunziza (18. desember 1964 – 8. juni 2020) som døde plutselig i juni 2020. Lovene i begge landene legger vekt på at landene skal ha en ikke-etnisk regjering.