Henrik av Franken

Henrik av Franken
Født	9. århundre; Bamberg
Død	28. aug. 886 ; Paris
Beskjeftigelse	Soldat, lensherre
Embete	Markgraf of Neustria ;
Ektefelle	Ingeltrud
Far	Poppo of Grapfeld
Søsken	Egino; Poppo, Duke of Thuringia
Barn	Hedwig av Babenberg; Adalbert van Babenberg; Adalhard
Nasjonalitet	Tyskland

Henrik av Franken (død 28. august 886) var en viktig militær leder under kong Karl den tykke i Østfrankerriket. Han var sønn eller sønnesønn av grev Poppo av Grapfeld som var en av de tidligste medlemmer av adelsslekten babenbergerne. Henrik ble vekselvis titulert som greve eller markgreve av Sachsen eller som hertug av Franken.

Liv og vike

Henrik er beskrevet av Abbo Cernuus i hans Bella Parisiacæ urbis som en sakser, men det er mer sannsynlig at han var en thuringer.^[7]

Henrik var slottsherre til slottet Babenberg ved elven Main, der byen Bamberg senere ble bygget. Han var kong Karls fortrolige og høyre hånd i Østfrankerriket. Sammen med Arnulf av Kärnten ledet han blant annet Karls beleiring av vikingleiren i Assalt i Friesland i 882. Denne vikingleiren var restene av «den store hedenske hær» som var fordrevet fra England av kong Alfred etter slaget ved Ashdown i 871 og slaget ved Edington i 878. Henrik var også den som arresterte Hugo, hertugen av Alsace og Godfrey, hertugen av Frisia og fikk dem stilt for retten.

I 884, da Karl den tykke overtok kongekronen i Vest-Franken, sendte han Henrik til markgrevskapet Neustria for å forsvare det mot vikingene. Etter at markgreve Ragenold av Neustria døde i 885 overtok Henrik denne tittelen.

I 886 ble Henrik sendt til Paris for å hjelpe til mot beleiringen av byen. Paris hadde to ganger tidligere blitt beleiret av vikinger, og begge gangene hadde de fremtvunget et forlik som innebar enorme mengder sølv som løsepenger for å oppgi beleiringen. Denne gangen angrep vikingene med «en flåte så veldig at skipene dekket elven på hele to mils avstand fra byen»^[8]. Denne gang forsvarte pariserne seg godt, men Karl den tykke viste feighet i situasjonen og betalte vikingene igjen løsepenger og ga dem også tillatelse til å passere Paris og slå leir i Burgund. Dette var muligens betinget av motsetningsforhold mellom Karl og lederskapet i Burgund. Henrik trakk seg tilbake fra Paris og ble drept i en mindre trefning med andre nordboere samme år.

Fulda-annalene synes rette skyld for Henriks død i å skrive at han ble «forlatt av sine menn».^[9] Regino av Prüm nedtegnet at Henrik ble gravlagt i klosteret Saint-Médard de Soissons.

Familie

Det er spekulert i om Henrik var gift med Ingeltrude, datter av Eberhard av Friuli og hans kone Gisela som var datter av frankerkongen Ludvig den fromme.

En annen teori er at han var gift med en datter av markgreve Berengar I av Neustria (markgreve fra 861 til 865). Dette gir i så fall en rimelig forklaring på Henriks inntreden som markgreve i 885. Om dette giftermålet er riktig bekrefter det hypotesen om av den etterfølgende markgreve (fra 886 til 896) Berengar II av Neustria var Henriks sønn.

Opplysningene om Henriks barn er høyst usikre, bortsett fra datteren Hedwig som regnes som historisk sikker.

Hedwig av Babenberg, (født ca 850–855) gift med hertug Otto I av Sachsen
Adalbert, (død, henrettet 9. juni 906)
Henrik, (død 902 eller 903)
Adalhard (død, henrettet i 903)
Mulig stesønn: Berenger II, markgreve av Neustria

Referanser

^ ^a ^b WikiTree, WikiTree-ID Babenberg-1, www.wikitree.com, besøkt 11. juli 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
^ The Peerage, oppført som Heinrich I von Babenberg, The Peerage person ID p67222.htm#i672211, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ The Peerage person ID p67222.htm#i672211, besøkt 7. august 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 13387611X, portal.dnb.de, besøkt 11. juli 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
^ CERL-ID cnp01132282, data.cerl.org, besøkt 11. juli 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Virtual International Authority File, viaf.org, VIAF-ID 43039737, besøkt 11. juli 2019^{[Hentet fra Wikidata]}
^ MacLean, Simon (2003): Kingship and Politics in the Late Ninth Century: Charles the Fat and the end of the Carolingian Empire, Cambridge University Press, s. 61 og n. 72.
^ Grimberg, Carl: Menneskenes liv og historie, bd 7, s 353
^ Reuter, Timothy, red. (1992): The Annals of Fulda, Ninth-Century Histories, bind II, Manchester University Press, s. 100–101 og n. 1 og 4.

[hash-344122587c236a3c016aceb58c6f0b3e9759c3e0-1] WikiTree, WikiTree-ID Babenberg-1, www.wikitree.com, besøkt 11. juli 2019^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-2bcec0dc7d892dafcd01bc60f2cad0e50fc8e0bf-2] The Peerage, oppført som Heinrich I von Babenberg, The Peerage person ID p67222.htm#i672211, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e421fb67d0b718b0a1e1245ebc92b7bbdf9bb428-3] The Peerage person ID p67222.htm#i672211, besøkt 7. august 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-8516e806e6426cec67b862e73624beee3015bcec-4] Gemeinsame Normdatei, GND-ID 13387611X, portal.dnb.de, besøkt 11. juli 2019^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e8ec7d1fc483b93893ebfffc7a842eaf7f6ea51f-5] CERL-ID cnp01132282, data.cerl.org, besøkt 11. juli 2019^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-7d479e485e39168b605050f97d318c10f34073cb-6] Virtual International Authority File, viaf.org, VIAF-ID 43039737, besøkt 11. juli 2019^{[Hentet fra Wikidata]}

[7] MacLean, Simon (2003): Kingship and Politics in the Late Ninth Century: Charles the Fat and the end of the Carolingian Empire, Cambridge University Press, s. 61 og n. 72.

[8] Grimberg, Carl: Menneskenes liv og historie, bd 7, s 353

[Reuter_100-9] Reuter, Timothy, red. (1992): The Annals of Fulda, Ninth-Century Histories, bind II, Manchester University Press, s. 100–101 og n. 1 og 4.

[1]