Hopp til innhold

Havre

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Havre
Nomenklatur
Avena sativa
Populærnavn
havre
Klassifikasjon
RikePlanteriket
DivisjonKarplanter
KlasseBlomsterplanter
OrdenEnfrøbladete planter
FamilieGrasfamilien
SlektHavreslekta
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Eurasia

Havre (latin: Avena sativa) er den tredje viktigste kornarten i Norge etter hvete og bygg.[1] Ved begynnelsen av 1900-tallet hadde havre nesten halve kornarealet i mange europeiske land, den var vanlig brukt som hestefôr. Fordi traktoren erstattet hesten i landbruket og bilen og toget i transportnæringa, har havren hatt en hundre års nedgangstid. På grunn av den gode tilpassingen til kjølige tempererte områder og mangelen på alternative vekster, har havren holdt stand i Norden. I Norge dyrker vi havre på en fjerdedel av kornarealet.[2] Havre har gode egenskaper både som mat og husdyrfôr.  Interessen for havre til mat er økende på grunn av de gunstige helseeffektene.

Slektskap

[rediger | rediger kilde]

Havreslekten Avena tilhører stammen Avenae i grasfamilien, en helt annen enn de andre kornartene bygg, hvete og rug som tilhører hvetestammen (Triticeae). Den åpne blomsterstanden, kalt risla (se bilde), skiller seg mye fra akset i de andre artene.

Havre er en selvbefrukter og sorter er rene (homozygote) linjer. Havreslekta danner en såkalt polyploid serie med arter med 14, 28 og 42 kromosomer. Selv om alle i slekta har ett grunn-genom med 7 kromosom, så har dette utviklet seg ulikt i ulike arter. Vanlig havre (Avena sativa) er heksaploid med 42 kromosomer, (formel 2n=6x=42). Det samme har ugraset floghavre (Avena fatua). Begge har opphav i den ville arten Avena sterilis, men det er usikkert om floghavre er en forvillet form av dyrket havre eller ei særskilt gren. Kunnskapen om havrens genetikk og genom ligg langt tilbake for de andre kornartene. Bare et fåtall gen er identifiserte.[3]

Agronomi

[rediger | rediger kilde]
Havrefrø

Havre blir sådd om våren. Havre er spesielt godt tilpasset kjølig og temperert klima og til mindre fruktbar jord. Den er en lav-innsats vekst som tåler jord som er vassmetta (har lite luft), er sur (lav pH) eller næringsfattig, betre enn bygg og hvete. Den har få sykdommer felles med de andre kornartene, og ved ensidig korndyrking kan den sanere smitte. Havre har dermed en viktig plass i vekstskiftet i norsk korndyrking. Er det mye nedbør om våren, konkurrerer havre godt med ugras, noe som er spesielt viktig i økologisk dyrking. Havren utnytter også gjødsla bedre enn de andre kornartene.[4]

Når havren jevnt over har lavere gjennomsnittsavlinger enn bygg og vårhvete, kommer det særlig av en mindre intensiv drift. Den er ofte sådd på dårligere jordarter, plassert på sisteplass i vekstskiftet og blir svakere gjødslet[5]. Havren har nemlig lengre strå og går lettere i legde. Stråforkortende dverggen er brukt lite i havre, fordi slike sorter er mer utsette for tørke og smitte av Fusarium, en sopp som i fuktige år kan gjøre stor skade.[6]  Sopp kan danne soppgifter (mykotoksin) som kan skade kornet, sette ned spireevna og bli igjen i kornet etter høsting[7]. Soppgifter har blitt det største problemet i norsk havredyrkinge siste 10 årene, og det førte til mangel på godkjent såkorn i årene 2010-13. Dette er hovedgrunnen til nedgangen i havrearealene de siste årene. Alle kornlast som blir levert til kornmottak i Norge, blir i dag kontrollert, det er satt en øvre grenseverdi for innhold av soppgift.[8]

På grunn av havrens minkende betydning internasjonalt, er foredlings- og forskingsinnsatsen og tilgang av nye sorter mindre. Dette gjelder ikke i Norden, og nye norske havresorter foredlet av Graminor AS er klart mindre utsatt for soppgifter enn for 10 år siden.[9]

Sykdommen kronrust er det store problemet internasjonalt, både for avling og for kornkvaliteten. Det gjelder særlig i Midtvesten i USA og i Canada, der produksjonen går mest til mathavre. Det gjelder også i Australia og Brasil. Der er havre også dyrket som dekkvekst mot erosjon og beite om vinteren, eller til produksjon av høy.

Nærings- og helseverdi

[rediger | rediger kilde]
Havregryn

Havren har som andre grasarter ikke et botanisk frø, men en spesiell frukt, en karyopse, der frøskallet er grodd sammen med morplantens fruktvegg. Utenpå frukten er skallet dannet av inneragnet, og til sammen blir de et «korn» i havre. I nakne havresorter faller skallet av under tresking. De fleste sorter er dekte, og de må bli avskallet før brukt til mat eller fôr til enmagede dyr.

Havre har etter avskalling høyere næringsverdi enn våre andre kornarter. Det høye kaloriinnholdet på 389 kcal/100 g kommer i hovedsak av fettinnholdet. Mer enn 80 % av fettet er umettet likt fordelt på oljesyre og linolsyre. Innholdet av oljesyre øker i fettrike sorter og i kjølig klima.[10] Fôring med fettrik havre gir mer melk og reduserer det mettede fettet i melka fra ca. 60 % til 45 % uten endring i smak.[11] Fettrike havresorter er også spesialfôr for travhester.

Havre har 8–15 % protein, vanligvis ca. 10–11 %. Proteinet inneholder over 80 % høyverdige globulin- og albumin-aminosyrer og er rike på den essensielle aminosyra lysin. Dette gjør havreproteinet nesten like næringsrikt som soya og morsmelk. I motsetning til de andre kornartene er næringsverdien like god også når avlingen øker. Likevel går prosenten protein ned, og å foredle proteinrike havresorter har ikke til nå blitt prioritert.  Et finsk foretak har produsert «vegetabilsk kjøtt» basert på havre og åkerbønner.[12]

Havre har de siste 25 årene blitt omtalt som sunt for folkehelsa. Det gjelder på en rekke ulike måter.[13][5]

Glutenfri

Havre er glutenfri fordi den inneholder lite prolamin, den proteintypen som utløser cøliaki, i motsetning til hvete, bygg og rug som har mye prolamin. Forutsatt en egen produksjonskjede uten disse kornartene er havre derfor anbefalt som glutenfritt for de fleste som sliter med denne sykdommen.

Kostfiber

Havre har et høyt innhold av kostfiber (ca. 11 %), særlig av vannløselige betaglukaner (ca. 3–4 %). De siste har påviselig helsefremmende effekter, noe som de siste 20 årene har økt interessen for havre til mat. Fiber, og spesielt betaglukan, gir en konsistens i tarmen som fører til absorpsjon av gallesyre, som så minker utskillingen av kolesterol i blodet.[14] Både i EU og i USA er det tillatt å reklamere med at betaglukan (3 gram om dagen, tilsvarende 75 gram havre) forebygger hjerte- og karsykdommer.

Insulin

Videre fører kostfiber i havre til en langsommere nedbryting av stivelse til sukker og dermed mindre insulin. Pasienter med diabetes-2 anbefales 2–3 «havredager» i uka for å få opp sensitiviteten for insulin.

Vitamin

De fettløselige vitaminene tokoferol (E-vitamin) og avenantramid er også gunstige for folkehelsen. Den siste, som er spesiell for havre, hemmer betennelser i slimhinner i tarm, i blodårer og i huden og hemmer vekst av kreftsvulster.[15] At havre reduserer faren for tykktarmskreft, kan også komme av den har positiv virkning på fordøyelsen generelt.

Sporstoff

Kostfibrene kan til gjengjeld hindre opptak av sporstoffene jern, mangan og sink som havren er rik på. Disse kan også lett bli bundet til ufordøyelig fytinsyre.

I Norge er havre er i hovedsak et fôrkorn (90 %) til storfe, sau og hest. Til gris, fjørfe og mat blir havren avskallet på grunn av den ufordøyelige cellulosen i skallet. Betaglukan fører til lavere fôropptak i gris enn den mer lettfordøyelige hveten. Forbruket til mat har i Norge økt fra 3 til 6 kg per person siden 2001. Dette går i hovedsak til havregryn, müsli, innblanding i brødmel m.m. Det settes spesielle krav til mathavre. Kornene må være tunge og jevnstore med lav skallprosent. Etter avskalling blir de nakne kornene varmet opp til 90 grader for å inaktivere enzymet lipase. Ellers vil fettet harskne så snart havren blir presset og valset til gryn. I butikkvaren «store havregryn»[16] er det brukt hele korn, i «lettkokte havregryn» er kornene kuttet i mindre biter før valsing. I alle tilfelle inneholder de hele kornet og er dermed et fullkornprodukt.

Opphav

[rediger | rediger kilde]

Avena sterilis vokser vill langs indre Middelhavet og i Levanten. Dyrket havre ligner mest på den ville A. sterilis i Anatolia. Havren var trolig et ugras i hvete og bygg da de bredde seg derifra.[17] Den opptrådte først som kulturplante i Europa, særlig i nord[18]. Da klimaet ble kjøligere i eldre jernalder, ca. år 1000 f.Kr., fikk havren et fortrinn. Dette ble utnyttet fram til 1900-tallet ved at havre ble dyrket sammen med bygg som blandkorn. Var vilkårene ugunstige for bygget, sikret havren avlingen.  Havredyrking spredde seg til mange land under Romerriket pga. behovet for hestefôr til kavaleriet. I Kina er havredyrking like gammel som i Europa, men bare naken havre som lett kan blandes med ris.

Tradisjoner

[rediger | rediger kilde]
Havreskjæring på Fossheim i Jølster.
Foto: Axel Lindahl (omkring år 1890)

Ordet havre (eldre svensk hafre, tysk Hafer) kommer fra det latin Capra, som betyr bukk, geit. Det viser igjen til dyrefôr. Det engelske ordet oat (flertall oats) er trolig omdannet av det latinske Avena, som er blitt avos og aovs. Ordet har trolig indoeuropeisk opphav i Kaukasus.[5]

Havre er det tradisjonelle hovedkornet, kalt «corn», i Skottland. De tradisjonelle brødproduktene er der tørr havrekjeks eller ferske lefser. Den årlige verdensmesterskapet i havregrøtkoking går hvert år av stabelen i Invernesshire. Ordet «porridge» stammer fra det franske pôirot, purre, og viser til ei kjøttgryte eller lapskaus med rikelig havre- eller byggryn.

Norsk Havreforening arrangerer kvart år et «Norgesmesterskap i havredyrking» som er populært blant korndyrkere.[13]

Produksjon

[rediger | rediger kilde]

Havre utgjør i dag under 1% av verdens kornproduksjon (20,7 millioner tonn i 2013, mot 35,8 i 1993).[19] Arealene går stadig nedover, men avling i forhold til areal øker, så produksjonen har økt svakt siden 2010. Russland er den største produsenten på verdensbasis (se tabell), fulgt av Canada, Polen og Finland. Norden samlet er den tredje største på verdensbasis. Canada, Finland og Sverige er de største eksportlandene, USA er størst på import.  

Den norske produksjonen i 2014 var på 283 000 tonn, på et areal på 720 000 dekar, som gir en gjennomsnittsavling på 393 kg per dekar. Arealet har gått nedover siden 2000, fra over 900 000 til under 600 000 dekar, men har økt igjen til over 800 000 i 2016. Både fallende kornareal og problemene med soppgifter slår mest ut for havre.

Rang Land Produksjon

i tusen tonn

1 Russland 4 027
2 Canada 2 680
3 Polen 1 439
4 Finland 1 159
5 Australia 1 050
6 USA 929
7 Spania 799
8 Storbritannia 784
9 Sverige 776
10 Tyskland 668
Verden i alt 20 732

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Statistisk sentralbyrå. «Korn og oljevekster, areal og avling». 
  2. ^ Landbruksdirektoratet. «Total kornproduksjon 2000-2015». Arkivert fra originalen 21. november 2016. 
  3. ^ Oliver RE, Tinker NA, Lazo GR, Chao S, Jellen EN, Carson ML; m.fl. «SNP discovery and chromosome anchoring provide the first physically-anchored hexaploid oat map and reveal synteny with model species.». PLoS One. 8(3):e58068. 
  4. ^ Strand E. (2003). «. Kornforskning i 100 år ved Institutt for plantekultur». 
  5. ^ a b c Marshall A, Cowan S, Edwards S, Griffiths I, Howarth C, Langdon T; m.fl. (2013). «Crops that feed the world 9. Oats- a cereal crop for human and livestock feed with industrial applications.». Food Sec. 5(1): 13–33. 
  6. ^ Tekle S, Dill-Macky R, Skinnes H, Tronsmo AM, Bjornstad A (2012). «Infection process of Fusarium graminearum in oats (Avena sativa L.)». European Journal of Plant Pathology. 132(3): 13–33. 
  7. ^ Tekle S, Skinnes H, Bjornstad A. (2013). «The germination problem of oat seed lots affected by Fusarium head blight.». European Journal of Plant Pathology. 135(1): 147–158. 
  8. ^ «Fusarium og mykotoksiner i korn». 2015. Arkivert fra originalen 21. november 2016. 
  9. ^ «Hvorfor er det behov for planteforedling i nord?». 2007. [død lenke]
  10. ^ Bjørnstad Å, Aastveit, K, Thoresen, K S (1994). «The Potential of High-Oil Oats under Cool Temperate Conditions». Soil and Plant Sci. 44: 219–225. 
  11. ^ Ekern A, Havrevoll Ø, Haug A, Berg J, Lindstad P, Skeie S. (2003). «Oat and Barley Based Concetrate Supplements for Dairy Cows.». Animal Sci. 53: 65–73. 
  12. ^ Gold and green (2016). «Hur får man fram det perfekte proteinet?». 
  13. ^ a b Norsk Havreforening (2016). «Alt om norsk havre». Arkivert fra originalen 23. november 2016. 
  14. ^ Opplysningskontoret for brød og mel (2016). «5 gode grunner til å spise mer havre». 
  15. ^ Sur R, Nigam A, Grote D, Liebel F, Southall MD. (2008). «Avenanthramides, polyphenols from oats, exhibit anti-inflammatory and anti-itch activity.». Archives of dermatological research. 300(10): 256–263. 
  16. ^ Aarnes, H. (2013). «Nye sorter kulturplanter med nyttige egenskaper». Arkivert fra originalen 12. desember 2016. 
  17. ^ Jellen EN, Beard J. (2000). «Geographical distribution of a chromosome 7C and 17 Intergenomic translocation in cultivated oat.». Crop Sci. (40(1)): 256–263. 
  18. ^ Murphy J, Hoffman, LA. (1992). «The origin, History and Production of oat. In: Sorrells HGMME, editor. Oat Science and Technology. Madison, Wisconsin:». ASA/CSSA;. 
  19. ^ FAO (2016). «Food Outlook». 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Havre&oldid=24772379»