Hopp til innhold

Georg Michaelis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Georg Michaelis
Født8. sep. 1857[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Chojnów (Provinsen Schlesien, Kongeriket Preussen)[5]
Død24. juli 1936[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (78 år)
Bad Saarow (Nazi-Tyskland)[6]
BeskjeftigelsePolitiker, jurist, advokat Rediger på Wikidata
Embete
  • Imperial chancellor (–1917)
  • foreign government advisor in Meiji Japan
  • Imperial chancellor (1917–1917) Rediger på Wikidata
Utdannet vedGeorg-August-Universität Göttingen
Universitetet i Leipzig
Universitetet i Wrocław
PartiDeutschnationale Volkspartei (1920–)
NasjonalitetDet tyske keiserrike
Kongeriket Preussen
Weimarrepublikken
Nazi-Tyskland
Medlem avLandsmannschaft Plavia-Arminia Leipzig
Corps Makaria-Guestphalia Würzburg
Signatur
Georg Michaelisʼ signatur

Georg Michaelis (født 8. september 1857 i Haynau, daværende Schlesien, død 21. juli 1936 i Bad Saarow, Brandenburg) var en tysk politiker og jurist. Han var den første ikke-adelige person som ble tysk kansler.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Georg Michaelis ble født inn i en juristfamilie og hadde seks søsken.[7] Han vokste opp i Frankfurt an der Oder, og hans far døde i 1866 i en koleraepidemi. Michaelis studerte jus i Breslau, Leipzig og Würzburg[8], og tok den juridiske doktorgrad.

Mellom 1885 og 1889 bodde han i den japanske hovedstaden Tokyo, hvor han var jusprofessor ved det juridiske fakultet ved Dokkyo-universitetet, som på det tidspunktet ble kalt «foreningen for tyske vitenskaper» (Doitsu-gaku Kyokai).[9] Senere arbeidet han i den prøyssiske statsadministrasjonen, og ble i 1909 prøyssisk statssekretær. Fra 1915 var han leder for Reichsgetreidestelle, (rikskornkontoret) som under første verdenskrig var ansvarlig for administrasjonen av prøyssisk korn.

Etter at Theobald von Bethmann Hollweg måtte gå av som tysk kansler, ble Michaelis i 1917 utnevnt i stillingen, og i tillegg som Preussens ministerpresident. Han beholdt disse posisjonene frem til 31. oktober samme år, da han gikk av.[8]

Senere karriere

[rediger | rediger kilde]

Fra 1. april 1918 til 31. mars 1919 var han overpresident for den prøyssiske provinsen Pommern.[8] Etter første verdenskrig samarbeidet han med de lokale arbeider- og soldatrådene, men ble likevel etter kort tid avsatt av den nye sosialdemokratiske regjeringen i Preussen.

Senere arbeidet Michaelis som økonomisk lobbyist, for studentorganisasjoner og i den lutherske kirkesynoden i Preussen. Han ble medlem av Deutschnationale Volkspartei (DNVP). I 1921 utgav han sine memoarer, Für Staat und Volk. Eine Lebensgeschichte.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Becker, Bert: Georg Michaelis: ein preußischer Jurist im Japan der Meiji-Zeit; Briefe, Tagebuchnotizen, Dokumente 1885-1889. München: Iudicium 2001.
  • Regulski, Christoph: Die Reichskanzlerschaft von Georg Michaelis 1917: Deutschlands Entwicklung zur parlamentarisch-demokratischen Monarchie im Ersten Weltkrieg. Marburg: Tectum-Verlag 2003.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Georg-Michaelis, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id michaelis-georg[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12918269n, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Morsey, Rudolf (1994). «Michaelis, Georg». Deutsche Biographie. Besøkt 27. november 2015. 
  8. ^ a b c «Georg Michaelis 1857-1936». LeMO - Lebendiges Museum Online, Deutsches Historisches Museum. Besøkt 27. november 2015. 
  9. ^ «University History». Dokkyo-universitetet. Besøkt 27. november 2015. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Preussens statsminister
19171917
Etterfølger