Hopp til innhold

Fontainebleau slott

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fontainebleau slott og park
   UNESCOs verdensarv   
Slottsbiblioteket er berømt
LandFrankrikes flagg Frankrike
Innskrevet1981
Kriterium II, VI
Se ogsåVerdensarvsteder i Europa
ReferanseUNESCO nr. 160
Fontainebleau slott ligger i Frankrike
Fontainebleau slott
Fontainebleau slott (Frankrike)

Fontainebleau slott (fransk: Château de Fontainebleau) i Fontainebleau i Seine-et-Marne, ca. 55 km sør for Paris, er et betydelig kongelig slott bygd fra 1528 til 1540, under kong Frans I (konge 1515-47).

Slottet var en av de første betydelige manifestasjonene av renessansen i Frankrike, og ble utført av arkitekten Gilles le Breton til erstatning for et eldre slott fra 1100-tallet. Italienske manieristiske malere som Francesco Primaticcio og Niccolò dell'Abbate dekorerte slottet. Arbeidene her ble grunnlaget for Fontainebleauskolen, som var kjernen i den franske manierismen.

Slottet ble videreutviklet under Henrik II (konge 1547-59) og hans dronning Katharina de' Medici som engasjerte arkitektene Philibert Delorme og Jean Bullant. Henrik IV (konge 1559-1610) tilføyde plassen Cour de Princes.

Flere franske konger er født her, og den svenske dronning Christina av Sverige bodde her i flere år etter sin abdikasjon i 1654. Tsar Peter den store og dansk-norske kong Christian VII var også gjester her.

Ludvig XIV av Frankrike oppholdt seg her da han 18. oktober 1685 tilbakekalte Ediktet i Nantes, og fratok de protestantiske hugenottene sine rettigheter.

Napoléon brukte slottet som base for sitt styre, trolig for å distansere seg fra det gamle regimet med dets tilknytning til Versailles.

Med amerikansk støtte og på initiativ fra den amerikanske generalen John J. Pershing ble det i 1921 og 1923 etablert to skoletilbud i lokalene til slottet: Conservatoire américain de Fontainebleau underviser i musikk, mens École des Beaux-Arts à Fontainebleau opprinnelig underviste i både arkitektur, malerkunst og skulptur. Etterhvert har kunstskolen konsentrert seg om arkitektur. Fra 1949 til 1966 var slottet NATOs hovedkvarter; som følge av at Charles de Gaulle i 1966 trakk Frankrike ut av NATOs militære samarbeid måtte NATO forlate slottet.

Slottet ble i 1981 oppført på UNESCOs liste over Verdensarven.

Det som kalles «parken» er i realiteten et skogområde på ca. 280 km², tidligere brukt som kongelig jaktterreng. I dag er området vernet som nasjonalpark. Parken er populær som arena for buldring.

Treet breiasal (Sorbus latifolia, i asalslekten) er endemisk for parken.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]