Gazakrigen 2008–2009

Israel–Gaza-konflikten 2008–2009
Konflikt: Midtøsten-konflikten
Dato 27. desember 2008 – 18. januar 2009 (Israel trakk seg ut 21. januar) Sted Gazastripen, Palestina Sørdistriktet, Israel Resultat Begge parter hevdet seier Ensidige våpenhvile erklært av begge sider Store ødeleggelser i Gaza Antall rakettangrep mot Israel sank betraktelig[1] Casus belli Rakettangrep fra Gazastripen
Stridende parter
Israel (IDF, ISA)	Gazastripen Hamas PFLP PIJ Fatah (al-Aqsa) PRC
Kommandanter og ledere
Ehud Olmert Ehud Barak Shimon Peres Gabi Ashkenazi Yoav Galant	Ismail Haniyeh Khaled Mashal Aziz Duwaik Mahmoud al-Zahar Said Seyam Ahmed Jabari Tawfik Jaber Osama Mazini Nizar Rayan Mohammed Deif Ahmad Sa'adat Ramadan Shallah
Styrker
176 500[trenger referanse]	10 000[2]- 20 000 Hamas-fungerende i Gaza
Tap
13 døde[3]	1300-1400 døde

Gaza-krigen i 2008–2009 var en nesten tre uker lang krig mellom Israel og den palestinske gruppen Hamas. Krigen inntraff med en rekke israelske luftangrep den 27. desember 2008 klokken 11.30 lokal tid på Gazastripen.^[4] Israel begrunnet angrepet med at det var et svar på rakettbeskytningen fra området mot mål i Israel.^[5] En uke senere gikk Israel inn med bakkestyrker støttet av luft og sjø.

Dette var den dødeligste og det kraftigste angrepet som Gazastripen hadde vært utsatt siden seksdagerskrigen i 1967. Den ble av avisa Haaretz sammenlignet med USAs angrep på Irak i 2003.^[6][7] Den 29. desember erklærte Israel krig mot Hamas, og den 3. januar gikk de inn med bakkestyrker.^[8][9] Den 18. januar, etter 22 dager med krig, ble det inngått ensidig våpenhvile fra begge parter. De israelske angrepene hadde til da resulterte i svært store ødeleggelser og et stort tap av sivile liv. Israel fikk minimale skader under krigen og få drepte. Det ble både under og etter krigen fremsatt flere beskyldninger om at Israel hadde begått krigsforbrytelser.

I løpet av krigen hevdet Israel flere ganger at de kun hadde til hensikt å ramme Hamas' infrastruktur, og at de gjorde sitt ytterste for å spare sivilbefolkningen. Imidlertid uttalte Israels president Shimon Peres på et AIPAC-møte den 14. januar at hensikten var å rette et hardt slag mot folket i Gaza, slik at de vil miste lysten til fortsatt å skyte mot Israel.^[10]

Den 9. januar (norsk tid) vedtok Sikkerhetsrådet i FN en resolusjon (FNs sikkerhetsråds resolusjon 1860) som krevde umiddelbar stans i kamphandlingene. USA var det eneste landet som ikke stemte for resolusjonen, men gikk likevel langt i å stille seg bak den.^[11] Både Hamas og Israel avviste senere på dagen å imøtekomme kravet fra FN. Hamas begrunnet sin avgjørelse med at resolusjonen ikke var i det palestinske folks interesse, mens Israels statsminister Ehud Olmert begrunnet det med at det fortsatt ble skutt raketter mot landet og at resolusjonen dermed ikke fungerte.^[12] Presidenten for FNs generalforsamling, Miguel d'Escoto Brockmann, beskrev Israels angrep på Gazastripen som et folkemord. Kritikken ble møtt med avsky hos Israels ambassadør til FN, Gabriela Shalev, som kalte D'Escoto en Israel-hater.^[13]

Israel mottok mye kritikk for at de besluttet å forhindre utenlandske journalister fra å rapportere fra Gaza. Flere beskyldte dem for at de gjorde dette for å bedre kunne styre informasjonstilgangen til sin egen fordel.^[14][15][16]

Mellom 1300 og 1400 ble drept på palestinsk side, hvorav rundt 300 barn.^[17][18] I tillegg ble rundt 5300 ble såret, inkludert 1631 barn.^[19] Tapstallene på den israelske siden var langt lavere med 13 drepte, hvorav tre sivile.

Søndag den 18. januar ble det inngått ensidig våpenhvile fra begge sider. Først fra Israel og like etter Hamas. Onsdag den 21. januar hadde alle israelske soldater trukket seg ut av Gaza.

Mandag den 19. januar opplyste FN-talsmann John Ging at en halv million mennesker i Gaza var uten vann. Over 4000 bygninger var blitt helt ødelagt og over 20 000 betydelig skadet.^[20] Ifølge FN var over 50 000 palestinere blitt hjemløse. BBC NEWS hevdet like etter våpenstillstanden at de verste områdene så ut som om de hadde blitt «rammet av et jordskjelv» og at hele nabolag var blitt jevnet med jorden og forsvunnet.^[21] Blant de bygningene som ble ødelagt var Parlamentet i Gaza, Justisdepartementet, Innenriksdepartementet, Utenriksdepartementet, Finansdepartementet, deler av hovedkvarteret for FNs organisasjon for palestinske flyktninger, et større fengsel som sikkerhetshovedkvarteret Saraya var en del av, lokalene til Essedine al-Qassam-brigadene (Hamas' væpnede fløy) og Universitet i Gaza. I tillegg til dette ble flere hoteller, moskeer, drivhus og skoler bombet. Fiskebåtene og havna ved Gaza by ble også ødelagt i de israelske angrepene.^{[22][23][24][25][26][27][28]} Ifølge Norsk Folkehjelps generalsekretær, Petter Eide, ble nesten bare sivile mål rammet i Gaza.^[29] Ødeleggelsene på israelsk side var minimale, men på en av krigens siste dager fikk en synagoge i Netivot omfattende skade av en rakett sendt fra Gaza.^[30] Ifølge foreløpige beregninger gjort av FN i begynnelsen av februar ble over 14 000 bolighus og 68 regjeringsbygninger helt eller delvis ødelagt. I tillegg ble 31 bygninger brukt av ikke-statlige organisasjoner rammet. 600 000 tonn med giftig betongskrot lå igjen etter ødeleggelsene. FN antok at det ville koste 170 millioner kroner å fjerne den.^[31]

Militæroperasjonen ble omtalt som Operasjon Støpt bly^[32] (hebraisk מבצע עופרת יצוקה: Mivtza Oferet Yetzuka, engelsk: Operation Cast Lead) av det israelske militæret, mens den av flere arabiske og persiske medier ble omtalt som Gaza-massakren.^[33][34][35]

Etter den første dagen med bombing ble det rapportert at 225 palestinere ble drept og rundt 400 såret. Majoriteten av ofrene skal ha vært politi og sikkerhetspersonell knyttet til Hamas, men også mange sivile omkom.^[36] Mer enn 80 kampfly, inkludert F-16-fly, og helikoptre ble brukt. Det voldsomste IDF-angrepet regnes som det største siden Gaza ble okkupert av Israel under seksdagerskrigen i 1967.^[37] Store deler av omverdenen fordømte både Israel og Hamas for deres handlinger i konflikten, og oppfordret til en slutt på fiendtlighetene. Hamas lovde straks å hevne angrepet, og Hamas-leder Ismail Haniyeh uttalte senere på kvelden at Gaza aldri ville overgi seg.^[38][39] Få timer etter angrepet svarte Hamas med flere Kassam-raketter mot israelsk territorium. En israelsk kvinne ble drept i angrepet.^[40] Tjenestemenn i Hamas-ledelsen uttalte dagen etter at de var sikre på at de israelske truslene om et omfattende angrep kun var del av en ordkrig, og en del av oppbyggingen til valget om en drøy måned. Tjenestemenn på Vestbredden uttalte samme dag at Fatah var rede til å overta makten på Gazastripen om Hamas blir kastet ut: «Vi har nok folk på Gazastripen til å fylle et eventuelt maktvakuum. Men alt avhenger av om Israel klarer å bli kvitt Hamas». Fatah avviste samtidig at det var de som hadde bedt Israel angripe Gazastripen.^[41]

Natt til søndag den 28. desember gjennomførte Israel rundt 20 nye flyangrep. En moské i Rimal-distriktet i Gaza by ble ødelagt i angrepene. Israelerne hevdet at moskeen var et skjulested for terrorister. To døde ble funnet i ruinene. Eksplosjonen førte også til at vinduene på et sykehuset ble blåst ut. I et annet angrep ble et bygg tilhørende tv-stasjonen Al Aqsa ødelagt. Utenfor hovedkvarteret til sikkerhetsstyrkene i Gaza by ble det funnet flere titalls uniformerte politimenn liggende på bakken. Blant de drepte var tre høytstående Hamas-medlemmer: Tawfik Jabber, sjefen for Hamas' politistyrker i Gaza, hans nestkommanderende Ismail al-Ja'abri og sjefen for forsvar og sikkerhet, og Abu-Ahmad Ashur.^[42] Samme dag begynte Israel å sende hundrevis av soldater og pansrede kjøretøyer mot grensen til Gaza.^[43] Senere utover dagen og kvelden ble innenriksdepartementet, Det islamske universitetet, og et fengsel bombet. Fengselet var en del av sikkerhetshovedkvarteret Saraya. Trykkbølgene fra de tre bombene som rammet Saraya-komplekset blåste ut vinduer i nærliggende bygninger, deriblant kontoret til nyhetbyrået AP. Universitetsområdet ble truffet av flere bomber og laboratoriebygningen ble satt i full fyr etter å ha blitt truffet av minst fem raketter. Ingen mennesker skal ha blitt såret i angrepet. I et annet angrep ble et bygg tilhørende tv-stasjonen Al Aqsa ødelagt. På ettermiddagen bombet Israel en bygning i flyktningleiren Jebalia. Ifølge en tjenestemann i helsedepartementet på Gazastripen ble fire mennesker drept, blant dem en 14 måneder gammel baby. To gutter ble drept i et annet luftangrep i Rafah sør på Gazastripen. Lengst sør på Gazastripen forsøkte desperate innbyggere å rømme over den sperrede grensa til Egypt. De fleste ble stanset av egyptiske grensevakter, og i kaoset som oppsto ble én grensevakt drept av sikkerhetsstyrkene til Hamas.^[24][44] Røde Kors meldte samme dag at sykehusene på Gazastripen var overfylte, og at mangelen på medisinsk utstyr var akutt.^[45] I løpet av søndagen og mandagen skøt militante palestinere rundt 50 raketter mot Israel. Enkelte av rakettene var av en ny type som traff så langt inne i Israel som Ashkelon. En av dem traff en byggeplass og drepte en bygningsarbeider.^[46]

Mandag den 30. desember mistet palestineren Anwar Baalusha fem døtre da en rakett rammet familiens hjem i flyktningleiren Jabalya nord på Gazastripen. De to siste barna og kona ble alvorlig skadd.^[47] Samme dag ble det hevdet at nødhjelpsfartøyet «Dignity» ble angrepet av den israelske marine ved at de kjørte inn i skipet i høy hastighet fra siden. Skipet befant seg i internasjonalt farvann da det skjedde. Både personell og selve fartøyet ble skadd. Nødhjelpsfartøyet hadde med 3 tonn medisiner og andre livreddende artikler til Gaza. Leger og annet medisinsk personell var også ombord. Marinen forfulgte nødhjelpsfartøyet i om lag en halv time før de slo til. Selve angrepet kom imidlertid uten forvarsel, opplyste skipets kaptein til CNN. Det ble fra israelsk hold hevdet at kontakten var uforskyldt, og inntraff da marinefartøyet skulle snu. CNNs reporter var ombord på «Dignity» da hendelsen skjedde.^[48]

Den 6. januar skal minst 42 palestinske sivile ha blitt drept etter et israelsk angrep mot en FN-skole på Gazastripen. Flere hundre palestinere skal ha samlet seg på skolen, der de søkte tilflukt fra kampene mellom israelske styrker og den palestinske Hamas-bevegelsen. Angrepet var det tredje som rammet UNRWA-skoler på Gazastripen samme dag, i de to andre angrepene ble fem mennesker drept. En talsmann for den israelske hæren hevdet til avisen Haaretz at de skjøt i selvforsvar etter at palestinske militante hadde avfyrt raketter mot dem inne fra området. Dette ble dagen etter benektet av Christopher Gunnes, talsmann for FNs organisasjon for palestinske flyktninger UNRWA, som uttalte: «Etter en foreløpig undersøkelse er vi 99,9 prosent sikre på at det ikke var militante eller militant virksomhet i skolen eller i skolekomplekset».^[49] To dager senere vedgikk den israelske hæren at angrepene på skolen var en feilvurdering, og at det ikke ble skutt mot dem fra bygningen.^[50] Senere undersøkelser viste at de israelske artillerigranatene ikke traff selve skolen, men gaten like utenfor. UNRWA-sjef John Ging uttalte i den forbindelse at UNRWA aldri hadde hevdet at sivile ble drept inne på skoleområdet og at israelerne er selv skyld i misforståelsen. Hans uttalelser bekreftes i den kanadiske avisen The Globe.^[51] Dagen etter ble to palestinere drept i et israelsk angrep mot en av UNRWAs bilkolonner på Gazastripen. Ifølge FNs talsmann Richard Miron var den israelske hæren varslet om kolonnen på forhånd. Samme dag avgjorde UNRWA at all aktivitet på Gazastripen skal stanses som følge av et økende antall fiendtlige angrep mot organisasjonens lokaler og personell.^[52]

Den 7. januar meldte den israelske hæren at de ville stoppe bombing av Gaza i tre timer hver dag for at humanitære forsyninger skal slippe gjennom. En representant for Hamas uttalte samme dag at de ville respektere våpenstillstanden og lovde å ikke sende raketter mot Israel i det samme tidsrommet.^[53] Det ble senere på kvelden kjent at representanter for Israel og Hamas hadde gått med på å møtes til samtaler i egyptisk regi den 8. januar.^[54]

Morgenen den 8. januar ble det skutt 3-5 raketter fra Libanon mot nordlige Israel. Et eldresenter fikk store skader under angrepet og to personer ble letter skadd. Hizbollah nektet for å ha avfyrt rakettene. Det er uklart hvem som stod bak angrepet, men ifølge analytikeren og kommentatoren Jonathan Spyer ved Senteret for interdisiplinære studier i Herzliya, var det sannsynligvis den palestinske, prosyriske organisasjonen Folkefronten for frigjøring av Palestina (PFLP-GC) som stod bak angrepet. Libanons statsminister fordømte samme dag angrepet, og uttalte at landets myndigheter ville forsøke å finne ut hvem som utførte det.^[55] Samme dag ble tre israelske soldater og flere skadet på Gazastripen. En offiser ble drept i kamper sentralt på Gazastripen, en annen offiser ble drept i en skuddveksling med væpnede palestinere nord på Gazastripen, mens en tredje soldat ble skutt.^[56]

Morgenen den 9. januar hevdet FN at Israels hær hadde skutt granater mot et hus der israelske soldater tidligere hadde plassert rundt 110 palestinere. Ifølge FNs kontor for humanitær samordning OCHA gikk det ett døgn fra palestinerne ble sendt inn i bygningen i Zeitun til den ble beskutt. Rundt halvparten av de 110 palestinerne var barn, og 30 mennesker mistet livet i skytingen. FN-kontoret kalte skytingen «en av de mest alvorlige episodene siden Israel innledet sine operasjoner i Gaza». Israel har uttalt at beskyldningene er under etterforskning.^[57][58]

Den 15. januar trappet Israel opp angrepene mot Gaza. Tusenvis av mennesker flyktet i løpet av dagen fra sine hjem i Gaza by, etter at israelske bakkestyrker hadde nådd fram til tett befolkede boligområder. Israelske soldater og stridsvogner støttet av helikoptre kom denne dagen dypere inne i byen enn de har vært i løpet av den 20 dager lange offensiven mot Gazastripen. Israelske militærstyrker skal også bevisst ha forsøkt å skyte mot sivilbefolkningen, hevder kilder BBC og israelske menneskerettighetsgrupper har snakket med. Ifølge vitneobservasjonene ble palestinere beskutt idet de var i ferd med å forlate sine hjem. Flere personer skal ha båret hvite flagg, uten at det skal ha hjulpet. Israel har avvist disse anklagene på det sterkeste og mener de er helt grunnløse. De israelske luftstyrkene drev natt til den 15. januar med omfattende angrep, ifølge Haaretz. Flere enn 70 mål ble truffet, blant disse antatte bakkevåpen og våpenlager. En moske sør i Gaza skal også ha blitt truffet. Denne skal, ifølge de israelske militærstyrkene, ha blitt brukt som våpenlager.^[59]

Samme dag ble FNs hovedkontor i Gaza satt i brann av minst to israelske hvite fosforgranater. Bygningen er hovedkvarteret for FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA), og huste opptil 700 palestinere som hadde flyktet fra de israelske angrepene. «Det er en svært stor brann, og vi har ikke klart å få kontroll over den for øyeblikket. Vi får ikke tak i hjelp», uttalte John Ging, sjef for FNs hjelpeoperasjoner i Gaza til CNN. Flere andre bygninger i nærheten ble også truffet og satt i brann. FNs generalsekretær Ban Ki-moon fordømte angrepet på det sterkeste, og mener det var en grov krenkelse av FN. Israels forsvarsminister Ehud Barak ba Ban om unnskyldning for angrepet, og uttalte at det var en alvorlig feiltakelse som han tok svært alvorlig.^[60] Han hevdet samtidig at israelske tropper ble beskutt av væpnede palestinere fra innsiden i bygningen.^[61] UNRWA-talsmannen Johan Eriksson uttalte til det svenske nyhetsbyrået TT at all mat, alle madrasser, all ris ble oppbevart der og at det nå står i flammer. Ifølge Eriksson ba organisasjonen Røde Kors om hjelp til å slokke ilden hos seg, men brannbilene var opptatte ved Al-Quds-sykehuset. En annen bygning i Gaza by, som blant annet huser kontorene til nyhetsbyrået Reuters samt flere arabiske TV-stasjoner, ble også truffet av israelske raketter.^[62]

Samme dag ble Røde Halvmånes lager, hovedkvarteret og Al-Quds-sykehuset i Gaza by truffet av at israelsk artilleriangrep. Ifølge Røde Kors var 500 mennesker stuet sammen i første etasje og kjelleren i sykehuset og de mange pasientene kunne ikke evakuere på grunn av kampene like utenfor. I en av operasjonssalene i andre etasje lå det ifølge Røde Kors en udetonert granat, og menneskene som var innestengt på sykehuset, fryktet også at brannen kunne ta tak i sykehusets brenselstanker.^[63] Brannmannskaper fikk etter først å ha blitt hindret kontroll på brannen, og alle utenom pasientene og noen ansatte ble evakuert til andre steder. Senere på kvelden, rundt klokken 22.30 lokal tid, ble imidlertid sykehuset truffet og satt i brann igjen. Ingen ble skadet i dette angrepet da de fleste av pasientene på det tidspunktet hadde blitt evakuert Shifa-sykehuset. Brannen ble slukket dagen etter.^[64]

Minst 15 raketter skal ha blitt skutt fra Gaza og inn i Israel i løpet av dagen.^[65]

På kvelden kom det meldinger fra den Hamas-styrte fjernsynskanalen al-Quds om at Hamas' innenriksminister Saeed Sayyam hadde blitt drept i et israelsk angrep på Gazastripen. Bygningen som Sayyam oppholdt seg ble angrepet med fly. En talskvinne for den israelsk hæren uttalte samme kveld at drapet kom som følger av en felles operasjon fra det israelske forsvarsstyrkene og etterretningstjenesten Shin Beth.^[66] Den israelske avisen Haaretz rangerer Saeed Sayyam som nummer tre på listen over Hamas-topper i Gaza, etter eks-statsminister Ismail Haniyeh og talsmann Mohammed Zahar. Lederen for Hamas sin sikkerhetstjeneste, Salah Abu Shreh, skal også ha blitt drept i angrepet.^[67]

Fredag den 16. januar ble tre av døtrene til den kjent palestinsk legen og fredsaktivisten Ezzeldeen Abu al-Aish drept i et israelsk angrep på deres bolig. Hendelsen fikk mye oppmerksomhet i Israel da al-Aish like etter angrepet ringt til den israelske Channel 10 og tårekvalt fortalte på direkten hva som hadde skjedd. En niese av ham ble også drept i samme hendelse, mens to andre av døtre ble såret og innlagt på sykehus i Israel. Abu al-Aish (55) er gynekolog og arbeider vanligvis på Shifa-sykehuset i Gaza by. Han er også en kjent fredsaktivist og har forsket på hvordan konflikten i Midtøsten påvirker både palestinske og israelske barn. Han snakker flytende hebraisk og hadde under krigen daglig gitt israelske TV-seere oppdateringer om sivilbefolkningens lidelser under bomberegnet. Han regnes som mere kjent i Israel enn Palestina og har også studert i Israel.^[68][69] Israels statsminister, Ehud Olmert, uttrykte senere sympati og medfølelse med Abu al-Aish og hans tap.^[70]

Lørdag morgen den 17. januar ble en FN-drevet skole nord på Gazastripen truffet av israelske bomber. To barn som hadde søkt ly for bomberegnet inne på FN-skolen sammen med 1600 andre var blant de drepte, opplyste palestinske sykehuskilder. Minst 14 ble såret i angrepet på skolen. Fire andre sivile palestinere ble drept da israelske stridsvogner beskjøt et boligområde i byen, natt til lørdag. Ifølge Chris Gunness, talsmann for FN-organisasjonen UNRWA, hadde 1600 mennesker søkt tilflukt fra bomberegnet på skolen, da angrepet kom. Han påstå at det israelske angrepet var nøye planlagt, og at Israel visste at skolen ble brukt som tilfluktssted. Den israelske hæren hevdet samme dag at de hadde angrep totalt 50 konkrete mål på Gazastripen natt til lørdag. Blant målene var 16 tunneler, to moskeer hvorfra bevæpnede palestinere skal ha beskutt de israelske troppene, tre bunkere, åtte rakettutskytningsramper og seks minelagte områder inkludert en minelagt bygning.^[71]

Senere på kvelden inngikk Israel en ensidig våpenhvile som trådte i kraft like etter midnatt. Hamas avviste først våpenhvilen, og søndag morgen ble det skutt fem raketter fra Gaza og inn i Israel. Israel svarte med et luftangrep mot byen Beit Hanoun nord.^[72] Senere på søndagen opplyste det høytstående Hamas-medlemmet Ayman Taha at Hamas går med på en umiddelbar våpenhvile og at de gir Israel en uke på å trekke seg ut av Gazastripen. Kunngjøringen om at Hamas var villige til å legge ned våpnene, ble også bekreftet av Hamas-toppen Khaled Mashaal. I tillegg til tilbaketrekning av israelske styrker, krevde de også at grenseovergangene mellom Gazastripen og Israel åpnet, slik at mat og andre varer kunne komme inn til de nødlidende.^[73] Historiker og Midtøsten-ekspert Hilde Henriksen Waage havdet i en analyse av situasjonen at situasjonen var blitt prekær for den palestinske befolkningen på Gazastripen at Hamas så seg tvunget til å inngå våpenhvile. Hun uttalte videre at hun hadde ingen tro på at Hamas vil klare å påvirke den diplomatiske prosessen som Egypts president Hosni Mubarak leder, blant annet med sikte på å skape et nytt sikkerhetsregime på grensen mellom Gaza og Egypt. Til NTB hvedet hun sødag at: «Hamas vil ikke greie å påvirke denne prosessen direkte, men er opptatt av, gjennom sine mellommenn og via Egypt, å få en så bra våpenhvileavtale som mulig. Og mest interessert er Hamas i å få hevet blokaden av Gazastripen».^[74]

Søndag kveld startet israelerne tilbaketrekkingen av sine styrker fra Gazastripen. Israelske myndigheter opplyste dagen etter at de hadde som formål å få ut alle sine styrker i Gaza i løpet av tirsdagen. En ansatt i det israelske forsvarsdepartementet hevdet mandag at tilbaketrekkingen kan være fullført allerede før Barack Obama blir tatt i ed tirsdag kveld, israelsk tid (natt til onsdag, norsk tid).^[75] I løpet av søndagen ble 95 drepte palestinere gravd fram fra ruinene etter 22 dager med krig.^[76]

Mandag den 19. januar hevdet Abu bu Obeida, talsmann for Hamas’ væpnede fløy at bare 48 Hamas-krigere har mistet livet i den israelske offensiven. Israel på sin side sier at mer enn 500 Hamas-krigere er blitt drept.^[77] Samme dag uttalte Hamas' statsminister Ismail Haniya i en tv-tale at: «Gud har gitt oss en store seier». Han hevdet også at Israel hadde mislyktes i å nå et eneste ett av sine mål.^[78] Israels statsminister hevdet på sin side at Hamas er tilføyet et «alvorlig nederlag», og at Israel har nådd sine krigsmål «fullt ut og vel så det».^[79]

Tirsdag den 20. januar meldte avisa Haarets at Hamas hadde brutt våpenhvilen, da det ble skutt mot israelske soldater som fremdeles befinner seg i Gaza. I to separate hendelser skal skudd ha blitt løsnet, i det som er det første bruddet på den tosidige våpenhvilen fra søndag. Ingen skal ha blitt skadd i angrepene, som fant sted i nærheten av grenseovergangen i Kissufim og i sentrum av Gaza. I det ene tilfelle svarte de israelske soldatene på beskytningen. Tidligere på dagen skal en palestinsk rakett ha blitt avfyrt mot Israel, men den skal aldri ha nådd over grensen, ifølge den israelske hæren (IDF).^[80]

Ifølge Røde Kors ble to barn drept i eksplosjoner forårsaket av udetonert krigsmateriell i Shaaf-området i nærheten av byen og flyktningleiren Jabalya. De ueksploderte krigsrestene utgjør en stor trussel for befolkningen og for hjelpeteam som nå arbeider i felten.^[81]

Onsdag den 21. januar meldte en talsmann for den israelske hæren at Israel har trukket alle sine soldater ut av Gazastripen. Han opplyste samtidig at soldatene var stasjonert utenfor Gaza og at de er forberedt uansett hva som måtte skje. De fleste israelske soldatene ble trukket ut av det palestinske området før innsettelsen av Barack Obama som ny amerikansk president tirsdag. Analytikere beskriver israels relativt hurtige uttrekking som et forsøk på å få en god start på en ny epoke i den viktige alliansen mellom Israel og USA, og en god start på forholdet til den nyvalgte Obama.^[82]

Sosialminister Mahmoud Habbash anklaget samme dag Hamas for å ha stjålet 63 lastebiler fullastet med nødhjelp til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger, UNWRA. Han kom også med anklager om at 19 palestinere hadde blitt drept av Hamas under krigen på Gazastripen, mens 60 ble skutt i beina. En talsmann for de Hamas-kontrollerte innenriksmyndighetene på Gazastripen, Ihab Ghissin, bekreftet at «kollaboratører» var blitt drept under og etter krigen med Israel, men ville ikke si om de drepte var Fatah-medlemmer. Han benektet imidlertid at noen var blitt torturert.^[83] Nestlederen for Hamas’ politiske fløy, Moussa Abu Marzouk, uttalte dagen etter at de har arrestert 50 personer, noen av dem anklaget for å samarbeide med israelerne. Randa Siniora, direktør ved Palestinernes Uavhengige Kommisjon for Menneskerettigheter (ICHR) kunne bekreftet at minst 10 personer var blitt henrettet, og de forsøker å innhente opplysninger om hvorvidt flere kunne ha blitt drep. Hun uttaler videre minst fem av de 10 allerede var blitt dømt for forræderi for å ha samarbeidet med Israel, mens de fem andre var mistenkt for det samme, men at de ennå ikke var blitt dømt. Siniora fortalte videre at de hadde fått bekreftet at én uskyldig mann ble henrettet i flyktningleiren Jabalia i Gaza. Familien skal senere ha fått en unnskyldning fra Hamas for at de henrettet feil person ved en feiltagelse. Siniora hevder at Hamas har benyttet kaoset som oppsto som følge av krigføringen. Saleh Hajoj (32), som ifølge The New York Times var pasient på Shifa-sykehuset kunne bekreftet at en ble skutt i hodet av Hamas-folk fordi han var mistenkt for å være kollaboratør. Hamas’ nestleder i eksil Mousa Abu Marzouq skal ifølge Ma’an News ha sagt at palestinere som sympatiserer med den palestinske selvstyremyndigheten, som domineres av Fatah, har blitt henrettet for å ha «retteledet israelske fly på vei mot sine mål».^[84]

FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan tok sterkt til orde for å inkludere også ytterliggående grupper som Hizbollah og Hamas i en fredsprosess i Midtøsten da han gjestet Oslo onsdag. Annan uttalte videre at mange av de som snakker om fred, så ut til å ha et lite realistisk forhold til hva som må til for å oppnå en varig løsning på konfliktene i Midtøsten.^[85]

Den 22. januar ble det hevdet at smuglertunnelene fra Gazastripen til Egypt, som var en del av Israels bombemål, var under gjenoppbygging. Et av Israels mål da de gikk til angrep på Gazastripen, var å ødelegge smuglertunnelene som linker det blokkerte landområdet til Egypt. Tunnelene har blant annet blitt brukt til å smugle våpen til Hamas, men har også vært brukt å smugle mat og medisiner til Gazastripen. Israel hevdet like etter våpenhvilen at flesteparten av smuglertunnelene ble ødelagt under bombingen og at de ødela 150 tuneller.^[86] Samme dag uttalte Israels utenriksminister Tzipi Tzipi at situasjonen fort kan bli som før Israel stanset sin 22 dager lange offensiv mot Gaza, og at Israel forbeholder seg retten til å reagere militært mot tunnelene.^[87]

Den 22. januar vedtok Israel å åpne en grensepassering til Gazastripen for journalister. Ifølge opplysninger er det grensepasseringen Erez som vil bli åpnet fredag den 23. januar, og deretter være åpen på dagtid mellom 6 og 7,5 timer hver dag unntatt lørdag.^[88]

Samme dag kom det opplysninger fra israelske medier om at Israel skal ha myket opp sin holdning til å sette fri palestinske fanger mot å få løslatt soldaten Gilad Schalit som ble bortført i 2006. Israel har tidligere avvist kravet fordi mange av palestinerne har vært innblandet i dødelige angrep på israelere.^[89] Statsminister Ehud Olmert sa torsdag at den militære operasjonen på Gazastripen hadde skapt et «nytt moment» for en avtale med Hamas om Shalits løslatelse. Hamas-ledere på Gazastripen og Vestbredden insisterer imidlertid på at Shalit, «ikke vil se dagens lys» med mindre Israel går med på å løslate inntil 1.400 palestinske fanger. Hamas liste over fanger de ønsker frigitt inneholder høyprofilerte ledere, som den fengslede Fatah-lederen Marwan Barghouti og Ahmad Sadat, som ble fengslet for sin rolle i forbindelse med drapet på den israelske turistministeren Rehavam Ze’evi i 2001. Spekulasjonene om at en utvekslingsavtale er på trappene økte da enken etter Ze’evi sa at hun stilte seg positiv til at Sadat løslates dersom det kan føre til at Shalit settes fri. Avisen Yedioth Ahronoth skriver at statsminister Olmert ønsker å få Schalit løslatt før han går av. Analytikere mener at det kan være et forsøk på å bedre et frynsete ettermæle svertet av anklager om korrupsjon. Utenriksminister Tzipi Livni, som håper å avløse Olmert etter valget i februar, knytter opphevelse av den økonomiske blokaden av Gazastripen til en eventuell løslatelse. Samme avis skriver at de fleste israelske regjeringsmedlemmene, inkludert statsministeren og forsvarsminister Ehud Barak, mener Israel ikke har noe annet valg enn å løslate palestinske fanger.^[90]

Mandag den 26. januar kom det fram påstander om at Hamas hadde iverksatt en undersøkelse som ventes å trekke meget kritiske konklusjoner om den militære innsatsen mot Israel. Ukemagasinet Jane's Defence Weekly, som regnes som meget velinformert, siterer blant annet en anonym Hamas-kommandant. Ifølge Jane's vil en rapport om undersøkelsen konkludere med kritikk av nesten alle beslutninger som ble tatt av den militære grenens ledere på slagmarken i den 22 dager lange krigen mot Israel. Ifølge magasinets kilde hadde Hamas-leder Khaled Meshaal og hans tilhengere framprovosert en krig som gruppen ikke var forberedt på eller i stand til å føre. Blant de mest betydelige tapene for Hamas var tapet av innenriksminister Saeed Seyyam og rundt 50 av Hamas' fremste sprengstoffeksperter. Kritikken mot den militære grenen går blant annet på at dens militære ledere ensidig erklærte våpenhvilen med Israel for opphevet, til tross for at forberedelsene til krig ikke var fullført. Blant annet var utbyggingen av et nytt kommunikasjonsnettverk ikke fullført.^[91]

Tirsdag den 27. januar skjedde det første alvorlige brudd på våpenhvilen da en israelsk soldat ble drept i en eksplosjon i Kissufim, like ved grensen til Gazastripen. Tre andre israelske soldater ble skadd. Ifølge en israelsk militærtalsmann skal den israelske soldaten ha vært på grensepatrulje sammen med flere andre soldater da en bombe eksploderte på israelsk side av grensen. Israelske soldater skal deretter ha åpnet ild inne i Gaza by, og en sivil palestiner ble drept.^[92] Senere på dagen ble to palestinere skadet da israelske fly skjøt mot en motorsykkel i byen Khan Younis, sør på Gaza. Den ene av dem skal ha vært medlem av Folkets motstandskomité - en militant gruppe med bånd til Hamas. Den andre var en tilfeldig forbipasserende.^[93][94] Et sivilt bolighus i samme by skal også ha blitt truffet av israelske bomber.^[95] Den ytterliggående islamistgruppen Tawhid-wa-Jihad påtok seg senere ansvaret for veibomben, og en av mennene som ifølge israelske militærkilder hadde plassert bomben ble senere på dagen drept i et israelsk angrep. Gruppen skal ikke være tilknyttet Hamas og har tidligere tatt Hamas-medlemmer som gisler. Israel uttalte at de likevel holdt Hamas ansvarlig for veibomben. Tawhid-wa-Jihad, som også er kjent som Islams hær, er nært knyttet til den mektige Dogmush-klanen på Gazastripen.^[96] Natt til den 28. januar gikk israelske kampfly til angrep flere smuglertunneler mellom Gazastripen og Egypt. Israel hevdet angrepet var et svar på tirsdagens angrep. Ingen personer ble skadet i angrepet. Israel har innført en blokade mot Gazastripen, og innbyggerne i den beleirede enklaven bruker tunnelene til å smugle inn alt fra mat og brensel til våpen.^[97] Onsdag kveld skal en Qassam-rakett ha landet i Eshkol-regionen i Israel. Hamas ble mistenkt for angrepet, men senere skal Al-Aqsa-martyrenes brigader, som regnes som Fatahs væpnede gren, ha påtatt seg ansvaret for raketten. Ingen ble skadd i angrepet.^[96][98] Den væpnede fløyen av Hamas hevdet tidligere på dagen å ha skutt tre runder med granater mot israelske soldater som «gjennomfører fiendtlige streiftog» i Maghazi-området sentralt i den palestinske enklaven.^[99] Natt til den 29. januar foretok israelske fly et bombetokt i Rafah, helt sør på Gazastripen. Det ble fra israelsk hold hevdet at angrepet var rettet mot et verksted der det ble produsert våpen. Seks skolebarn som tilfeldigvis passerte stedet, skal ha blitt såret.^[96]

Lørdag den 31. januar og søndag 1. februar skal i alt tre raketter ha blitt skutt mot Israel uten at de gjorde noen skade.^[98][100] To soldater og en sivil israeler skal senere på søndagen ha blitt såret av granater skutt fra Gazastripen. Senere på kvelden utførte Israel en hevnaksjon der israelske fly bombet en politisjasjon, flere tuneller og en klynge med campingvogner. Ingen skal har blitt drept eller såret.^[101] Mandag den 2. februar ble en palestiner drept og fire andre såret i et nytt israelsk fyangrep nær Rafah. Flyenes mål var en bil full av væpnede palestinere som israelerne mente hadde skutt flere raketter og granater mot det sørlige Israel søndag. Ifølge BBC skal de militante palestinerne tilhøre en liten gruppe som kaller seg Folkets motstandskomité.^[102]

Fredag den 6. februar avfyrte israelske kampfly flere raketter mot smuglertuneller på det sørlige Gaza. Ingen personer ble såret i angrepene.^[103]

Mandag den 9. februar skal en palestinsk militant ha blitt drept av israelske militære idet han forsøkte å komme seg over grensen til Israel. Tidligere på dagen gjennomførte Israel luftangrep mot Hamas-stillinger både nord og sør i den palestinske enklaven. Luftangrepene rammet blant annet en bygning som ble brukt av politifolk fra Hamas, men ingen personer skal ha blitt såret. Ifølge militæret var angrepene en reaksjon på at palestinere søndag avfyrte to raketter mot Sør-Israel.^[104]

Det har vært bestrebelser på å få i gang en fredsavtale siden krigens start. Egypt har vært sentral i dette arbeidet.

Den 15. januar kom det meldinger om at Hamas godtar fredsavtale hvis Israel trekker seg ut av Gaza straks. I tillegg stiller Hamas betingelser om at grenseovergangene til Gaza blir åpnet øyeblikkelig og at de får internasjonale garantier om at grensene forblir åpne.^[105] Israel avviste dagen etter deler av Hamas betingelser. Blant betingelsene de ikke ville godta, er hvor lenge våpenhvilen skal vare og hvem som skal håndtere grenseovergangene.^[106] Samme dag avviste Hamas politiske leder, Khaled Meshaal, en mulig våpenhvile og uttalte at den palestinske gruppa ikke vil godta Israels betingelser for en våpenhvile på Gazastripen. «Jeg lover dere, til tross for alle ødeleggelsene kommer vi ikke til å godta Israels betingelser for en våpenhvile», uttalte Meshaal, som lever i eksil i Syria.^[107]

Den 17. januar inngikk Israel en ensidig våpenhvile. Dagen etter inngikk også Hamas en ensidig våpenhvile.

Mandag den 26. januar tilbød Hamas ett års våpenhvile, mot at Israel opphever sin blokade av Gazastripen. Dette var bevegelsens svar på et israelsk tilbud om en halvannen år lang våpenhvile og delvis åpning av grensene til den palestinske enklaven. Hamas har også tidligere slått fast at de bare vil godta en våpenhvile dersom Israel hever sin blokade av Gazastripen. Blokaden var også bakgrunn for at bevegelsen nektet å forlenge den eksisterende våpenhvilen da denne utløp 19. desember 2008.^[108]

Den 6. januar slo FN fast at den humanitære krisen på Gazastripen vokser alarmerende. Mangelen på vann, elektrisitet, mat, medisiner og andre forsyninger øker, og forholdene innen helsevesenet i den palestinske enklaven blir stadig mer prekære. Israelske ledere har tidligere nektet for at det hersker en humanitær krise på Gazastripen.^[109]

Den 8. januar kom Den internasjonale Røde Kors-komiteen med en pressemelding der de skrev at det israelske militæret har brutt krigens regler ved å forsinke arbeidet for å hjelpe sivile ofre på Gazastripen. Bakgrunnen for pressemeldingen var en hendelse dagen før da mannskaper fra Røde Kors og Røde Halvmåne fikk tilgang til et område i Gaza by etter å ha forhandlet med israelerne om dette i fire dager. I området fant mannskapene fire sultende barn som klamret seg til sin døde mor. I det samme huset fant de tolv andre lik. I et annet hus ble det funnet ytterligere tre lik, og i et tredje hus ble det funnet flere sårede personer. I et skriftlig svar uttalte den israelske hæren at den arbeider i samarbeid med internasjonale hjelpeorganisasjoner for å hjelpe sivile, og at den «ikke på noen måte med hensikt har sivile som mål».^[110]

Like etter våpenhvilen anslo palestinske økonomer at det ville koste 13,2 milliarder kr å bygge opp igjen det som har blitt ødelagt. Ødeleggelsen som følge av den omfattende krigføringen kommer på toppen av forfallet den langvarige blokaden av Gaza har ført til. De israelske bombekampanjene har lagt bygninger, kraftlinjer, rørledninger veier og annen infrastruktur i grus. Ifølge de palestinske økonomene, vil en gjenoppbygging ta fem år.^[111][112]

Den norske regjeringen besluttet i slutten av desember å gi 30 millioner kroner i umiddelbar humanitær nødhjelp i forbindelse med angrepene på Gaza. Den 9. januar besluttet de å gi ytterligere 20 millioner kroner, slik at den totale støtten blir på 50 millioner kroner.^[113]

Den 19. januar opplyste Saudi-Arabias Kong Abdullah at de ville gi en milliard dollar til gjenoppbygging av Gazastripen.^[114]

Få dager etter våpenhvilen uttalte den anerkjente palestinske psykiateren Eyad El Sarraj at minst halvparten av Gazas 750 000 barn vil være sterkt traumatisert etter krigen. «Det vil forårsake depresjon, følelsesmessig stress og vold. Barna vil alltid huske forferdelige scener fra krigen, og det vil ligge lenge hos dem. Det fører igjen til at barna tyr til vold – og vil ønske å være med å kjempe mot Israel. Det vil bli en ny fare for Israel i framtida». Ifølge Sarraj ble barna utsatt for lidelse i tre ulike stadier i krigen. «Først ble de utsatt for terror, på grunn av den intense og sammenhengende bombingen over tre uker. I tillegg så de at mødrene deres var ekstremt redde. Mange så også døde barn. Når barna blir utsatt for tre forferdelige ting på en gang, som nå, blir de redde for å dø». Han hevder videre at mange av barna kommer til å lide av kroniske posttraumatiske syndomer livet ut. Andre igjen vil kunne kureres med riktig behandling. Han hevder vider at det Israel nå har gjort mot disse barna, er forferdelig – og at når de vokser opp, vil de aldri bli redde for Israel. «De vil kjempe mot Israel og framtida vil bringe med seg enda mer krig. Barna vil ikke glemme det de har opplevd». Eyad El Sarraj grunnla i 1990 den anerkjente Gaza Community Mental Health Programme [1] (GCMHP).^[115] Den humanitære organisasjone CARE publiserte en undersøkelse den 21. januar som viste at 89 prosent av de spurte sier at de ikke har fått noen humanitær hjelp siden 27. desember. Undersøkelsen viste også at krigen hadde påført mange barn på Gazastripen symptomer som kunne tyde på posttraumatisk stress og angst. De aller fleste fortalte at barna i deres familie er svært redde, over halvparten av barna hadde blitt sengevætere og 79 prosent hadde mareritt om natten. 73 prosent av de spurte husholdningene fortalte at barna var nervøse, og 61 prosent av barna hadde blitt mer aggressive. I alt 550 personer hadde svart på Cares telefonundersøkelse, som ble gjort blant familier fem ulike steder på Gazastripen.^[116] Ole Skuterud, delegasjonsleder for Det internasjonale Røde Kors og Røde Halvmåneforbundet, hevdet samme dag at befolkningen i Gaza har et voldsomt behov for psykisk hjelp og at dette spesielt gjaldt barn og unge. Han hevder videre at mange palestinere har fått store fysiske skader etter angrepene. Mange må amputere, trenger proteser og rehabilitering. Han hevdet også at det er en stor risiko for sykdommer i området. Døde mennesker ligger under knuste bygninger og et ødelagt kloakksystem skaper helseproblemer. Skuterud befant seg i Ramallah på Vestbredden den 21. januar og har ikke vært inne i Gaza, men kan fortelle at «450 medarbeidere i Røde Halvmåne har hatt hendene fulle siden Israel startet sin 22 år lange militæroffensiv i romjula».^[117] Statssekretær Raymond Johansen uttalte torsdag den 22. januar at Israels bombing av Gazastripen hadde fått enorme humanitære og psykologiske konsekvenser. Johansen besøkte Gazastripen på torsdag der han fikk se noe av ødeleggelsene. Han uttalte videre at det var stor frustrasjon blant veldig mange i det internasjonale samfunnet over at man gang på gang må betale for konsekvensene av okkupasjonen og bombingen. Han presiserte samtidig at det var veldig viktig at sivilbefolkningen på Gazastripen ikke blir ofre for en lek mellom det internasjonale samfunnet og Israel.^[118] Undersøkelser foretatt av Redd Barna etter våpenhvilen viste at barn i Gaza er blitt redd for å gå på skolen og at de har vanskelig for å konsentrere seg om skolearbeidet. Funnene til Redd Barna bekreftes av ACT, Kirkens Nødhjelps internasjonale partner. ACT koordinerer nå et psykososialt tilbud til i innbyggerne, og deres hjelpearbeidere i Gaza forteller at mange barn nå begynner å få symptomer på post-traumatisk stress.^[119]

Israel fremholder at de startet operasjonen som følge av en større økning i rakettangrep fra Hamas mot Israel, som toppet seg med 80 raketter på julaften. Israel fremholder også at angrepene gjennomføres for å tilintetgjøre Hamas' evne og motivasjon til å sende lignende angrep mot Israel i fremtiden. Hamas legger skylden på Israel for slutten på pausen i krigshandlinger, og sier de ikke kunne fornye en seks måneder lang våpenhvile så lenge Israel fortsatte sin blokkering av Gazastripen, og viste til et dødelig raid utført av Israel i november (2008) hvor seks palestinere ble drept.^[120]

Mange analytikere mener imidlertid at Israel har mange og ulike motiver for sine angrep mot Gazastripen. Ifølge The Wall Street Journal er en av årsakene at landet må «vedlikeholde en aura av uovervinnelighet» om det skal ha noen sjanse til å leve fredelig side om side med sine arabiske naboland. Avisa skriver videre at Krigen mot Libanon i 2006, hvor flere ting gikk alvorlig galt for Israels forsvar, overbeviste radikale arabere og persere om at Israel har blitt svakt og kan slås, og videre at «Israel kan ikke la Hamas holde fast ved en tilsvarende mytologi når denne operasjonen er over, ellers vil kostnadene bli langt større i fremtiden».^[121][122]

The New York Times skriver at et av motivene til Israel kan være å gjenopprette respekt og at de er «bekymret over at deres fiender er mindre redd for dem enn før, og enn de burde være». Avisen poengterer videre at angrepene skal påminne fiendene om at Israel fortsatt har tenner. Direktør Nils Butenschøn ved institutt for menneskeretter i Oslo gir langt på vei støtte til dette synspunktet, og uttaler at det godt mulig at gjenopprettelse av respekt kan være et motiv etter felttoget mot Hizbollah-islamistene i Libanon i 2006. Butenschøn uttaler vider at han tror valget av tidspunkt for angrepene mot Gaza også kan ses i sammenheng med presidentskiftet i USA 20. januar. «Israel kan ha et ønske om å markere seg overfor den påtroppende presidenten Barack Obama», sier den norske Midtøsten-eksperten.^[123]

En ytterligere årsak som enkelte har fremholdt er det nært forestående valget i Israel. Journalist i Aftenposten, Jahn Otto Johansen, påpeker i en artikkel fra 10. januar at begge de to regjeringspartier, Kadima med utenriksminister Tzipi Livni i spissen og Arbeiderpartiet med forsvarsminister Ehud Barak som leder, var på defensiven før krigen. «Regjeringen var sterkt belastet av at den ikke hadde klart å stanse Hamas' rakettangrep og den konservative opposisjon med Benjamin Netanyahu lå an til å vinne med støtte fra små ytterpartier». Johansen hevder videre at den massive krigføring i Gaza, uten hensyn til sivile tap og internasjonalt press, har styrket Barak og Livni. «Palestinerne er med andre ord blitt brukt i den israelske valgkamp». I tillegg til dette peker Johansen også på situasjonen i USA som en medvirkende årsak. «Deres viktigste allierte, USA, befinner seg i en handlingslammet overgangsperiode mellom to presidenter». Johansen skriver at en tredje årsak er «gjenopprettelse av respekt» etter krigen mot Hizbollah i Libanon i 2006: «...israelerne ville reise kjerringa etter Libanon-krigen. Den var både militært og politisk en slik fiasko at den resulterte i meget kritiske granskningskommisjoner. Det var Hizbollah og ikke israelerne som gikk seirende ut».^[124]

Midtøsten-ekspert, professor Hilde Henriksen Waage uttalte i forbindelse med våpenhvilen at hun tror Israel ønsker å råde over når det skal være krig og når det skal være fred i området. Hun legger også til at dette er noe Hamas aldri vil godta: «Dersom Hamas hadde godtatt dette ville det gitt en verre situasjon for Gaza og innbyggerne enn før krigen startet».^[125]

Objektivitet: Mange spekulasjoner uten referanser for hvem som hevder hva, og som ikke støttes av senere rapporter om krigen. Obs! Endringer som mangler kildehenvisning og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet.

Det ble under krigen hevdet at Israel hadde utviklet en ny militær doktrine like før angrepet på Gaza, en doktrine som var utviklet etter krig med Hizbollah i 2006. Strategien skulle ha avskrekkelse som hovedelement. Avskrekkelsen skulle være så ødeleggende og kraftig at den skulle ødelegge fiendens kampmoral. Den skulle heller ikke skille mellom sivile og militære mål. En av hjernene bak doktrinen har kalt den «Israels konsept for maktbrukt uten proporsjoner». Tveit har beskrevet den som en omskrivning av bibelsitatet «øye for øye, og tann for tann» og uttalte i den forbindelse at: «nå et det hundre øyner for ett øye».

Ifølge opplysninger går doktrinen konkret ut på at Israel har til hensikt å drive uforholdsmessig stor kraft mot de som skyter mot dem, og at ødeleggelsene skal være store. Når det skjer en fiendtlig handling skal Israel svare raskt og svarene skal ikke stå i proposisjon til handlingen. Det viktigste er ikke å ødelegge enhver utskytningsrampe, men å ødelegge mest mulig slik at dette skal avskrekke de andre. Under den massive gjengjeldelsen kan man kan bruke hær, luft og sjøforsvar i en felles operasjon mot det utvalgte målet. Steder hvorfra det lanseres angrep mot Israels territorium eller mot israelske avdelinger skulle kunne angripes og ødelegges totalt. Samtidig skulle egne tap begrenses til et minimum og tap aksepteres ikke. Den skulle samtidig også unngå en eskalering av krigen. Strategien skulle også ha som formål å rette sinne i den palestinske befolkningen mot Hamas. Det som skiller denne strategien mest fra de andre krigsstrategiene Israel har brukt i kriger er den massive gjengjeldelsen. Dette ifølge orlogskaptein Ola Bø Hansen og Odd Karsten Tveit på Dagsnytt Atten den 16. januar 2009.^[126] Ifølge avisa Haaretz ga Ehud Barak ordre om å planlegge det omfattende luftangrepet på Gaza by allerede sommeren 2008 – mens Israel var i forhandlinger om en våpenavtale med de militante palestinerne.^[127]

Tveit mener at strategien mislykkes i å svekke Hamas, men hevder samtidig at strategien førte til et samarbeide mellom Israel og USA på etterretningssiden.

Tormod Heier, ved Forsvarets høyskole, skrev en artikkel etter våpenhvilen der han hevder at Israels militære overlegenhet umulig kunne omsettes til politisk gevinst, og at Hamas ikke kom svekke ut av krigen. Han begrunnet dette med at Hamas ikke førte krig med våpen og styrker som kunne spores opp og utraderes gjennom målrettede raids. Våpenarsenalet til Hamas, enten det er raketter, sprengladninger eller håndvåpen, hadde så lav signatur at de ikke ble fanget opp av israelsk etterretning. Sensorer, radarer og trusselvurderinger kunne dermed ikke gi de israelske styrkene nødvendig informasjon og forvarsler om Hamas-soldatenes bevegelser. «Dette gikk ut over presisjonen i de israelske angrepene: En doktrine for overdreven maktbruk erstatter kirurgiske inngrep». Han hevder videre at global spredning og utvikling av billig, avansert og brukervennlig informasjons- og kommunikasjonsteknologi har styrket Hamas. Innovativ bruk av enkel teknologi har satt Hamas i stand til å føre krig på egne premisser.^[128]

Det anerkjente britiske forskningsinstituttet Institute for Strategic Studies (IISS), kom med en uttalelse den 28. januar der de hevder at Israels angrep mot Gazastripen bidro til å styrke Hamas på bekostning av mer moderate palestinske grupper. De presiserer at selv om Hamas fikk hard medfart under de israelske bombetoktene, bidro de høye sivile tapene til å «legitimere Hamas i deler av den arabiske opinionen og blant enkelte ledere i regionen, noe som har svekket stillingen til de såkalte moderate». De hevder videre at den israelske offensiven mot Gazastripen har gjort det vanskeligere å få fredsprosessen tilbake på sporet. De hevder også at det forestående valget i Israel vil føre til ytterligere forsinkelser, samtidig som styrkingen av Hamas bidrar til å øke splittelsen innen den palestinske ledelsen. De rådet videre Israel til å skaffe seg større legitimitet blant moderate arabiske stater, som da kan støtte Israel i kampen mot ikkestatlige aktører som Hamas og Hizbollah.^[129] Anthony H. Cordesman ved Center for Strategic and International Studies i USA kom i februar med en lignende konklusjon. Han hevdet blant annet at militæroffensiven mot Gazastripen virket mot sin hensikt. Han hevdet videre at Israel verken lyktes med å få slutt på rakettangrepene fra Gazastripen, eller skape grunnleggende endringer i den politiske og militære situasjonen.^[130][131] En meningsmåling foretatt i begynnelsen av februar 2009 viste at Hamas hadde styrket sin stilling, særlig på Vestbredden der de mer enn doblet sin oppslutning. Samme måling viste at Fatah hadde gått markant tilbake.^[132]

Enkelte mente krigen resulterte i en taktisk seier for Israel.^{[133][134][135][136]} Flere høytstående militære kommandanter og politiske ledere i Hamas ble drept i krigen, i tillegg til om lag 50 sprengstoffeksperter.^[133] Det har videre blitt hevdet at et betydelig antall Hamas-soldater trakk seg for tidlig tilbake fra fronten.^[133] En tidligere avdelingsdirektør for Shin Bet som deltok i utskrivelsen av en rapport om krigen la til, «Hamas hadde planlagt å fortsette kampen, men Iz al-Qassam-brigadene viste seg å være upassende til oppgaven [...] og feilet i å passe inn i det folkelige bildet Hamas hadde prøvd hardt å presentere som trofaste, dyktige islamiske krigere.»^[137]

Den israelske operasjonen i Gaza gjorde at antallet rakettangrep fra palestinske grupper mot Israel sank drastisk, og hverdagen i Sør-Israel ble derfor delvis normalisert.^[138] Året før krigen hadde Hamas, ifølge det israelske militæret, skutt over 3300 raketter mot nærliggende israelske byer. Dette nummeret sank til under 300 de første ti månedene etter krigen.^[1]

Forsvarsanalytikeren David Eshel hevdet at det israelske angrepet var en suksess og uttalte at «.. suksessen i Operasjon Støpt Bly i den tettbefolkede Gazastripen beviste at en militærindustri som koordinerer sine operasjoner blant land- luft- og sjøenheter, gjør effektiv bruk av avansert teknologi [...] kan bekjempe en asymmetrisk fiende.» Han hevdet videre at at «Israel brukte en variert taktikk til å utmanøvrere og beseire Hamas på deres eget territorium, inkludert langsiktig planlegging, grundig etterretningssamling, bedrag og desinformasjon.»^[139]

Kort tid etter at Israel fullførte sin tilbaketrekning fra Gaza uttalte Hamas-leder Khaled Mashall, fra sin eksilhovedkvarter i Damaskus, at «motstanden vant kampen(e) i Gaza og fienden feilet på slagmarken så vel som i politikken. Fienden måtte trekke seg ut fra stripen uten mulighet til å kreve betingelser.»^[140] Som et resultat av krigen, ble to brigadekommandanter i Hamas avsatt fra sine stillinger. Hamas valgte også å iverksette en grundig etterforskning om hva soldatene foretok seg under krigen.^[141][142] En israelsk brigadekommandant sa følgende til reportere:

«Jeg vet at til slutt vil Hamas påstå at de vant. Det spiller ingen rolle hva som vil bli slutten på krigen. Vi vet at de vet idag at de har et problem. Vil de legge ned våpnene sine for alltid? Sikkert ikke, nei, men jeg tror at de lærte en lekse av krigen.»^[143]

Israels forsvar hevdet at de hadde ødelagt rundt 80 prosent av tunnelene mellom Gazastripen og Egypt. Innbyggere i Rafah hevdet etter krigen at flere av tunnelene fortsatt var intakte, selv om mange var blitt ødelagt.^[144]

Den 6. januar kom Norsk Folkehjelp med anklager om at Israel begår alvorlige krigsforbrytelser i Gaza. Folkeretten krever blant annet at det skal skilles mellom sivile og militære mål. Det har ikke Israel gjort verken overfor omverdenen eller den palestinske befolkningen, mener Norsk Folkehjelp. Organisasjonens leder, Petter Eide, mener at Israel rammer de sivile målene med vilje og viten og de spiller bevisst på sivilbefolkningens frykt. Folkeretten sier at angrep i selvforsvar skal stå i proporsjonalt forhold til den militære trusselen landet er utsatt for, og Eide hevder at Israels angrep mot Gaza ikke er proporsjonalt: «De primitive Hamas-rakettene besvares med massiv høyteknologisk krigføring fra både luft og bakke. Motsvaret fremstår som en kollektiv avstraffelse av hele den palestinske befolkningen». Han mener også at Israels blokade av Gaza strider mot Genèvekonvensjonenes bestemmelser om en okkupasjonsmakts forpliktelser overfor et okkupert folk. Eider forteller at: «Vi kan ikke dokumentere eller bevislegge våre anklager i tradisjonell forstand, men vi har svært sterke indikasjoner på at Israels krigshandlinger i Gaza må betegnes som alvorlige krigsforbrytelser». Advokat og folkerettsjurist Terje Lund hevder at det ikke tvil om at Israel har begått alvorlige krigsforbrytelser og sier at: «Israels nødvergerett er klar, men blir du angrepet av en terroristgruppe som Hamas kan du etter folkeretten ikke svare med et angrep som straffer hele befolkningen. Av 150 drepte i Gaza skal 100 være kvinner og barn. Det forteller hvor helt ute av proporsjon Israels respons er». Lund har bakgrunn fra Forsvaret og har vært rådgiver for Norsk Folkehjelp i vurderingen av Israels krigføring. Han har arbeidet med folkerett i tretti år.^[145]

Den 9. januar hevdet professor Nils Butenschøn at Israels krigføring på Gazastripen begynner å ligne etnisk rensing, slik man så i det tidligere Jugoslavia på 1990-tallet. «Det synes som man ikke bare forsøker å ramme ledelsen i Hamas, men hele samfunnets mulighet til å fungere økonomisk, sosialt og institusjonelt». Butenschøn er leder for Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo. Røde Kors-president Sven Mollekleiv hevder at Israel har begått brudd på internasjonal humanitær rett på tre nivåer. Han spesifiserer videre at det ene er kravet om å verne sivile. «Med det antall skadde og drepte sivile er det tydelig at de ikke er vernet, tvert imot blir de rammet direkte». Det andre nivået er at de militære ikke overholder forpliktelsene sine når det gjelder å hjelpe skadde sivile. Og det siste er å sikre tilgang til humanitær hjelp ikke bare inne i konfliktområdet, men også inn til området. «Denne utfordringen går også til Egypt», understreker Mollekleiv til VG.^[146]

Butenschøn uttalte til VG at han tror Israel vil bli gransket for krigsforbrytelser eller forbrytelser mot menneskeheten for sin opptreden i krigen på Gazastripen, men poengterer samtidig at Israel ikke har ikke sluttet seg til Den internasjonale straffedomstolen ICC. Han tror derfor det ikke blir noen internasjonal straffeforfølgelser mot israelske militære eller politikere innenfor den rammen, men at folk som anklages for overgrep, vil kunne bli brakt inn for nasjonale domstoler. «Slik rettsforfølgelse har tidligere skapt problemer for israelske politikere», hevder han.^[146]

Den 22. januar uttalte jusprofessor Richard Falk fra California at det er sterke bevis for at Israel har brutt grunnleggende, humanitære spilleregler ved å sette i gang en større militæroperasjon mot en befolkning som i all hovedsak er forsvarsløs. Han har i den forbindelse tatt til orde for en uavhengig granskning for å fastslå helt sikkert om Israel har begått krigsforbrytelser. Han uttalte videre at: «Dette er første gang hvor sivilbefolkningen effektivt er blitt fanget inne i kampsone, uten muligheter til å søke beskyttelse eller flykte. På denne måten er det barna som har måttet betale den høyeste prisen». Falk har siden mai 2008 jobbet spesielt med spørsmål om krigens folkerett i Gaza på vegne av FN. Han presiserte også at rakettene avfyrt fra Hamas-kontrollert område mot Israel var et brudd på folkeretten.^[147]

Det har også kommet rapporter fra Gaza om at det er brukt våpen som inneholder tusenvis av små dartlignende piler. Disse fungerer på den måten at et slags skjell blir avfyrt for så å eksplodere i luften slik at pilene sprer seg ut over et større område, gjerne over flere hundre meter. Flere menneskerettighetsorganisasjoner har satt spørsmålstegn ved hvilken intensjon Israel har hatt med å bruke slike. Fred Abrahams i Human Rights Watch uttalte at: «Når man har våpenalternativer som er veldig presise og styrt av GPS, hvorfor vil man da bruke et slikt våpen som har en mye større drapsradius?». I løpet av krigføringen kom det rapporter fra Gaza om sivile som var drept av slike piler. Amnesty International forteller selv at deres folk har funnet mange slike piler i etterkant. Også tidligere har Israel brukt slike våpen mot Gaza. Blant annet ble en kameramann, som jobbet for nyhetsbyrået Reuters, drept av en slik pil i 2008.^[148]

Mandag den 19. januar skrev den israelske avisa Haaretz at Israel frykter at krigen på Gazastripen skal føre til en rekke krigsforbryteranklager og at landets regjering allerede hadde begynt å forberede sitt forsvar. Flere ledende tjenestemenn i Israel tror at de mange europeiske lederne som besøkte Jerusalem i helgen og deres erklæringer om at Israel har rett til å forsvare seg mot terror, vil være til hjelp i framtidige rettsoppgjør. Statsministrene fra både Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Italia, Spania og EUs formannskapsland Tsjekkia, møtte søndag kveld Ehud Olmert. Over halvparten av de 1 300 som så langt er meldt drept på Gazastripen, var sivile, ifølge palestinske kilder. Ødeleggelsene av sivile hjem beskrives som enorme. I flere tilfeller ble sykehus, skoler og FN-bygninger angrepet. Den israelske regjeringen har flere ganger hevdet at de militære styrkene handlet i selvforsvar, og at de anstrengte seg for å advare folk som bodde i hus som skulle bombes. «Sivile bygninger ble bare angrepet om palestinsk milits hadde forskanset seg i dem», hevder Israel. Den påstanden tilbakevises i en rekke tilfeller av palestinere og av UNRWA, FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger.^[149] Den 25. januar ble det kjent at israelske myndigheter har til hensikt å opprette en juridisk ekspertgruppe som skal forsvare israelske soldater mot eventuelle anklager om krigsforbrytelser på Gazastripen. Avgjørelsen ble gjort kjent av statsminister Ehud Olmert.^[150] Noen dager før det gav den militære sensuren ordre til lokale og utenlandske medier om å sladde ansiktene til israelske soldater og offiserer på bildene fra Gaza. Ifølge Reuters frykter de militære sensorene at de kan bli identifisert og arrestert dersom de reiser til utlandet.^[151]

Den 21. januar gikk den liberale israelske avisa Haaretz på lederplass og krevde en offentlig israelsk gransking av påstandene om krigsforbrytelser utført av israelske militære under krigen i Gaza. Avisa skrev at spørsmålene var mange og problematiske: «Massedrap på sivile, blant dem 300 barn og 100 kvinner, skyting mot helsepersonell, bruken av ulovlig ammunisjon mot sivilbefolkning, inklusive granater med hvitt fosfor, hindring av evakuering av skadde, bombing av skoler, sykehus, forsyningskonvoier og en FN-bygning. Disse spørsmålene kan ikke stå ubesvarte». Avisa skrev videre at mistanken om at Israel har begått krigsforbrytelser i Gaza trolig ville påføre landet stor skade. Ifølge lederskribenten er en avklaring av disse spørsmålene viktig fordi Israels moralske profil i egne øyne er av uvurderlig viktighet. Seniorkommentator Gideon Levy i Haaretz gikk samme dag til kraftig angrep på begrunnelsen for krigen og måten den ble utført på. Han skriver at Israels handlinger har påført et alvorlig slag mot den internasjonale støtten til Israel. Selv om virkningene ikke kommer umiddelbart, frykter Levy at sjokkbølgene av dette vil ramme Israel. Han konkluderer med at Israel etter krigen framstår som er et voldelig og farlig land, som ikke respekterer verken internasjonal lov eller resolusjoner i FNs sikkerhetsråd: «Hele verden så bildene. De sjokkerte hvert eneste menneske som så dem, selv om de fleste israelere forble uberørte».^[152]

I midten av mars trykket avisa Haaretz bilder av flere provoserende T-skjorter som er i omløp blant israelske soldater. Den israelske forsvarsledelsen har tatt avstand fra T-skjortene, som blant annet viser bilde av en gravid palestinsk kvinne, sett gjennom et geværsikte og med teksten «Ett skudd, to drept». En annen trøye for skarpskyttere har teksten «Better use Durex», ved siden av en død, palestinsk baby hvor moren gråter ved barnets side. Det oppstod etter krigen debatt i Israel om de israelske soldatenes opptreden under angrepene mot Gazastripen. Flere av soldatene som deltok har fortalt at de behandlet alle palestinere som «terrorister».^[153] Ifølge rapporter fra israels egne soldater ble sivile ble drept uten blygsel, og lite detaljerte stridsregler kunne brukes som dekke for disse handlingene. Ifølge nyhetsbyrået AP forteller soldatene om vilkårlig hærverk mot palestinske hjem, ydmykelser av sivile og manglende instrukser som ledet til flere unødvendige sivile dødsfall. Soldatene bekrefter også tidligere beskyldninger fra motparten, om at de israelske angrepene ikke i tilstrekkelig grad skilte mellom sivile og militære mål.^[154] Organisasjonen Physicians for Human Rights (PHR) har kartlagt at Israel har angrepet totalt 34 medisinske institusjoner under Gaza-offensiven. En rapport organisasjonen la frem siterer også WHO, som avslører at totalt 16 palestinske leger eller annet medisinsk personell har blitt drept mens de var på jobb.^[155]

Det ble i løpet av krigen rettet flere beskyldninger mot den israelske hæren om de brukte hvitt fosfor nær sivile under den tre uker lange militæroffensiven. FNs hovedkontor i Gaza ble truffet av israelske granater 15. januar. Ifølge FN-talsmann Chris Gunness ble FN-bygningen rammet av to eller tre hvite fosforgranater. Disse granatene skal også ha blitt benyttet under et bombeangrep mot al Quds-sykehuset sør i Gaza by samme dag. Den 19. januar uttalte menneskerettsgruppen Amnesty International at det var klare bevis for at Israel brukte hvitt fosfor i sivile områder. Den internasjonale Røde Kors-komiteen gransket også påstandene og slo fast at Israel hadde brukt hvitt fosfor, men de hadde samtidig ikke funnet bevis for at bruken var ulovlig eller uforsvarlig. Få dager etter våpenhvilen besluttet Israel at hæren skulle gjennomføre en intern granskning etter anklagene. Oberst Shai Alkalai skal lede undersøkelsene, og omfatter en reservestyrke med fallskjermsoldater som avfyrte 20 fosforraketter nord på Gazastripen.^[156][157] Den 25. januar innrømte Israel at de hadde brukt hvitt fosfor under krigføringen og at de kan ha blitt brukt mot sivile ved ett tilfelle.^[158]

Den 26. mars 2009 uttalte Human Rights Watch at Israels bruk av hvitt fosfor var ulovlig og at det resulterte i unødvendige drap på sivile. Menneskerettsorganisasjonen har gransket israelernes bruk av fosforgranater og slo fast at de resulterte i unødvendige drap på sivile. Organisasjonen hevdet at den israelske hæren visste at fosforgranatene utgjorde en trussel mot sivilbefolkningen, men brukte dem likevel «med fullt overlegg på en hensynsløs måte». Fred Abrahams, som har ledet arbeidet med rapporten, konstaterte at hvitt fosfor ble ikke bare brukt over åpne områder for å legge et røykteppe for egne styrker, men at Israel også brukte det gjentatte ganger over tett befolkede områder, selv om det ikke var israelske soldater der og andre former for røyklegging eventuelt kunne ha vært benyttet. Som et resultat av dette led og døde sivile helt unødvendig. «Den israelske forsvarsledelsen må ha gitt grønt lys til den systematiske bruken av hvitt fosfor», mente Abrahams. Israel medgir at det ble brukt granater med hvitt fosfor under krigen mot Gazastripen, men fastholder at bruken var lovlig. Forsvarsledelsen har lovet å granske anklagene, men resultatet av granskingen er ikke kjent.^[159] Etter at krigshandlingene var over i januar, var representanter fra Human Rights Watch raskt inne i Gaza, og der fant de rester av detonerte fosforbomber og flere titalls spor etter fosforbomber både i bygater, hager, på leilighetstak og på en FN-skole. Fosforbomber skal også ha rammet et marked og et sykehus. I tillegg til vitneutsagnene inneholder den 71 sider lange rapporten også skisser av rakettbaner, fotografier, satellittbilder og dokumenter fra det israelske militæret og myndighetene. Rapporten til den humanitære organisasjonen mener også å kunne dokumenterer også at fosforbombene har blitt brukt på en slik måte som må kreve godkjenning fra militæroffiserer høyt oppe i systemet.^[160]

I slutten av mars 2009 slo en gruppe FN-eksperter fast at israelske soldater brukte en palestinsk elleveåring som levende skjold under krigen. Soldatene beordret gutten til å gå foran seg, til å gå først inn i bygninger de skulle gjennomsøke og til å åpne vesker de mistenkte kunne inneholde eksplosiver. Dette skjedde etter at israelske styrker, støttet av stridsvogner, hadde rykket inn i Tel al-Hawa på Gazastripen 15. januar. Ni FN-eksperter, blant dem Radhika Coomaraswamy, anklager i en 43 sider lang rapport israelske soldater for å ha skutt palestinske barn, for ved hjelp av bulldoser å ha revet et hus med en kvinne og et barn inni, og for å ha angrepet en bygning de hadde beordret sivile å søke tilflukt i dagen før. Ifølge Coomaraswamy ble daglig meldt om slike overgrep, og det var altfor mange til å liste opp alle. Hun slår videre fast at dette bare er noen få eksempler på hundrevis av hendelser som er dokumentert og verifisert av FN-personell i området. FNs spesialrapportør i de palestinske områdene, Richard Falk, slo i en rapport til FNs menneskerettighetsråd fast at Israels krigføring mot den tett befolkede Gazastripen var ulovlig, innebar brudd på menneskerettighetene og mulige forbrytelser mot menneskeheten. Falk mener at de israelske styrkene i mange tilfeller umulig kunne skille mellom sivile og militære mål og uttalte i den forbindelse at: «Dersom det ikke er mulig å gjøre det, er det ulovlig å angripe. Da synes det å være snakk om krigsforbrytelser av verste sort i henhold til folkeretten».^[161] Også Hamas har ifølge Coomaraswamy blitt beskyldt for å bruke menneskelige skjold. Dette har FN ikke klart å bekrefte enda, men undersøkelser blir ifølge Haaretz utført fortløpende. Hamas var, i motsetning til Israel, ikke villige til å undersøke beskyldningene, konstaterte FN-utsendingen.^[162]

En uttalelse fra FNs menneskerettighetsråd lød: «Det er opplagt at rakettangrep mot sivile mål i Israel er ulovlig …»^[163] BCC rapporterer at «vitner og analytikere bekrefter at Hamas avfyrer raketter fra befolkede sivile områder, og det er enighet om at bevegelsen åpenbart bryter internasjonal lov ved å sikte mot sivile med sine raketter».^[164]

Professor ved Harvard Law School, Alan M. Dershowitz har også anklaget Hamas for diverse krigsforbrytelser, innbefattende deres påståtte bruk av sivilbefolkning som menneskelig skjold. Han argumenterer med at «bruken av menneskelige skjold slik Hamas bruker Gazas befolkning, er en krigsforbrytelse – slik som det er å avfyre raketter mot israelske sivile. Et hvert menneskelig skjold som drepes under israelsk selvforsvar er Hamas' ansvar […]»^[165]

Israel argumenterer med at Hamas gjør det vanskelig å skille mellom sivile og stridende, og dermed er ansvarlige for sivile dødsfall i Gaza. Israels utenriksdepartement fremholder at Hamas' påståtte bruk av «menneskelige skjold» og «virksomme bruk av svært bebygde og tettbefolkede sivile områder» bryter med paragraf 8(2)(b)(xxiii) i Roma-vedtekten. Denne vedtekten definerer det å «nyttiggjøre seg av tilstedeværelsen til sivile […] for å gjøre visse punkter, steder eller militære styrker immune fra militære operasjoner» som en krigsforbrytelse. Den definerer også palestinske angrep for å være terroristiske av natur, da de dreper sivile for å «spre frykt» blant den større sivile befolkningen. Dette vil utgjøre brudd på loven om bevæpnet konflikt, som beskrevet i paragraf 51(2) i tilleggsprotokollen til tredje genèvekonvensjonen.^[166]

Bilder av skader fra Gaza ble analysert ved Tromsø mineskadesenter, og kan tyde på at Israel har brukt såkalte «DIME-våpen». Disse kan være kreftfremkallende. Våpenekspert Per Nergaard i Norsk Folkehjelp uttalte til Aftenposten den 12. januar at det er «overveiende sannsynlig» at DIME-våpen er brukt i Gaza.^[167] DIME-granatene inneholder wolfram (tungsten). Dette stoffet gir granatene en voldsom effekt på et mer begrenset område enn vanlige eksplosiver, og trykkbølgene de skaper kan føre til at kroppsdeler blir revet direkte av. Siden granatene gjerne eksploderer på bakken er det oftest beina som blir rammet.^[167]

Da de norske legene Mads Gilbert og Erik Fosse kom tilbake til Oslo fra Gaza den 12. januar, uttalte de at de så avrevne kroppsdeler som kan tyde på at DIME-våpen ble brukt. «Det er en sterk mistanke om at Gaza nå blir brukt som et testlaboratorium for nye våpen», sa Gilbert på en pressekonferanse på Gardermoen den 12. januar. Gilbert og Fosse bidro med bilder av skadene til Tromsø Mineskadesenter, hvor de ble analysert av Hans Husum. Også Husum konkludere med at skadene sannsynligvis skyldtes DIME-våpen.^[167]

I begynnelsen av januar kom det opplysninger om at Israel hadde til hensikt å sette i gang en kampanje på nettet i den hensikt å påvirke opinionen til Israels fordel i forbindelse med krigen. Israeleren Gilad Stern (28), leder for kampanjen «Hjelp oss å vinne», uttalte til Dagbladet at «Flere tusen av våre aktivister publiserer bilder, meninger, videoer og kommentarer på nettsamfunn. Slik vil vi bidra til en mer objektiv debatt og avsløre noen av løgnene om Israel». Stern og hans allierte opplevde at Israels kritikere ligger noen hestehoder foran i kampen om opinionen på nettet. Han og flere hundre frivillige har kontorer mange steder i Israel og støttes av den USA-baserte lobbyorganisasjonen Stand With Us International, som jobber for å påvirke kunnskapen om Israel blant «beslutningstakere, media og unge mennesker». Stern mente videre at den internasjonale kritikken mot Israels okkupasjon og militære aksjoner mot Gaza er kraftig i flere europeiske land - både blant politikere og vanlige folk. De flere tusen aktivistene som meldte seg for kampanjen ble sortert flere egenskaper, blant annet språkkunnskaper og hvilke sosiale plattformer de var medlemmer av. Facebook, YouTube, Myspace, Twitter og Flickr er blant de internettsteder som ble brukt av de israelske sympatisørene. Like før nyttår lanserte det israelske forsvaret, IDF, sin egen Youtube-kanal der de viste fram sin versjon av krigen. På kampanjens hjemmesider kunne man finne informasjon blant annet på russisk (russere er blant de største immigrantgruppene i Israel), tyrkisk, polsk og fransk. Michael Dickson, leder for Stand With Us International, uttalte til mediene at dette var Israels første nye mediekrig.^{[168][169][170]}
Det ble i løpet av krigen også startet internettkampanjer til støtte for palestinerne. Blant annet støttegruppen «Let’s collect 500 000 signaturens to support the Palestinians in Gaza» på Facebook. Facebook-effekten handlet først og fremst om å samle folk til opprop og arrangementer, men det oppsto også en mer generell meningsmobilisering.^[171]

Den 20. januar opplyste avisa Teknofil at Israel satser på at en hær av bloggere skal vinne propagandakrigen. Avisa skriver at «Israel har så langt kommet dårlig ut både i media og i verdensopinionen, og de har fått lite støtte for sitt angrep på den palestinske sivilbefolkningen. Påskuddet om at det var Hamas som skulle tas har fått lite gehør. Nå vil de satse på at bloggere skal ta seg av propagandaføringen». Ifølge Haaretz, Israels eldste avis, har utenriksdepartementet innledet et prosjekt hvor de verver bloggere over hele verden for å bekjempe anti-sionisme. Formålet skal være å primært samarbeide med israelske bloggere som kan skrive på engelsk, tysk, spansk, fransk og russisk for å spre Israels syn på konflikten og motarbeide negativ omtale av Israels rolle. Vider opplyser Teknofil at bloggere som melder seg frivillig til programmet vil bli tilsendt informasjon og det som beskrives som «gode argumenter» for Israels krigføring. Bloggerne skal ifølge samme kilde også få en oversikt over nettsider som Israelske myndigheter anser som problematiske. Ifølge The Guardian ønsker Israelske myndigheter at kommentarer legges igjen på nettaviser som The Times, The Guardian, Sky News, BBC og Yahoo News.^{[172][173][174]}

NUPI-forsker Daniel Heradstveit uttalte i begynnelsen av januar at «mediekrigen» er like viktig som de faktiske krigshandlingene, og at den ville bli vanskeligere å håndtere for Israel etter bakkeinvasjonen. Han uttalte videre at han trodde Israels bilde kom til å få en alvorlig knekk, noe som han begrunnet med Israels forsøk på å holde pressen unna og deres ønske om å legge lokk over det som skjer.^[175]

• Nizar Rayan, drept 1. januar da israelske F16- fly bombet huset hans i flyktningleiren i Jabaliya. Rayan har vært ledende i å ta til orde for gjenopptakelse av selvmordsbombing mot Israel, ifølge Hamas selv. I tillegg skal han ha vært mellomleddet mellom Hamas politiske og militære grupperinger.^[176]
• Saeed Sayyam (Said Siam), Innenriksminister, drept 15. januar da israelske fly angrep huset hvor han befant seg i flyktningleiren Jabalya.
• Saleh Abu Sharkh, innenriksministerens sikkerhetssjef, drept i samme angrep som Saeed Sayyam.
• Mahmoud Abu Watfah, lokal leder for Hamas militsen, drept i samme angrep som Saeed Sayyam.

Søndag den 28. desember krevde FNs sikkerhetsråd øyeblikkelig stans i alle militære operasjoner på Gazastripen. Den ikkebindende nevnte verken Israel eller Hamas ved navn. Sikkerhetsrådet uttrykte alvorlige bekymring over situasjonen i Gaza. De ba om at alle voldshandlinger umiddelbart bringes til opphør, og at partene straks stanser sin militære virksomhet. Den krevde videre at det ble slutt på rakettangrepene mot Israel fra Gaza, og at befolkningen i Gaza straks skulle få humanitær hjelp.^[177] Den 9. januar vedtok FNs sikkerhetsråd resolusjonen som krever en umiddelbar stans i krigshandlingene på Gazastripen og deretter full israelsk tilbaketrekning fra området.^[178]

President for FNs generalforsamling, Miguel d'Escoto Brockmann, gikk den 14. januar meget hardt ut mot Israel og kalte deres krigshandlinger for folkemord. Han uttalte videre at de ikke var til å tro at land som kan takke generalforsamlingen for sin egen eksistens, kan være så respektløs overfor resolusjoner som kommer fra FN.^[179]

Den 15. januar gikk FNs generalsekretær Ban Ki-moon ut med sterk fordømmelse av Israel på grunn av deres angrep på en FN-skole. Han omtalte videre angrepet som en grov krenkelse av FN.^[180] Han kom også med fordømmelse av de israelske krigshandlingene mot Gaza i forbindelse med et besøk på Gazastripen den 20. januar.^[181]

Etter krigen i 2009 oppnevnte FNs menneskerettighetsråd en kommisjon for å undersøke eventuelle brudd på menneskerettighetene og annen internasjonal rett, fra begge sider i krigen. Kommisjonen ble ledet av sørafrikaneren Richard Goldstone, og rapporten fra kommisjonen omtales som Goldstone-rapporten. Israel nektet å samarbeide med kommisjonen. Rapporten konkluderte med at det ble begått krigsforbrytelser og muligens forbrytelser mot menneskeheten både av Israels militære styrker og av palestinske væpna grupper, likevel slik at de israelske overgrepene var de mest omfattende.

EU gikk den 28. januar 2008 ut og krevde en stans i krigshandlingene og kalte de israelske angrepene uakseptable. EUs utenrikspolitiske leder, Javier Solana uttalte i samme anledning at de gjentatte ganger har fordømt rakettangrepene mot Israel, og videre at de israelske flyangrepene påfører den palestinske sivilbefolkningen uakseptable lidelser og bidrar til å forverre den humanitære krisen og komplisere arbeidet med å finne en fredelig løsning.^[182]

Den 3. januar uttalte en talsmann for det tsjekkiske EU-formannskapet (Jiri Potuznik) at han anså israelernes handlinger for å være defensive, ikke offensive. Uttalelsene vakte skarpe reaksjoner både innad i EU og utenfor. Dagen etter meddelte den tsjekkiske utenriksminister Karel Schwarzenberg at uttalelsen fra talsmannen var en misforståelse. Samme dag uttalte det tsjekkiske EU-formannskapet at: «Selv den ubestridte retten til å forsvare seg selv tillater ikke handlinger som i stor grad går ut over sivile», og tok til orde for en umiddelbar våpenhvile. Palestinerne sjefforhandler Saeb Erekat reagerte sterkt på uttalelsen til Potuznik og uttalte i den forbindelse at: «Dette er en ondskapsfull aggresjon mot vårt folk. Verdenssamfunnet må ikke være stille. Denne holdningen fortjener fordømmelse».^[183]

EUs nødhjelpskommissær, Louis Michel, uttalte under et besøk på Gazastripen den 26. januar at Hamas har det største ansvaret for krigen på Gazastripen. Han omtalte Hamas som en terrorgruppe under et besøk i byen Jabalyia lengst nord på Gazastripen. Byen ble hardt rammet av den israelske krigføringen.^[184]

USA kom den 28. desember 2008 med sterk kritikk av Hamas og gav dem hovedansvaret for krigen. George W. Bush pressetalsmann, Gordon Johndroe, omtalte Hamas som bøller, og at Israel hadde all rett til å forsvare seg mot dem. USA ba også Hamas legge ned våpnene med begrunnelsen at det var den eneste måten konflikten kunne få en slutt. De oppfordret også israelerne til å unngå å ramme sivile.^[185] Utenriksminister Condoleezza Rice uttalte den 28. desember at USA var dypt bekymret over voldsopptrappingen på Gazastripen, og at alle parter måtte beskytte uskyldige liv og gjøre sitt for å dekke de akutte humanitære behovene til befolkningen på Gazastripen.^[186]

Den 16. januar gikk den kjente republikanske politikeren Pat Buchanan hardt ut mot Israel i en TV-debatt og omtalte Gazastripen som en «israelsk konsentrasjonsleir».^[187]

Den 28. desember 2008 uttrykte Pave Benedikt XVI dyp bekymring over meldingene fra Gazastripen og oppfordrer alle involverte til å opptre «menneskelig og klokt». I en tale på Petersplassen uttalte han at: «Jeg bønnfaller om en stans i volden som må fordømmes i all sin form, og om at våpenhvilen på Gazastripen blir gjenopprettet».^[188]

Den 8. januar omtalte vatikanets talsmann, kardinal Renato Martino, Gazastripen som en «gigantisk konsentrasjonsleir». Han mente samtidig at begge parter i konflikten på Gazastripen opptrådte egoistisk, og at de ikke respekterte menneskeverdet. Israel reagerte kraftig på uttalelsene og truet med å avlyse pavens planlagte besøk til Israel i mai.^[189]

Regjeringen
Norske myndigheter reagerte sterkt på Israels militære maktbruk og slo fast at det ikke var snakk om to likeverdige parter i konflikten.^[190] Den 2. januar uttalte statsminister Jens Stoltenberg, i et intervju med TV2, at Israels reaksjon på rakettutskytningene fra Gaza er uproporsjonal, samtidig som han ba partene umiddelbart om å inngå en våpenhvile. Han sa at for å få en varig fred i Midtøsten må Israel avslutte okkupasjonen av palestinske områder, og fjerne ulovlige bosettinger på okkupert område.^[191] Den 4. januar uttrykte Utenriksminister Jonas Gahr Støre sterkt bekymring for sivilbefolkningen på den tett befolkede og isolerte Gazastripen etter Israels inntog med bakkestyrker lørdag. Han uttalte i den forbindelse at «Norge tar sterkt avstand fra en krigføring som medfører store sivile lidelser, og ber om at troppene trekkes ut umiddelbart».^[192] Statssekretær Raymond Johansen (Ap) i Utenriksdepartementet, uttalte like etter krigens start at Israels maktbruk i Gaza var overdreven og at den måtte fordømmes, akkurat som islamistbevegelsen Hamas rakettangrep mot Israel måtte fordømmes.^[193]

Andre stortingspolitikere
Høyre-leder Erna Solberg mente Israels reaksjon har vært uforholdsmessig og uttalte i den forbindelse at: «Det er ikke tvil om at Hamas har fremprovosert dette, men Israels reaksjon har vært helt ute av proporsjoner». Lars Sponheim uttalte at han var «opprørt over den ekstreme voldsbruken fra Israel mot et tett befolket område. Det er helt jævlig det som Israel gjør». Han sa videre at Israel må bære ansvar for hvert barn som dør. Han mente også at det er all grunn til å rette «beinhard kritikk» også mot Hamas, blant annet for å skyve den palestinske sivilbefolkningen foran seg, men mener likevel ikke det fritar Israel for et særlig ansvar.^[194] Den 30. desember beskrev Thorbjørn Jagland situasjonen i Gaza som grotesk, men mente at Norge ikke kunne gjøre stort alene. Han uttalte videre at: «En bred internasjonal front må til for å stoppe blodbadet i Gaza».^[195] Utenrikspolitisk talsmann i Frp, Morten Høglund, mente at Hamas må bære all skyld for den lidelse som palestinerne nå gjennomgår. Han uttalte i den forbindelse at: «Det som skjer, smerter alle. Men det er riktig å plassere ansvaret for de sivile tapene i Gaza på Hamas. Det er Hamas som har brutt våpenhvilen og skutt raketter mot Israel, og plassert militære installasjoner blant sivile».^[196] Frps leder Siv Jensen gikk lengst i sin støtte til Israel og uttalte i begynnelsen av januar at hun var lei av kritikken mot Israels krigføring, og sa at palestinernes liv på Gaza ikke blir bedre om Israel legger ned våpnene i dag. Hun hevdet videre at det er Hamas som sitter med ansvaret for krigen og nøkkelen til fred.^[197] Frps utenrikspolitiske talsmann uttalte, i forbindelse med et besøk på Gazastripen i februar, at grensene må åpnes slik at det kan slippes inn tilstrekkelig med humanitær hjelp. Han uttalte videre at ødeleggelsene var enorme i enkelte områder og at han var rystet. Han stilte seg også åpen for å forhandle med Hamas, men understreket samtidig at det måtte stilles klare krav organisasjonen.^[198]

Andre
Den 12. desember uttalte forsvarssjef Sverre Diesen at Israel forspiller sitt omdømme. Han hevdet at den israelske krigføringen i Gaza er irrasjonell og virker mot sin hensikt i forhold til Israels langsiktige politiske mål: «For det første evner ikke maktbruken å oppnå det som er dens begrunnelse, nemlig å stanse Hamas’ rakettavfyringer mot sivile israelske mål. Dernest skaper den i stedet omfattende materielle og menneskelige ødeleggelser som radikaliserer nye grupper av palestinere så vel som befolkningen i de øvrige araberstater, hvilket ikke er i Israels interesse. For det tredje forspiller Israel stadig mer av sin sympati og sitt omdømme i resten av verden, som heller ikke er i deres langsiktige strategiske interesse».^[199]

Kontroversiell e-post fra norsk ambassade
Den 21. januar ble det kjent at førstesekretær Trine Lilleng, som er ansatt ved den norske ambassaden i Riyadh, hadde brukt sin jobbadresse til å videresende bilder som sidestilte krigen på Gaza og konfliktene mellom jøder og palestinere med andre verdenskrig om jødeutryddelsene. Over 40 bilder der situasjoner fra utryddelsesleirene på 40-tallet og krigshandlingene i Gaza er montert sammen, ble sendt som vedlegg til mailen fra den norske UD-ansatte. Den ansatte hevder å ha sendt e-posten «privat til noen få venner». Kjedebrevet, videresendt av en diplomat ved den norske ambassaden i Riyadh skal ha skapet sterke reaksjoner i Israel og blant Israel-venner i Norge og ellers i verden. e-posten ble fanget av den israelske avisen Jerusalem Post og ble etterhvert gjengitt i en rekke andre utenlandske medier. E-posten skal ha sirkulert en tid. Jan Bugge-Mahrt, ved Utenriksdepartementet, uttalte samme dag at UD drøfter saken. Lederen for Israels venner på Stortinget, Ingebrigt Sørfonn (KrF), uttalte samme dag at han frykter saken vil skade Norges troverdighet i utlandet.^{[200][201][202][203]}

En undersøkelse foretatt mens de israelske angrepene pågikk viste at krigen hadde bred støtte blant befolkningen i Israel. En spørreundersøkelse presentert i den israelske avisen Haaretz i midten av januar viste at hele 82% av befolkningen mente at Israel ikke har gått for langt i Gaza. Midtøsten-ekspert Jørgen Jensehaugen kommenterte tallene med at han hadde ventet at flertallet i Israel støttet krigen, men uttalte samtidig at «det er sjokkerende at andelen som støtter krigen er så høy». Jensehaugen mener grunnen til den høye støtten er israelernes lave tapstall (med bare 13 drepte da målingen ble utført). Han føyer videre til at: «Under krigen mot Libanon var det israelske folket i utgangspunktet positive til krigen, men opinionen snudde på grunn av høye tapstall på israelsk side. Øker de israelske tapstallene på Gaza nå, kan støtten snu igjen». Spørreundersøkelsen ble besvart av 561 israelere og ledet av professor Camil Fuchs, leder for Tel Aviv Universitys statistikkavdeling.^[204]

Jøder utenfor Israel
Britiske og amerikanske jøder syntes å være delt i synet på de israelske angrepene mot Gaza. Det viste uttalelser fra talsmenn for ulike jødiske organisasjoner kom med under krigen. Britiske jøder fremsto som langt mer negativ til Israels angrep, mens amerikanske jøder i langt større grad støttet opp om den. Josh Block, talsmann for lobbyorganisasjonen American Israel Public Affairs Committee uttalte under krigen at: «Folk her har stor forståelse for hva Israel står overfor».^[205]

I Australia skrev over 130 australske jøder, mange av dem framstående samfunnsskikkelser, under på et brev der de kalte den Israels offensiv på Gazastripen for «umenneskelig, unødvendig og avskyelig». Gruppa, som heter Independent Australian Jewish Voices (IAJV), skrev videre i brevet at «siden palestinerne ikke har noen måte å forsvare seg selv mot den mektigste militærmakten i Midtøsten på, oppfordrer vi Israel til å avslutte sitt brutale angrep på det sårbare palestinske folk i Gaza». I gruppas øyne var det Israel som brøt våpenhvilen med Hamas ved å drepe seks militante under en aksjon 4. november, og den israelske ledelsen gjorde heller ingenting for svare på Hamas' initiativ til å gjenopprette våpenhvilen etter at den gikk ut 19. desember. Gruppa, blant dem en tidligere minister, flere kjente forfattere og et medlem av en av Australias delstatsregjeringer, skrevet brevet i samarbeid med den israelske fredsgruppa Gush Shalom. Gruppen fikk imidlertid lite forståelse fra det mer veletablerte jødiske miljøet, blant annet Colin Rubinstein, som er leder for Rådet for australsk-israelske saker, som mente at IAJV feiltolket våpenhvilens historie og Hamas' krav, grunnlag og vilje til å forhandle.^[206]

Konflikten i Gaza førte til en økning i antisemittiske handlinger i Europa. I Frankrike var det blant annet flere forsøk på ildspåsettelse på synagoger. Totalt var det hele 55 antisemittiske hendelser i landet fra den israelske aksjonen mot Gaza begynte til mandag 12. januar, uttalte leder for den franske jødiske studentunionen, Raphael Haddad, til AFP.^[207]

• Midtøsten-konflikten
• Krisen på Gaza 2008
• Liste over kriger Israel har deltatt i

• Odd Karsten Tveit (2023). Palestina : Israels ran, vårt svik. Kagge Forlag. ISBN 978-82-489-3309-0. 

• (en) 2008-09 Gaza War – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• En video som viser et israelsk angrep med (angivelig) hvitt fosfor mot sivile (ABCTV, 2009)