Leonardo Fibonacci

Leonardo Fibonacci
Født		ca. 1170[1][2][3] Pisa (Republikken Pisa)[2]
Beskjeftigelse		Matematiker, master of calculations
Far		Guglielmo Bonacci[4]
Nasjonalitet		Republikken Pisa
Gravlagt		Camposanto[5]
Leonardo Fibonacci på Commons

Leonardo Fibonacci (utt: Fibånatsji, født omkring 1170, død omkring 1250) var en italiensk matematiker fra Pisa i Nord-Italia. Han er mest kjent for tallfølgen som er oppkalt etter ham, Fibonacci-tallene. De består av 0,1,1,2,3,5,8,13,21,34,... Hvert tall i følgen er summen av de to foregående.

Det er en populær misforståelse at Fibonacci 'oppfant' eller var den første til å oppdage denne spesielle tallfølgen. Den ble i virkeligheten beskrevet av indiske matematikere lenge før hans tid.^[6]

Han er også kjent som Leonardo Pisano og Leonardo fra Pisa (italiensk: Leonardo de Pisa).

• Fibonaccifølgen.
• Å introdusere de arabiske tallene i den vestlige verden.
• Fibonacci-primtallene – Primtall i Fibonaccifølgen.
• Fibonaccis identitet – .
• Fibonacci polynomene – Polynomfunksjoner som bygger på Fibonaccifølgen.
• Fibonacci ord – Ord som bygger på binære siffer som kommer fra Fibonaccifølgen.
• Fibonacci inversekonstant.

Liber Abaci, «Regnekunsten», er boken som presenterte det arabiske tallsystemet for den vestlige verden, også kalt Titallsystemet, og som avløste de upraktiske romertallene. Boken viste viktigheten av et bedre numerisk system. Boken beskriver modus Indorum (den indiske metoden). Det blir vist hvordan titallsystemet kan bli brukt til beregninger som blant annet omgjøring av mål og holde regnskap. Det er også her Fibonacci presenterte Fibonacci-tallene.

• Liber Abaci (1202), «Regnekunsten», en bok om beregninger.
• Practica Geometriae (1220), om geometri og trigonometri.
• Flos (1225), løsning til det matematiske problemet funnet av Johannes av Palermo.
• Liber quadratorum, («Boken om kvadrater») om Diofantiske ligninger.
• Di minor guisa (forsvunnet).
• Kommentarer til Bok X av Evklids ‘Elementer’ (gått tapt, om Evklids Elementer).