Ettgirssykkel

En ettgirssykkel er en sykkel med ett enkelt girforhold. Disse syklene er uten kjedegir, navgir eller andre metoder for å variere giringen på sykkelen. De har så å si alltid fastnav, og kan enten ha fridrev (mest vanlig) eller fastdrev (såkalt «fixie»).^[1]

Det finnes mange typer moderne ettgirssykler; BMX-sykler, de fleste sykler designet for barn, klassiske pendlersykler, etthjulssykler, banesykler, ettgirs landeveissykler og ettgirs terreng- og krossykler.

Ettgirssykler og fastnavsykler har vært populære hos sykkelbudbringere i amerikanske byer på grunn av deres pålitelighet og holdbarhet.^[2] Avhengig av forholdene kan en budbringer foretrekke en ettgirs terrengsykkel som kan forsere mange hindringer eller en rask og lett ettgirs landevegssykkel for hastighet.

Ettgirssykler er generelt rimeligere og mekanisk enklere sammenlignet med sykler med flere gir. Det er færre deler som krever vedlikehold. Kjedet kan slites mindre siden det ikke står på skrå i ulike gir. Siden det er bare ett tannhjul (eller et på hver side med flippfloppnav) kan bakhjul bygges med eikene symmetrisk eller nær symmetrisk side-til-side (symmetric dishing).

Det er vanskeligere å tråkke effektivt på ettgirssykler siden man ikke kan bytte gir etter hastigheten. Dette gjør giringen mindre allsidig, og man må velge mellom et gir som er tungt å tråkke oppover eller et gir som begrenser toppfarten når farten overstiger rytterens tråkkfrekvens (kadens) som typisk er maks 85-110 omdreininger per minutt (r/min).

Det finnes mange metoder for å holde kjedestrammingen. Den vanligste er med skruer integrert i horisontale gaffelendene. Det finnes også flere andre metoder:

• Bruke en eksentrisk mekanisme enten i krankhuset^[3] eller i baknavet.^[4]
• En tomgangsskive (for eksempel Surly Singleator^[5]) er et annet alternativ.
• Bruke et kort bakgir for å ta opp kjedeslakken.
• Finjustering av kombinasjonen av klinge, tannhjul og kjedelengde gi tilstrekkelig stramming i en periode inntil kjedet utvikler betydelig slitasje.

• 
  Fjærbelastet kjedestrammer
• 
  Fastposisjons kjedestrammer
• 
  Eksentrisk kranklager
• 
  Kjede strammet improvisorisk uten dedikert strammemekanisme

Gjennom årene har sykkeldesignere laget beltedrevne sykler.^[6] Disse kan passe til enkeltgirs eller navgirede drivlinjer, og har fordeler som økt slitestyrke, stillegående drift, vedlikeholdsfri bruk, og at beltet er smørefritt, som også gjør at det tiltrekker seg mindre skitt enn kjeder. Belter endrer heller ikke særlig lengde i løpet av levetiden, mens kjeder til sammenligning blir lengre ettersom de slites og det blir mer slark mellom kjededelene. Formen på beltet endrer seg derimot ikke særlig, hvilket fører til mye mindre slitasje på tannhjulene. Beltedrift har imidlertid per 2023 ikke blitt mer populært enn kjededrift fordi de koster mer, historisk sett har vært oppfattet som mindre energieffektive, og de stiller særlige krav til sykkelrammen. Bytte av udelte belter krever at tradisjonelle diamantrammer har delt kjedestag eller setestag. Belter kan også kreve høyere rammestivhet enn det som behøves for kjededrift.

På terrengsykkel er en veldig populær giring for 559 mm (26") hjulstørrelse 39:18, hvilket gir et girforhold på omtrent 2:1 og 1.43 meter per pedalomdreining for allsidig terrengsykling. En god giring for sykling på vegen med 559 mm hjul kan være 42:17, som gir et girforhold på omtrent 2.5:1 og 1.63 girmeter for allsidig tursykling.

På en landeveissykkel for veldig allsidig asfaltsykling og med god levetid på drivverket kan en "fornuftig" giring med 700C hjul og 28 mm dekk være 46:17, som gir et girforhold på omtrent 2.7:1 og 1.82 girmeter.

Oppsett med fast gir fungerer spesielt bra med høyere 40-talls krankdrev slik at rotasjonsforholdet er nærmere et bredere^[klargjør] 3:1-forhold, og unngår dermed de lettere girene som vil være for lette (og snurre for fort) når man skal sykle ned bratte bakker.

Klinger og tannhjul med større diameter (som ofte sammenfaller med flere tenner) gir lengre levetid og bedre slitasjeegenskaper enn tannhjul med få tenner siden belastningen fordeles over et større areal, og gir mindre avrunding av tennene over tid. Med større tannhjul foran og bak men det samme girforholdet, roterer kjedet fortere per krankrotasjon. Dermed overfører det mindre dreimoment gjennom kjedet, som reduserer slitasjen. Dreimomentet overført til bakhjulet er derimot det samme, siden tannhjulet bak er tilsvarende stort.

Flippfloppnav er en type baknav med ett drev på hver side, vanligvis med fastnav på den ene siden og frihjul på den andre. Frihjulsdrevet er typisk 1-2 tenner større enn det faste tannhjulet, og kan være hendig for sykling i bakker som er for bratte for det andre giret. Frihjulet gjør det også mulig å trille i lange utforkjøringer uten at pedalene spinner rundt.

• Kjedelinje (sykkel)