Eksilregjering

En eksilregjering er en politisk gruppering som hevder å være et lands legitime regjering, men er ute av stand til å bruke den utøvende makt og i stedet holder til i eksil i et annet land.^[1] En eksilregjering planlegger vanligvis at den en dag skal returnere til sitt hjemland og gjenvinne makten. En eksilregjering er forskjellig fra en reststat (landområdet kraftig redusert) ved at en reststat fortsatt kontrollerer noe av det tidligere landområdet, mens en eksilregjering har mistet hele sitt territorium.^[2] For eksempel var nesten hele Belgia okkupert av Tyskland under første verdenskrig, men Belgia og dets alliert klarte å holde fast på en liten bit vest i landet, dermed var Belgia teknisk sett en reststat og hadde ikke en eksilregjering.

Eksilregjeringer forekommer ofte i krigstider, eller som følge av ettervirkningene av en borgerkrig, revolusjon, eller statskupp. Under den tyske ekspansjonen i løpet av andre verdenskrig søkte flere europeiske regjeringer tilflukt i Storbritannia, og ble dermed eksilregjeringer. Effektiviteten til en eksilregjering er avhengig av støtten den kan få fra sin egen befolkning eller fra regjeringene i andre land.