Eggceller
Eggceller er de hunnlige kjønnscellene hos planter, dyr, sopp og enkelte protister, dannet ved meiose. Eggceller hører til de største av cellene til dyrene. Hos noen organismer kan eggcellen begynne cellekløyving og gjennomgå fosterutviklingen uten å bli befruktet, men i de fleste tilfeller vil en eggcelle måtte smelte sammen med en sædcelle for å kunne utvikle seg. En eggcelle som har smeltet sammen med en sædcelle kalles en zygote.
Genetikk
[rediger | rediger kilde]En eggcelle dannes ved meiose i nesten alle tilfeller. En slik eggcelle er haploid, og inneholde bare et kromosom fra hvert av kromosomparene.[1] Får å få et fullt diploid kromosomsett må eggcellen ta opp i seg kjernen fra en sædcelle.
Noen eggceller vil imidlertid utvikle seg selv uten befruktnng. Hos mange encellede organismer vil en slik organisme gjennomføre et helt livsløp som haploid, og selv produsere sæd- og eggceller uten foregående meiose. Et slik system gir opphav til generasjonsveksling, der annenhver generasjon er haploid og annenhver diploid. Slike egg kalles gjerne sporer, og de diploide individene kalles gametofytter. Generasjonsveksling finnes hos mange alger, men også hos primitive landplanter som moser og karsporeplanter.
Hos en del dyr vil ubefruktede haploide eggceller gi opphav til hanner, mens befruktede egg gir opphav til hunner. Dette er særlig vanlig hos sosiale insekter som vepser og maur, der en hunn vil lagre større mengder spermier fra flere paringer og bruke disse til å lage arbeidere. Når sædlageret er tomt, vil det dannes haploide egg, som gir opphav til hanner.[2] Dette systemet finnes hos alle vepser (veps, bier, maur), skallskjoldlus og trips, og finnes hos enkelte arter av barkebiller og hjuldyr.
Enkelte eggceller dannes uten at de gjennomgår meiose. Disse eggene vil ha morens fulle diploide kromosomsett og vil ikke trenge befruktning for å begynne fosterutviklingen. Dette fenomenet kalles partenogenese, og individer som vokser opp fra slike eggceller vil være naturlige kloner av moren. Dette systemet finnes hos flere grupper både hos insekter, krepsdyr, fisk, amfibier og krypdyr, men er ukjent hos pattedyr og fugler. I de fleste tilfellene vil artene veksle mellom generasjoner med kjønnet og ukjønnet formering.
Eggceller hos pattedyr
[rediger | rediger kilde]Pattedyrenes eggceller (herunder menneskets) er en kvinnelig kimcelle. Eggcellen dannes ved meiose der nesten all cytoplasma blir i den ene dattercellen. Den andre cellen kalles en «polcelle»og er svært mye mindre og går normalt i oppløsning. Deretter følger en ny celledeling, der hvert kromosom strippes ned til enkle DNA-tråder. Igjen vil det dannes en polcelle.[3] Etter modning løsner eggcellen fra eggstokken og blir fanget opp av egglederen (ovulasjon, eggløsning). Hos de aller fleste pattedyr vil disse hormonene også være aktive i å bringe hunnen i løpetid, der kroppen hennes blir klargjort for paring. I egglederen blir eggcellen liggende i et par døgn, og kan da bli befruktet. Eggcellen gjennomgår en utvikling som er regulert av hormoner.
I ekstremt sjeldne tilfeller kan eggcellen befruktes av en av polcellene fra meiosen og gro fram til fødsel.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Foss, B (2010). Anatomi & fysiologi: Cellebiologi, histologi, hud (PDF). Universitetet i Stavanger. s. 15-16. Besøkt 16. oktober 2015.
- ^ Cowan, D. P.; Stahlhut, J. K. (1. juli 2004). «Functionally reproductive diploid and haploid males in an inbreeding hymenopteran with complementary sex determination». Proceedings of the National Academy of Sciences. 101 (28): 10374–10379. doi:10.1073/pnas.0402481101. Besøkt 16. oktober 2015.
- ^ Conklin, E.G. (1915): Why Polar Bodies Do Not Develop. Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of American No. 1, side 491-496. Department of Biology, Princeton University.