Corscombe

Corscombe
Utsikt mot landsbyen Corscombe
Land		Storbritannia
Konst. land		England
Distrikt		West Dorset
Admin. grevskap		Dorset
Seremon. grevskap		Dorset
Status		Landsby (village)
Befolkning		445 (2011)
Corscombe 50°50′42″N 2°41′17″V
Corscombe på Commons

Corscombe er en landsby og verdslig sogn i distriktet West Dorset i grevskapet Dorset, midt mellom Yeovil og Beaminster. Den regnes gjerne som en forstad til Yeovil. Sognet omfatter også de små bosetningene Benville og Toller Whelme i sør. Ved folketellingen i 2011 hadde sognet og landsbyen en befolkning på 445 innbyggere.^[1]

På høyere mark i landsbyen står sognekirken St. Mary som ble reist på 1400-tallet. Den ble restaurert i årene 1875-1877.^[2] I 1905 beskrev Frederick Treves kirken som en «vakker bygning» med en «overordentlig fin» situasjon.^[3] Bygningen Corscombe Court,^[4] som står i nærheten, er datert fra 1200-tallet og er delvis omgitt av en vollgrav. Den har en tiende-låve som delvis ble en gang benyttet av munkene fra klosteret Sherborne Abbey.^[5]

I 1685 fant oppgjøret etter slaget ved Sedgemoor sted i Corscombe. Slaget var en del av James Scott, 1. hertug av Monmouths, mislykkede opprør. Robert Fawn, som var fra Corscombe, hadde kjempet for Monmouth, og ble hengt sammen med tolv andre. Deres lik ble partert, kokt i tjære og utstilt offentlig. Omkring hundre fanger ble gitt til George Penne, som eide Weston Manor og Oak Farm. Han solgte de fleste av fangene som ufrie tjenere – i praksis nærmest slaver – til plantasjeeiere i Nord-Amerika og Vestindia. I 1690 viste Penne seg å være mindre lojal mot kongen, da han hjalp Vilhelm av Oranien mot Jakob II av England.

Sangeren og musikeren P.J. Harvey bodde tidligere i landsbyen.^[6] En annen kjent tidligere innbygger er Thomas Hollis (1720–1774), en filantrop som er spesielt kjent for sine generøse støtte til Harvard University. Kartotekprogramvaren som brukes av Harvards bibliotek heter Harvard OnLine Library Information System, et navn som er konstruert for å gi akronymet HOLLIS. Han var nokså eksentrisk. Da huset hans brant, kom han rolig gående ut med sitt bilde av forfatteren John Milton. Han tok ikke i seg alkohol, sukker eller melk, av frykt for å dø tidlig. Etter hans død ble han etter eget ønske gravlagt på et av sine egne jorder, som så ble pløyd over så det ikke fantes spor etter gravstedet.