Wrocław

Wrocław
Land		Polen
Voivodskap		Nederschlesiske voivodskap
Ligger ved		Oder Ślęza Oława Widawa Bystrzyca
Grunnlagt		10. århundre
Oppkalt etter		Vratislav I av Böhmen
Postnummer		50-041
Retningsnummer		71
Areal		293 km²
Befolkning  – Totalt  – Metropol		672 929[1] (2021) 1 070 000
Bef.tetthet		2 296,69 innb./km²
Høyde o.h.		111 meter
Nettside		www.wroclaw.pl/
Posisjonskart Wrocław Wrocław (Polen)
Wrocław 51°06′36″N 17°01′57″Ø
Wrocław på Commons

Wrocław ( ['vrɔʦwaf] ^hjelp•info, tsjekkisk Vratislav, historisk ungarsk Boroszló, tysk og historisk norsk Breslau) er en av de største og eldste byer i Polen. Den er hovedstad i det nederschlesiske voivodskap og Wrocław-erkebispedømmet, og har status som distriktsnivåby. Den ligger på begge sider av elven Odra, og utgjør med sine tallrike høyskoler (universitet fra 1702), forskningsinstitutter, teatre og museer det kulturelle og vitenskapelige sentrum i Schlesien. Byen hadde i 2013 om lag 120.000 studenter. Byen er et trafikknutepunkt for jernbane og har viktig elvehavn.^[2][3][4] Byen er den viktigste i det sørvestre Polen og den fjerde største i Polen. Storbyområdet har rundt 1 million innbyggere (tall for 2017).^[5]

WizzAir og Ryanair flyr fra Sandefjord lufthavn Torp til Wrocław. Byen var europeisk kulturhovedstad i 2016. Byen er et populært reisemål og hadde i 2015 omkring 1 million besøkende i henhold til tall fra overnattingsbedriftene; en økning fra 200.000 turister i 1991.^[5]

På grunn av beliggenheten har herredømme over byen skifte mange ganger mellom ulike stater. Tysk, polsk og tsjekkisk forhistorie preger fortsatt byen.^[5] Byen ble lagt i ruiner under andre verdenskrig, omkring 70 % av bygningene var ødelagt inkludert rådhuset, slottet, domkirken og Jahrhunderthalle (det store messehallen). Etter krigen ble store deler av byen gjenoppbygget i samme stil. Et område i sentrum jevnet tyske myndigheter med jorden for å bruke som flyplass og dette området ble i stedet anlagt som park. Etter krigen ble områdene øst for Oder-Neisse overført til Polen og byen fikk offisielt navn Wrocław (tidligere Breslau).^[2][6][3]

Etter andre verdenskrig ble byen en del av det nye Polen og byens befolkning ble nesten fullstendig skiftet ut særlig ved fordrivelsen av den tyske befolkning og tilflytting etniske polske fra andre områder; byen ble etter dette nesten rent etnisk polsk.^[5] Etter 1945 ble universitetet polsk med lærere blant annet fra de tidligere polske byene Vilnius og Lviv.^[3] I 1939 hadde byen 630.000 innbyggere, i 1972 omkring 530.000 innbyggere^[7] og 579.000 i 1982.^[4]

En god del av byen er preget av prefabrikerte leilighetsbygg oppført etter andre verdenskrig, typisk for mange byer i sentral- og Øst-Europa.^[5]

Byen ligger midt på Slask-sletta der Oder (Polens nest største elv) deler seg i flere løp noe som gjorde det lett å vade over i eldre tid.^[8] Elven danner flere øyer ved Wrocław. Byen ligger 210 km fra Praha og 300 km fra Warszawa i luftlinje. Den ligger 107 til 148 meter over havet på det schlesiske lavlandet og har et temperert klima.^[5]

Wrocław kommune dekker et område på 293 km² noe som gir en folketetthet på over 2000 innbyggere/km². Byen er preget av "suburbanisering" ved at relativt unge fra middelklassen slår seg ned i forstader og omkringliggende byer, men arbeider, studerer og gjør innkjøp i sentrum. Menst selv Wrocław har hatt liten endring i folketall fra 1989 til 2015 har nabokommunene, særlig i øst, vokst med opp til 100 % i folketall.^[5]

Wrocław ligger ved Oder og fire sideelver med 12 øyer. Det er 100 broer inkludert fotgjengerbroer i byen noe som gjør at den omtales som Polens Venezia.^[5]

Etter andre verdenskrig ble nesten hele befolkningen i byen byttet ut etter at området ble overført til Polen. Til erstatning for de fordrevne tyskerne kom polske borgere uten tidligere forbindelse med byen. En gruppe tilflyttere var det sentrale og vestlige Polen; en gruppe var tilflyttere fra østlige områder overtatt av Sovjetunionen; en tredje gruppe var repatrierte fra Vest-Europa. En liten gruppe etnisk polske hadde tilknytning til byen før krigen.^[5]

År	Folketall[7][5]
1700	ca 60000
1939	630000
1946	184800
1950	315000
1960	438200
1970	526000
1980	617700
1990	643200
2000	640600
2015	635800

Den første kjente, faste bosettingen på stedet ble etablert 800 år f.Kr. der elven Oder er lett å krysse. I romertiden gikk en rute for handel med rav gjennom stedet.^[5]

Byens navn er av slavisk opprinnelse, og tidlige kilder viser at byen i middelalderen var kjent som Wrocisław på polsk og Vratislav på tsjekkisk, med betydningen Wrocisławs/Vratislavs by. Det polske navnet ble senere fonetisk forenklet to ganger: Wrocisław >> Wrotsław >> Wrocław, og det siste navnet er blitt brukt siden 1200-tallet.

Den tsjekkiske skrivemåten ble brukt i latinske dokumenter som Wratislavia eller Vratislavia, mens polsk uttale gjorde seg også gjeldende som vist i formen Wracislavia. På den tiden ble den germaniserte formen Prezla brukt på middelhøytysk, som så ble til Preßlau. Tidlig-nyhøytysk (og senere nyhøytysk) brukte formen Breslau.

Ifølge én teori er byen oppkalt etter en person kalt Wrocisław/Vratislav, (sannsynligvis Fyrst Vratislav I av Bøhmen), ifølge en annen teori er byens navn avledet fra en polsk hertug med navnet Wrócisław, som betyr «han vil komme berømt tilbake» på (gammel)polsk.

Gjennom historien har Wrocław/Breslau vært del av følgende stater:

• 900-tallet: Stormähren
• 1000–1335: Polen
• 1335–1526: Kongeriket Böhmen
• 1526–1741: Østerrike
• 1741–1871: Kongeriket Preussen
• 1871–1945: Tyskland
• Siden 1945: Polen

Ifølge tradisjonen ble Wrocław grunnlagt av den tsjekkiske (bøhmiske) hertug Vratislav, som hersket i årene 915–921.^[3] I 990-årene kom byen, som resten av Schlesien (polsk: Śląsk), under piastene Mieszko I og Bolesław Is styre.^[9] Piastbyen oppstod på Ostrów Tumski, som den gang var en øy. Med tiden ble det urbane senteret overført til elven Odras venstre side, dagens Stare Miasto.

Byen ble bispesete rundt år 1000. Hertugene av Schlesien residerte i byen 1163-1335.^[7] På den tiden var Wrocław den økonomisk nest viktigste byen i Polen etter Krakow. På 1200-tallet ble sentrum for bebyggelsen flyttet fra øyer i Oder til nåværende beliggenhet.^[5]

Byen ligger ved et punkt for lett kryssing av Oder og fikk derfor betydning for handelen mellom Øst-Europa og Mellom-Europa. Under mongolinvasjonen 1241 ble byens befolkning evakuert, og byen delvis ødelagt. Wrocław ble gjenoppbygd og fikk Magdeburg-rettigheter i 1262,^[3] og mottok, etter Śląsk-piastenes initiativ, flere tyske immigranter.

Under mesterparten av middelalderen ble Wrocław styrt av piastene, og var dessuten medlem av Hansaen (fra 1368 frem til 1474).^[3] I 1335, etter Henrik VIs død, ble byen, i samsvar med tidligere avtaler, overført til den tsjekkiske krone.

I årene 1469–1490 var byen del av Ungarn. Fra 1526 ble den styrt av habsburgerne,^[3] med en nå for det meste tyskspråklig befolkning av bøhmisk, moravisk, schlesisk og polsk avstamning, som for det meste gikk over til lutheranismen under reformasjonen. Fra den tid av ble byen kjent under navnet Breslau.

Byens gullalder gikk mot slutten med trettiårskrigen, og skjønt selve byen ikke ble ødelagt, led dens nærliggende områder store tap og byen gikk inn i en økonomisk nedgangstid. Mange innbyggere utvandret til nærliggende byer i Polen-Litauen. Tidlig på 1700-tallet etablerte jesuitter et universitet i byen. Folketallet var da over 60.000 og forsteder vokste frem utenfor den befestede bykjernen.^[5] I 1741 gikk byen over til Preussen^[3] som følge av Den østerrikske arvefølgekrig, og mistet alle sine privilegier. Til gjengjeld ble den utropt til den tredje kongelige residens ved siden av Berlin og Königsberg (Königliche und Residenziale Hauptstadt Breslau).

I 1806 ble Preussen del av Det tyske forbund, og Breslau ble den sjette største byen i riket og et av de betydeligste kultur-, industri- og vitenskapssentrene i Tyskland. Den tredoblet sin befolkning mellom 1860 og 1910. Til tross for den store andel tyskere var Breslau fremdeles et sterkt polskhetssentrum, med flere polske organisasjoner i virksomhet.

På slutten av 1800-tallet hadde byen over 200.000 innbyggere, den tredje største byen i Tyskland etter Berlin og Hamburg. Den første jernbanlinjen ble anlagt i 1842. Wrocław og Szczecin forble under Tyskland etter første verdenskrig, mens for eksempel Poznań or Katowice inngikk i Den andre polske republikk, og Wrocławs økonomiske utvikling var derfor preget av Tyskland. Tjenestesektoren var dominerende og godt utviklet i Wrocław. Etter andre verdenskrig ble utviklingen preget av Polens planøkonomi og byen gjennomgikk en betydelig industrialisering. Etter regimeskiftet i 1989 gjennomgikk Wrocław en avindustrialisering med nær halvering av industrisysselsettingen til 2013. Industrien ble i denne perioden nesten helt privatisert etter statlig dominans i kommunisttiden.^[5]

Etter at nazistene hadde kommet til makten, økte forfølgelse av byens polske innbyggere i omfang. Samtidig begynte omfattende deslavisering av Schlesien, hvor blant annet gamle polsk- og slavisklydende navn på tettsteder ble forandret.

Under krystallnatten i 1938 ble Den nye synagogen brent.^[5] Under andre verdenskrig ble en stor del av byens jødiske befolkning på 10 000 drept av nazistene, og samme skjebne møtte mange tsjekkiske og polske fanger.

Tyske flyktninger strømmet til Wrocław etterhvert som fronten nærmet seg og i 1944 var det 1 million mennesker i byen. Tidlig i 1945 begynte evakuering av byen som ble utpekt til festning som skulle forsvare ferdselsårene vestover mot Berlin.^[5] Da Den røde armé nærmet seg byen i februar 1945 ble Breslau utropt til festningsby (Festung Breslau) av den fanatiske nazisten Gauleiter Karl Hanke, som ledet forsvaret av byen på en meningsløs måte og nektet befolkningen å forlate byen. Da han så igangsatte en hensynsløst organisert tvangsevakuering av sivilbefolkningen, frøs 18 000 i hjel som følge av en meget hard vinter og mangel på transportmidler. For å bygge fortifikasjoner under beleiringen ble fanger fra konsentrasjonsleirer benyttet til slavearbeid. Som følge av kampene ble to tredjedeler av byen ødelagt, og 40 000 innbyggere og tvangsarbeidere ble drept. Den strategisk uvesentlige Festung Breslau kapitulerte 7. mai 1945,^[3] som siste av de viktigere byene i det historiske østlige Tyskland. Wrocław kapitulerte etter Berlin.^[5]

I samsvar med Potsdamkonferansens beslutninger ble Wrocław innlemmet i Polen, den gjenværende tyske befolkning deportert til Tyskland, og byen befolket med polakker. Disse kom hovedsakelig fra Sentral-Polen, men bestod også av mange fordrevne fra Polens østlige områder (først og fremst fra byene Lviv, Vilnius og Hrodna), som Sovjetunionen hadde annektert.^[10][3] I de første vanskelige etterkrigsårene lå byen også under sovjetisk administrasjon, hvis politikk ikke alltid var samstemt med Polens interesser.

Mange av Wrocławs originale bygninger overlevde de omfattende ødeleggelsene under krigen, og etter krigen ble gamlebyen møysommelig gjenoppbygd til sin opprinnelige skjønnhet. I dag er den en unik by i europeisk sammenheng, med arkitektur påvirket av bøhmisk, østerriksk og prøyssisk stil. De fleste bygninger er bygd i gotikk- og barokkstil. Wrocław har også modernistiske bygninger, den mest kjente Hala Ludowa (Jahrhunderthalle), skrevet inn på UNESCOs liste over verdens kulturarv.

Wrocław består av flere øyer, og den eldste bydel er Ostrów Tumski, som opprinnelig også var en øy. Her finner man blant annet katedralen, St. Martin-kirken og Helligkorskirken, alle unike i europeisk sammenheng og bygd i gotikkstil, i likhet med de fleste av Wrocławs kirker.

Av interesse er hele gamlebyen, først og fremst torget med sine kjøpmannshus. Torget er Europas andre største plass (etter markedsplassen i Kraków). Her befinner seg dessuten byens arkitektoniske perle – det gotiske rådhuset, som regnes som et av Europas vakreste.

Av andre severdigheter kan nevnes St. Elisabeth-kirken, St. Maria Magdalena-kirken, Universitetet (en av Europas mest verdifulle bygninger fra barokken) og den klassisistiske operabygningen. Wrocław er også kjent for sin zoologiske hage, og det er flere parker i byen, blant annet Szczytnicki-parken, med Den japanske hage (Ogród Japoński).

Wrocław er dessuten kjent for sine om lag 220 broer.

Breda, Dresden, Charlotte, Guadalajara, Hradec Králové, Kaunas, Vienne, Lviv, Ramat Gan, Wiesbaden

• 
  Utsikt over gamlebyen
• 
  Grunwaldzki-broen
• 
  Utsikt over torget
• 
  Utsikt over torget
• 
  Nasjonalmuseet
• 
  Rådhuset
• 
  Universitetsbygningen
• 
  Zwierzyniecki-broen
• 
  Katedralen
• 
  Den hellige Elisabeth av Ungarns kirke

• Śląsk Wrocław

• (it) Offisielt nettsted
• (en) Wrocław – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Wrocław – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• tripadvisor