Beiyangflåten

Beiyangflåten (tradisjonell kinesisk: 北洋艦隊, forenklet kinesisk: 北洋舰队, pinyin: Běiyáng Jiànduì) var en av de fire moderniserte flåtestyrker som ble til i Kina mot slutten av Qing-dynastiets tid. Flåtene ble i stor utstrekning fremmet av Li Hongzhang, som var visekonge av Zhili. De fire flåtestyrkene bestod, foruten av Beiyangflåten, av Nanyangflåten, Fujianflåten og Guangdongflåten.

Beiyangflåten ble raskt den dominerende flåtestyrke i Øst-Asia, og ble omtalt som «Asias beste» mot slutten ved 1880-årene. Den hadde en rekke større skip bygd i Tyskland eller Storbritannia.

Flåtens hovedkvarter var på Liugongøya utenfor havnebyen Weihaiwei i provinsen Shandong.

Men under den første sino-japanske krig (1894–1895) led den alvorlig nederlag. Den ble slått under sjøslaget ved Yalu, og de kinesiske krigsskip som hadde reddet seg etter dette slaget tok da tilflukt i basen i Weihaiwei. Japanerne angrep og knuste restene av flåten i havnen den 2. februar 1895. Øverstkommanderende admiral, Ding Ruchang, begikk deretter selvmord.

• 
  Dingyuan (定遠)
• 
  Zhenyuan (鎮遠)
• 
  Jingyuan (經遠)

• L. C. Arlington: Through the Dragon's Eyes, London, 1931
• J. Rawlinson: China's Struggle for Naval Development, 1839–1895, Harvard, 1967
• R. Wright: The Chinese Steam Navy, 1862–1945, London, 2001