Baron

Fyrstelige og adelige titler

Keiser og keiserinne

---

Konge og dronning

---

Kurfyrste og kurfyrstinne

---

Storhertug og storhertuginne

---

Erkehertug og erkehertuginne

---

Hertug og hertuginne

---

Storfyrste og storfyrstinne

---

Markgreve og markgrevinne

Marki og markise

---

Fyrste og fyrstinne

---

Greve og grevinne

---

Borggreve og borggrevinne

Vicomte og vicomtesse

---

Baron og baronesse

Friherre og friherrinne

---

Ridder og dame

---

Edler og edle

---

Herre og dame

For en forretningsbaron, se forretningsmagnat

For den britiske krim-serien fra 1960-tallet, se Baronen (TV-serie)

Baron er en adelstittel, i noen land den laveste høyadelige tittel. Kvinner tituleres baronesse.

Tittelen kommer fra gammelfransk baron, som igjen er avledet av gammelhøytysk og latin (liber) baro, som betyr «(fri) mann» eller «(fri) kriger». Ordet falt etter hvert sammen med sin gammelengelske kognat beorn, som betød «adelsmann».

I Sentral- og Nord-Europa har tittelen blitt brukt vekslende og ofte synonymt med den lignende adelstittelen friherre. Den rang både baroner og friherrer har, kalles friherrelig stand. Baron blir også brukt som tiltaleform for personer som har tittelen friherre.

I middelalderen betegnet baron en vasall. I Tyskland ble den etter hvert brukt om friherrer, dvs. adelige som stod umiddelbart under keiseren. I England ble den senere brukt om Overhusets verdslige medlemmer.

I Norge ble tittelen baron innført av Magnus Lagabøte i 1277, da lendmennene ble gitt denne tittelen. Håkon V avskaffet tittelen sammen med lendmannsverdigheten i 1308, men de som allerede hadde tittelen fikk beholde den til sin død.

I Danmark ble tittelen innført sammen med grevetittelen i 1671, da Christian V innførte en klasse av betitlet høyadel (den gamle danske adelen var ubetitlet). Tittelen kunne tildeles alle som eide nok jord. Et særtrekk ved det danske systemet er at det ble skilt mellom titler som var knyttet til bestemte len og titler som ikke var det. Dersom tittelen var knyttet til et len ble den kalt lensbaron eller lensgreve. Det fantes også titulære baroner og grever. Det var bare slektens hovedmann som arvet tittelen som lensbaron (eller lensgreve); andre slektsmedlemmer (dvs. agnatiske etterkommere) ble baroner eller baronesser. I tillegg var danske adelspatenter for grever bestemt slik at bare slektens hovedmann var greve og hans hustru grevinne, mens andre slektsmedlemmer var baroner og baronesser (med unntak av døtre av grever, som fikk tittelen komtesse). Det ble bare tildelt en lensbarontittel knyttet til et norsk len (baroni), Rosendal. Barontittelen er personlig. Tittelen kan ikke selges.

Baroner tilhører ikke nødvendigvis en høyere klasse av adel enn ubetitlet adel; det legges ofte større vekt på hvor gamle slektene er og om de tilhører det som gjerne betegnes som uradel eller «eldgammel adel» enn hvilke titler de har.

Adelskaps arverekkefølge og omfang bestemmes forøvrig av den som adler, slik at adelskap kan arves på en rekke forskjellige vis, avhengig av vilkårerne den som adler satte for adelskapet. I noen svært få familier har hele familien blitt adlet, slik at adelskapet ikke erverves ved arv, men gjennom fødsel.

I korrekt skriftlig omtale plasseres tittelen på dansk, norsk og tysk mellom for- og slektsnavnet, uten komma (Fornavn baron Slektsnavn). På svensk plasseres den oftere foran navnet (baron Fornavn Slektsnavn).

Det finnes rangkroner for baron/friherre, men rangkronens utforming varierer med de forskjellige land og tidsperioder.

Tittelen var vanlig i de fleste europeiske land, men med enkelte lokale variasjoner. Denne listen viser den mannlige og kvinnelige formen og hva det geografiske området ble kalt. Imidlertid behøver det ikke, særlig for den alternative friherre-tituleringen, å høre til noe faktisk geografisk område, men kommer av at bruken av denne tittelen mer er en tilpasning til internasjonale former.