Hopp til innhold

Australdvergdykker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Australdvergdykker
Nomenklatur
Tachybaptus novaehollandiae
Stephens, 1826
Populærnavn
australdvergdykker
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenDykkerfugler
FamilieDykkerfamilien
SlektTachybaptus
Miljøvern
IUCNs rødliste:[1]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig

Økologi
Habitat: elver og innsjøer
Utbredelse: Oseania

Australdvergdykker (Tachybaptus novaehollandiae) er en dykkerart i slekten Tachybaptus. Den lever i innsjøer og elver i Australia, New Zealand og Ny-Guinea, samt på nærliggende øyer. Den er, sammen med pygmédykker og dvergdykker, den minste av dykkerfuglene.

Australdvergdykker med unger

Australdvergdykkeren er 25–27 cm, noe som gjør den til en av de minste dykkerne. Hannene er litt lengre enn hunnene, siden de har lengre nebb.[2]

Fjærdrakten hos australdvergdykkeren skifter farge etter når den hekker. Utenom hekkeperioden er fjærdrakten gråbrun på oversiden. Den er svart på hodet og nedover nakken, med en liten oval, hvit flekk ved siden av nebbet. Undersiden er sølvgrå.[2][3]

I hekkesesongen er hodet glinsende svart. Den har en bred kastanjefarget stripe fra øyet og nedover nakken. Den hvite flekken ved nebbet blir gult i hekkesesongen.[3]

Australdvergdykkeren holder til i innsjøer og elver i Australia, og andre områder i Stillehavet, som på New Zealand, Ny-Guinea og mindre øyene i dette området.[4]

Den ble først påvist hekkende på Diamond Lake i nærheten av Wanaka i Australia i 1977.[5] Senere er den blitt oppdaget i andre områder, som New Zealand, hvor bestanden fremdeles er lav siden den kom dit.

Australdvergdykkeren er en svært god dykker. Når den blir skremt, dykker den ned og svømmer under vann. Den forlater sjelden området den bor på. Hvis den blir forstyrret, dykker den under vann og svømmer 10–15 m før den kommer opp igjen, istedenfor å fly unna.

Australdvergdykkeren spiser småfisk, men den spiser også edderkopper, vanninsekter, larver, krepsdyr og bløtdyr. Det er også kjent at den har spist planteføde, blant annet gressfrø. Når den fanger byttet sitt tar den dem enten på overflaten, eller så foretar den lange dykk ned i vannet for å fange fisk.[6]

Australdvergdykkerens reir er en plattform laget av vannplanter med en fordypning på midten hvor eggene ligger. Reiret er ca 40 cm høyt. Etter at eggene er lagt, tar de ca 23 dager før de klekker. Ungene forlater redet når de er nyfødt og blir båret på foreldrenes rygg.[5]

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[7] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020).[8][9][10] Norske navn i parentes er ikke offisielle navn, men kun midlertidige beskrivelser.

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ BirdLife International. 2016. Tachybaptus novaehollandiae. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22696553A93570492. Tachybaptus novaehollandiae. Besøkt 20. januar 2018.
  2. ^ a b «Australasian grebe» (på engelsk). Animal Corner. 
  3. ^ a b «Australasian Grebe» (på engelsk). Birds in Backyards. Arkivert fra originalen 4. januar 2018. Besøkt 3. januar 2018. 
  4. ^ «Australasian grebe» (på engelsk). Birdlife Australia. 
  5. ^ a b «Australasian little grebe» (på engelsk). New Zealand Birds Online. 
  6. ^ «Australasian grebe» (på engelsk). Wilscreen Arkive. Arkivert fra originalen 4. januar 2018. Besøkt 3. januar 2018. 
  7. ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Grebes (Podicipedidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.podici1.01
  8. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
  9. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  10. ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]