Jugendstil

Jugendstil eller art nouveau var en internasjonal kunstbevegelse og stil innen billedkunst, arkitektur og kunsthåndverk – spesielt dekorativ kunst. Kunstretningen var mest populær rundt slutten av 1800-tallet (1890–1905). Den nye stilen dyrket det moderne og ungdommelige og mange av motivene kommer fra naturen.

Det tyske navnet «jugendstil» betyr «ungdomsstil» og er inspirert av magasinet Die Jugend, som promoverte kunstretningen. Navnet «art nouveau» er fransk for «ny kunst». I Italia kalles stilretningen Stile Liberty, etter det engelske varemagasinet Liberty & Co., som gjorde mye for å popularisere stilen. I Polen bruker en betegnelsen «secesja» eller Młoda Polska. I Spania kalles stilen «modernismo».

Jugendstil var en reaksjon på den akademiske kunsten fra 1800-tallet. Kunstretningen er kjennetegnet av organiske former, med motiver særlig inspirert av blomster og planter. Motivene inneholder ofte bølgende former, buer og kurver, gjerne i klar strek. Kunstretningen omfatter design der utøverne jobber med alt fra arkitektur til møbler og lager kunst som er en del av hverdagslivet.

Bevegelsen var sterkt inspirert av den tsjekkiske kunstneren Alfons Mucha. Han laget en litografisk plakat som dukket opp på gaten i Paris den 1. januar 1895, som reklame for skuespillet «Gismonda» av Victorien Sardou, med Sarah Bernhardt i hovedrollen. Både plakaten og stykket ble en suksess over natten, og introduserte den nye kunstneriske stilen og dens grunnlegger til innbyggerne i Paris. Først ble stilen kalt Style Mucha, men den ble etter hvert hetende art nouveau.

Jugendstil finnes både i Europa og USA. I Spania er den særlig godt representert i Barcelona i form av katalansk modernisme. Den norske jugendstilen har mye til felles med den tysk-østerrikske.

Ledende skikkelser innen jugendstil er Louis Sullivan 1856-1924 i Chicago og Victor Horta 1861-1947 i Brussel.

I England fantes Arts and Crafts-bevegelsen med William Morris (1834–96) i spissen, og Skottland hadde Charles Rennie Mackintosh. Et av hans mest berømte verk er Glasgow School of Art. I Østerrike var Joseph Maria Olbrich, Joseph Hoffmann og Otto Wagner (1841–1918) ledende skikkelser. Wagner har tegnet en rekke bygninger i Wien. Karakteristisk for disse er dekoren inspirert av planter og planteformer.

Den katalanske modernismo-bevegelsen preger byene i Catalonia, først og fremst Barcelona. Den fremste eksponenten for modernismo-arkitekturen er Antoni Gaudí, som tegnet en rekke byggverk i Barcelona. Den mest kjente er kirken Sagrada Familia, som ennå ikke er ferdigbygd.

Viktige eksempler på jugendarkitektur er Historisk museum og Den gamle regjeringsbygningen, begge i Oslo og begge tegnet av arkitekt Henrik Bull.^[1] Det viktigste bymiljø i jugendstil er Ålesund, som ble gjenreist etter en bybrann i 1904, mens stilen var særlig aktuell. Et eksempel på jugendstilen i Ålesund er det tidligere Svaneapoteket, som antas å ha blitt tatt i bruk i 1908. Apoteker Øvre var byggherre og valgte arkitekt Hagbarth Martin Schytte-Berg (1860–1944) til å tegne og oppføre det nye apoteket. Schytte-Berg var en av de ledende i arbeidet med å gjenreise Ålesund etter brannen. Blant hans øvrige arbeider i jugendstil er Fagerborg kirke i Kristiania (1900–03).^[2]

Svaneapoteket ligger på en sentral plass i byen og er utført i råkopp med grov- og finhuggen granitt. Ikonografien i bygningen er inspirert av romansk arkitektur og stavkirkene. Bygningen har tårn, gavler og karnapper. Det er brukt slyngornamentikk fra Urnesportelen og et uglemotiv. Dette finner vi også i interiøret. Da apoteket flyttet fra bygningen, ble det overtatt av Jugendstilsenteret.

Haugesund er kjent for sine mange bygninger i jugendstil, flere enn noen annen by i Norge. Spesielt trehus med hjørnetårn var populære i Haugesund, noe som har gitt byen tilnavnet «byen med tårnene».^[3] Spesielt arkitekt Einar Halleland, som holdt til i Haugesund rundt århundreskiftet, var viktig i denne sammenheng. Han designet mange av de nye jugendbygningene i byen, for eksempel vår frelsers kirke.

Også Trondheim har mange jugendbygninger, men ikke like konsentrert som i Ålesund. Gode eksempler her er E.C. Dahls Stiftelse bygget i 1908 og leiegårdskomplekset Det Engelske Kvarter i Arkitekt Christies gate fra 1904, begge med Johan Osness som arkitekt. Hovedpostkontoret fra 1911 med Karl Norum som arkitekt er også et godt eksempel.^[4]

Andre norske byer har også gode eksempler på jugendarkitektur. «Jugendpalasset» som huser Den Nationale Scene i Bergen regnes som et av Norges sentrale jugendbygg. Det er fredet og ble tegnet av arkitekt Einar Oscar Schou. «Tårnhusperioden» på Gjøvik falt delvis sammen med jugendstilens blomstringstid, og fortsatt ser man enkelte eksempler på jugendstil i byens sentrum. Beste bevart er kanskje Vingården på Fahlstrøms plass, der også den opprinnelige skiltingen til beboere i de ulike etasjene (i bakgården) og mange andre detaljer fra jugendarkitekturen er ivaretatt. Også på Notodden preges sentrum av mange bygårder i jugendstil. Aktørene bak Hydro skal allerede høsten 1904 ha initiert rutenettsplanen som ble lagt til grunn for Notoddens merkantile sentrum (oppsluttende verdi) som ble bebygd i jugendstilens epoke. Denne overordnede planen viser Storgata med kvartalsstruktur ved siden av kvartaler avsatt til arbeiderboligene som skulle bli Grønnbyen. I 1912 ble Notodden egen bygningskommune og fikk da anledning til å utarbeide reguleringsplaner, og i 1913 fikk stedet status som kjøpstad.

Også utenfor arkitekturen ble det uført arbeider i art nouveau av meget høy kvalitet i Norge. Norske gullsmeder, for eksempel, med Torolf Prytz og Gustav Gaudernack som de fremste laget storslåtte vindusemaljearbeider i art nouveau som regnes som uovertrufne. Et eksempel er Prytz' sneklokkevase fra 1900.

• 
  Maleri, Charles Rennie Mackintosh
• 
  Alberta iela 4, Riga, arkitekt Mikhail Eisenstein.
• 
  29 avenue Rapp, Paris, Jean-François Larrivé
• 
  Rue du Lac 6 Rue de la Vallée 5, Bryssel, Belgia, Ernest Delune
• 
  Gutzkowstr. 7, Berlin
• 
  Trapp, Tassel House, Brussels
• 
  49 Prince's Gate London, James McNeill Whistler og Thomas Jeckyll
• 
  Soveroms-møblement, Louis Majorelle
• 
  Veggskap, Louis Majorelle
• 
  Stol, Charles Rohlfs
• 
  Stol, Arthur Mackmurdo
• 
  Rosenthal vase

• Art deco
• Symbolisme
• Pre-rafaelittene

• Costantino, Maria (1998). Art Nouveau. Forsythia. ISBN 8291004498. 
• Fahr-Becker, Gabriele (2000). Jugendstil. Könemann. ISBN 3829069588. 
• Myklebust, Dag (1995). Den levende jugendbyen Ålesund. Ålesund kommune. 
• Havran, Jiří (1996). Ålesund. ARFO. ISBN 8291399026. 
• Opstad, Jan-Lauritz (1979). Norsk art nouveau. Huitfeldt. ISBN 8270030171. 

• (en) Art Nouveau – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Art Nouveau – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

• Nasjonal digital læringsarena om Art nouveau Arkivert 6. juni 2014 hos Wayback Machine.
• Jugendstilsenteret – Det nasjonale senteret for Art Nouveau
• Art nouveau; arkitekturhistorie.no
• Jugendstil i Trondheim; fra byantikvaren i Trondheim
• bilder fra Svaneapoteket i Ålesund Arkivert 22. januar 2019 hos Wayback Machine.
• Art nouveau-net.eu
• Digital utstilling om Art Nouveau fra Europeana (besøkt 22. april 2014)
• Rjukan - Notodden Industriarv. Nominasjon til Unescos verdensarvliste. Arkivert 13. september 2015 hos Wayback Machine.