Amalie Christie

Amalie Christie
Født		21. des. 1913 Vang
Død		4. mars 2010[1] (96 år) Bærum
Beskjeftigelse		Musiker, musikkforsker, pianist, skribent
Ektefelle		Dan Lindholm Robert Riefling (1944–1947)[2]
Far		Werner Hosewinckel Christie
Søsken		Johan Koren Christie Werner Christie
Nasjonalitet		Norge

Amalie Christie (født 21. desember 1913 på Vang, død 4. mars 2010 i Bærum^[3]) var en norsk klassisk pianist, klaverpedagog og antroposof. Hun har utgitt bøker om Ludwig van Beethoven og om musikkpedagogikk, samt holdt en rekke foredrag. Hun virket som musikkpedagog gjennom nærmere 70 år, og har også holdt konserter.

Se Christie for mer om farsslekta og Wedel-Jarlsberg for mer om morsslekta.

Amalie Christie var datter av professor Werner Hosewinckel Christie (1877–1927) og Karen Amalie Wedel-Jarlsberg (1886–1952), og søster av generalmajorene Johan Koren Christie og Werner Christie. Hennes besteforeldre på morssiden var godseier Carl Gustav Wedel-Jarlsberg og Amalie Thomine Michelet, som hun var oppkalt etter.

Hun studerte ved musikkhøyskolen i Berlin (nå Universität der Künste Berlin).

Amalie Christie debuterte i Oslo i 1938. Under andre verdenskrig engasjerte hun seg for forfulgte jøder i Norge. Hun troppet personlig opp hos politiinspektør Knut Rød i Oslo-politiet for å protestere mot deportasjonen av jødene, og hennes familie gav også i årene før forfulgte fra det europeiske kontinentet husly.

Etter krigen engasjerte hun seg for dødsdømte nordmenn fra den tapende siden. Amalie Christie opplevde det meste av det 20. århundre, og var hele livet like konsekvent i avvisningen av menneskefiendtlige ideologier som nazisme og kommunisme og i forsvaret for humanistiske idealer. Amalie Christie hørte sammen med ektemannen Dan Lindholm i 1940- og 1950-årene til kretsen av yngre norske antroposofer rundt Jens Bjørneboe, André Bjerke, Lisel Bjørneboe m.fl.

Som musikkpedagog var Christie tilhenger av gehørmetoden («fra hånd til hånd») og la mindre vekt på noter. Hun var sterkt engasjert i motstanden mot popmusikken i TV-debatter i 1960-årene, og ble særlig kjent for en TV-debatt i NRK om sangen Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli, det norske bidraget i Eurovision Song Contest i 1969. Låtskriver Arne Bendiksen deltok først i en TV-debatt, som siden ble utvidet til to debatter til. I den tredje debatten deltok Christie, der hun angrep «vulgariteten» i Bendiksens sang og kalte Bendiksen en «vampyr». Revyartisten Elisabeth Granneman bad så Christie om å «holde kjeft» og truet med å sette seg på henne. Debatten ble avsluttet med at Christie fikk behandling med luktesalt.^[4]

Hun var 1944–1947 gift med pianisten Robert Riefling, og ble siden gift med antroposofen og steinerskolepionéren Dan Lindholm.^[5] De bosatte seg på Jar i et hus fra 1700-tallet som ble flyttet fra gården Botterud på Tretten i Gudbrandsdalen like etter krigen. Hun var mor til bl.a. filosofen og biologen Markus Lindholm.

• Ketil Bjørnstad

• Christie, Amalie (1948). Mennesket og musikken. Oslo: Aschehoug. 
• Christie, Amalie (1970). Beethoven. Oslo: Gyldendal. 
• Beethovens brev og notater, 1999
• Vi spiller fra hånd til hånd, 2006

• Ingeborg Solbrekken: Med empati som våpen : Amalie Christies kamp mot deportasjon og rettsoppgjør, 2004

• Musikken framfor alt : et møte med Amalie Christie, regi Ingeranna Krohn Nydal, 2000

• Intervju med Amalie Christie og Dan Lindholm av Pål Mathisen i Morgenbladet