Taphrina
Taphrina er en soppslekt som en gjerne finner voksende som parasitt på diverse plantemateriale.[2] Der det infiserte plantematerialet blir deformert på et spektakulært vis.[2] Der disse deformasjonene av plantematerialet utarter seg som begrensede bladflekker, bulker på blader, forstørrede og deformerte frukter.[3] Eller soppen kan angripe hele skudd, som får en abnorm forgreining, og danner heksekoster o.l.[3] Sporesekkene (asci) er palisadeformet direkte på overflaten av vertsvevet.[2] I denne soppslekten finner en 131 sikre arter.[4] Men det er også beskrevet 13 arter, som det er vitenskapelig diskusjon om er egne arter eller ikke.[5]
Artsliste
[rediger | rediger kilde]- Taphrina acericola
- lønneheksekost (Taphrina acerina)
- Taphrina alni (også (tidligere) kjent som Taphrina alni-incanae, Taphrina alnitorqua og Taphrina amentorum)
- Taphrina athyrii
- Taphrina bergeniae
- Taphrina betulae
- bjørkeheksekost (Taphrina betulinaogså tidligere kjent som Taphrina willeana og Taphrina lapponica)
- Taphrina borealis
- Taphrina bullata
- Taphrina caerulescens (også (tidligere) kjent som Taphrina coerulescens)
- Taphrina carnea (også (tidligere) kjent som Taphrina janus og Taphrina bacteriosperma)
- Taphrina carpini
- Taphrina crataegi
- Taphrina deformans
- Taphrina entomospora
- Taphrina epiphylla
- Taphrina filicina
- Taphrina flava
- Taphrina hiratsukae
- osperaklesopp (Taphrina johansonii)
- Taphrina lutescens
- Taphrina nana (også (tidligere) kjent som Taphrina alpina)
- Taphrina ostryae
- Taphrina padi
- sibirlønnflekk (Taphrina polyspora)
- Taphrina populina (også (tidligere) kjent som Taphrina aurea)
- plommepung (Taphrina pruni) (også (tidligere) kjent som Taphrina insititiae )
- Taphrina purpurascens
- Taphrina rhizophora
- slåpetornpung (Taphrina rostrupiana)
- Taphrina sadebeckii
- Taphrina tormentillae (også (tidligere) kjent som Taphrina potentillae)
- Taphrina tosquinetii
- almeblære (Taphrina ulmi)
- Taphrina vestergrenii
- Taphrina viridis
- taggbregneflekk (Taphrina wettsteiniana)
- Taphrina wiesneri (også (tidligere) kjent som Taphrina cerasi og Taphrina minor)
Plantearter og hvilke arter Taphrina som parasitterer på de
[rediger | rediger kilde]- bregner
- broddtelg (Dryopteris carthusiana)
- strutseving (Matteuccia struthiopteris)
- ormetelg (Dryopteris filix-mas)
- skogburkne (Athyrium filix-femina)
- myrtelg (Thelypteris palustris)
- poppelslekta (Populus)
- osp (Populus tremula)
- osperaklesopp (Taphrina johansonii)[3]
- sølvpoppel (Populus alba)
- svartpoppel (Populus nigra) og kanadapoppel (Populus ×canadensis) og andre dyrkede arter og hybrider i poppelslekta.
- osp (Populus tremula)
- agnbøk (Carpinus betulus)
- bjørkeslekta (Betula)
- risbjørk (Betula nana)
- bjørk (Betula pubescens)
- Taphrina betulina (oppført som T. lapponica)[3]
- Taphrina carnea[3]
- hengebjørk (Betula pendula)
- Taphrina betulina (også oppført som Taphrina turgida)[3]
- Taphrina betulae[3]
- Taphrina carnea[3]
- oreslekta (Alnus)
- eikeslekta (Quercus)
- almeslekta (Ulmus)
- rosefamilien (Rosaceae)
- kirsebærslekta (Prunus)
- morell (Prunus avium)
- surkirsebær (Prunus cerasus)
- plomme (Prunus domestica)
- plommepung (Taphrina pruni)[6]
- hegg (Prunus padus)
- plommepung (Taphrina pruni men oppført som T. padi)[6]
- fersken (Prunus persica)
- slåpetorn (Prunus spinosa)
- plommepung (Taphrina pruni men også nevnt som T. insititiae)[6]
- hagtornslekta (Crataegus)
- pære (Pyrus communis)
- mureslekta (Potentilla)
- kirsebærslekta (Prunus)
- lønneslekta (Acer)
- spisslønn (Acer platanoides)
- lønneheksekost (Taphrina acerina)[6]
- sibirlønn (Acer grinnala) og tatarlønn (Acer tatarica)
- sibirlønnflekk (Taphrina polyspora)[6]
- spisslønn (Acer platanoides)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c «GBIF - Taphrina Fr., 1815». GBIF. Besøkt 11. oktober 2021.
- ^ a b c Læssøe og Petersen (2019) & s. 1622.
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x Ryman og Holmåsen (1992) & s. 678.
- ^ «GBIF - Taphrina Fr., 1815». GBIF. Besøkt 11. oktober 2021.
- ^ «GBIF - Taphrina Fr., 1815». GBIF. Besøkt 11. oktober 2021.
- ^ a b c d e f g h i j k l Ryman og Holmåsen (1992) & s. 679.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Ryman, Svengunnar og Holmåsen, Ingmar (1992). Svampar, en fälthandbok (på svensk) (3 utg.). Sverige: Interpublishing. ISBN 91-86448-31-5.
- Læssøe, Thomas og Conte, Anna del oversatt av Smith, Oliver (2014). Soppboka - 450 arter, sanking, oppskrifter (på norsk). Hong Kong: Cappen Damm faktum. ISBN 978-82-02-43938-5.
- Læssøe, Thomas og Petersen, Jens H. (2019). Fungi of Temperate Europe volume 2 (på engelsk). 2. Bosnia-Hercegovina: Princeton University Press - Princeton and Oxford. ISBN 978-0-691-18037-3.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Taphrina – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Taphrina i Encyclopedia of Life
- (en) Taphrina i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Taphrina hos Artsdatabanken
- (sv) Taphrina hos Dyntaxa
- (en) Taphrina hos Index Fungorum
- (en) Taphrina hos MycoBank
- (en) Taphrina hos NCBI
- (en) Kategori:Taphrina – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Taphrina – detaljert informasjon på Wikispecies
- Plant Parasites of Europe Arkivert 30. november 2021 hos Wayback Machine.
- NIBIO - Plantevernleksikonet
