Nikolaikirken på Gran

Nikolaikirken Nikolaikirken på Granavollen
foto: John Erling Blad, 2005
Område		Gran
Bispedømme		Hamar bispedømme
Prosti		Hadeland og Land prosti
Fellesråd		Gran kirkelige fellesråd
Sogn		Gran/Tingelstad menighet
Byggeår		1100-tallet[1]
Endringer		ombygd mot slutten av 1200-tallet,[1] skadet i brann 1799, modernisert i 1860-årene og 1950
Viet til		Nikolai
Kirkegård		Ja, med leggplass. Gravmonument over Aasmund Olavsson Vinje
Arkitektur
Periode		Romansk og Gotikk
Teknikk		Mur
Byggemateriale		Stein ribbehvelv over midtskipet, tønnehvelv i sideskipene
Mål		35m, skip 21m, bredde 15 m, Kor 12 x 8,5m
Tårn		Midttårn
Støpul		Ved kirkegårdens inngang i sør
Portal		Enkle søyleportaler
Skip		Basilika, midtskip og sideskip
Kirkerommet
Prekestol		1728 akantusdekor
Døpefont		1728
Alter		Alterbord (1990-93)
Diverse		Vindu i koret med glassmalerier av Frøydis Haavardsholm fra 1960
Beliggenhet
Nikolaikirken 60°22′00″N 10°31′46″Ø
Nikolaikirken på Gran på Commons

Nikolaikirken er den største av to steinkirker fra middelalderen på Granavollen i Gran kommune, Innlandet fylke. De to kirkene går under fellesnavnet Søsterkirkene på Granavollen. Det har vært vanlig å datere Mariakirken til rundt midten eller siste halvdel av 1100-tallet og Nikolaikirken til noe senere i det samme århundret (basert på opprettelsen av Hamar bispedømme i 1153), men noen har også ment at den større kirken først ble bygget i første halvdel av 1200-tallet. Ekroll m.fl. (2000) poengterer at Nikolaikirken har to middelalderske byggefaser.^[1] Første fase plasseres stilmessig på 1100-tallet og ombyggingen (andre byggefase) til slutten av 1200-tallet eller omkring år 1300.^[1]

Nicolaikirken har 250 plasser, og var trolig fylkeskirke og sognekirke. Kirken er en basilika, med midtskip og to sideskip der kraftige romanske søylerekker løfter taket over ytterveggene og gir luft i rommet. Den har firefaset ribbehvelv over midtskipet med to travéer og tønnehvelv i sideskipene. Veggene er hvitkalket, med koret innrammet av en steinbue.

Stilistisk er Nikolaikirken nært beslektet med den gamle domkirken på Hamar, Gamle Aker kirke i Oslo og Ringsaker kirke. Det felles forbildet var Hallvardskatedralen nordøst for Oslo torg (krysset Bispegata-Oslo gate) i Gamlebyen i Oslo. Hallvardskatedralen innledet en ny æra i kirkebyggerkunsten her til lands. Mens domkirkene i Trondheim, Bergen og Stavanger var inspirert av kirkebygg i vest, ble Hallvardskatedralen bygd etter inspirasjon fra nyere kirkebygg lenger sør og øst i Europa.^[2]

Nikolaikirkens kraftige tårn mener fagfolk at kirken fikk allerede på slutten av 1200-tallet, denne utbyggingen endret kirkens kor fra apsidalt (halvsirkelformet) til rett, samme form som i Mariakirken, den andre av Søsterkirkene. Nikolaikirkens tårn har hatt et høyt spir, men dette ble ødelagt under brannen i 1799.

Mye av det opprinnelige interiøret gikk tapt i brannen i 1799, og den hardhendte moderniseringen i 1860-årene må ta mye av skylden for det tapte interiøret.^[1]

Altertavlen fra 1625 ble reddet gjennom både brannen i 1799 og perioder hvor den ikke var i kirken. Den kan ha vært et alterskap med fløyer som kunne åpnes og lukkes. Midtfeltet viser korsfestelsen, flankert av syndefallet og kobberslangen.^[1]

Prekestolen er fra 1728 og er utsmykket med akantusdekor. Den ble restaurert og fikk ny himling i 1960. Under denne restaureringen ble benkene i kirken erstattet med løse stoler.^[1]

Døpefonten er fra samme tid som prekestolen, mens fatet er en del eldre. Tidligere hadde kirken en døpefont i stein som stod ved vestdøren. I koret står det dessuten ei lita almissetavle med et maleri av Søsterkirkene fra før de brant (Nikolaikirken i 1799 og Mariakirken i 1813).^[1]

Maleriet som viser nattverden var tidligere alterbilde.

Kirken har glassmalerier og det i øst som er lagd av Frøydis Haavardsholm.

Pipeorgel fra Paul Ott, Tyskland, bygget i 1979.

• Ekroll, Øystein, Stige, Morten, Havran, Jiri, Middelalder i Stein bind 1 i serien Kirker i Norge, Oslo 2000, ISBN 82-91399-09-3

• (no) «Nikolaikirken på Gran». Kirkesøk. Den norske kirke.