Nattsvermere

Nattsvermere
	Nomenklatur
	tradisjonelt kalt «Heterocera»
	Klassifikasjon
	Inndelt i
	Betegnelsen ble brukt om en parafyletisk samling av sommerfugler som flyr om natten. Se artikkelteksten for systematiske grupper som inngår i betegnelsen.

Nattsvermere eller nattsommerfugler betegner sommerfuglene som flyr om natten eller i skumringen. Begrepet går tilbake på en eldre, pragmatisk inndeling av sommerfugler i natt- og dagsommerfugler. Men til forskjell fra de sistnevnte er ikke nattsommerfugler noen naturlig gruppe. Gruppen består av alle sommerfugler som ikke er dagsommerfugler og omfatter derved tildels svært forskjellige grupper av sommerfugler. Navnet gir heller ikke noen fullgod beskrivelse av gruppens atferd, siden det fins noen «nattsvermere» som er dagaktive, og noen «dagsommerfugler» som er nattaktive. Begrepet nattsvermer er likevel fremdeles i bruk, om enn ikke lenger som en systematisk enhet.

De mest kjente gruppene av nattsvermere er nattfly, spinnere (med bl.a. tussmørkesvermere), viklere samt diverse møllgrupper.

I München ligger Museum Witt, som har en stor samling av nattsommerfugler.

Larve

Nattsvermerlarver lager en puppe. Når den kommer ut av puppen, er den en fullt utviklet nattsvermer med vinger. Noen svermeres larver graver hull i bakken, og bor i hullet til de er klare til å bli en fullt utviklet svermer.^[1]

Tiltrekning til lys

Nattsvermere opptrer ofte i sirkler rundt lykter og lys, men årsaken til denne oppførselen er ukjent. En hypotese sier at de bruker en form for astronomisk navigasjon, der de holder en bestemt vinkel mot en bestemt lyskilde (som Månen) og dermed kan fly i en rett linje. Astronomiske objekter er så langt unna at selv over lange distanser forandres ikke vinkelen mellom insektet og lyskilden. Når en svermer møter et mye nærmere, kunstig lys og bruker dette som navigasjon, blir vinkelen forandret betydelig etter bare en kort distanse. Dette fører til at nattsvermeren vil endre retningen den flyr i for å få den rette vinkelen. Dermed vil svermeren fly i et spiralformet mønster, som går nærmere og nærmere lyskilden.^[2]

En annen teori går ut på at flyvingen rundt lys kan ha å gjøre med en visuell forstyrrelse kalt Mach-band.^[3] Teorien sier at i jakten på ly og sikkerhet vil nattsvermere fly mot mørke områder av himmelen, og de tenderer dermed til å sirkle rundt objekter i Mach-band-regionen. Teorien om astronomisk navigasjon burde innebære at nattsvermere sirkler rundt lys, ikke fly direkte mot dem, som mange av dem gjør. Mach antar at nattsvermere, som er nattaktive dyr, må finne et sted å skjule seg for jegere når sollyset kommer, men at de ikke kan gjøre dette i mørke. Instinktet deres gjør at de om morgenen vil fly mot lyset (vanligvis opp) og så ned igjen, med en mulighet til å lande på en overflate som kan fungere som kamuflasje.^[2]

En tredje teori som har blitt foreslått for å forklare oppførselen til hannsvermere i forbindelse med stearinlys, er spesifikt basert på luktesans. Det er påvist at lukt i noen tilfeller kan bli formidlet gjennom deteksjon av det infrarøde spektret til en substans.^[4] Det sprakende infrarøde spektret fra en stearinlysflamme har et antall emisjonslinjer som er lik frekvensen på vibrasjonen av den kvinnelige nattsvermerens feromoner.^[5] Hannsvermeren blir derfor svært tiltrukket av flammen. Lyskilder med andre mønster er mindre attraktive.

Jegere og parasitter på nattsvermere

Nattaktive insektetere lever ofte av nattsvermere, dette inkluderer noen flaggermus, noen arter ugler og andre fuglearter. Nattsvermere blir også spist av noen øgler, katter, hunder, gnagere og noen bjørner. Nattsvermere er sårbare for å bli lammet av darwinvepser.

Det finnes bevis for at ultralyd i områdene lik de som er brukt av flaggermus får nattsvermere til å gjøre unnamanøver fordi flaggermus spiser dem. Ultrasoniske frekvenser forårsaker en reflekshandling i nattflysvermere som får den til å falle noen centimeter i lufta for å unngå angrep.^[6] Bjørnespinnere sender ut klikk som lurer flaggermusens ekkolokalisering.^[7]^[8]

Grupper

I den tradisjonelle systematikken har Nattsvermere vært (eller er) i bruk som en kunstig samlebetegnelse for de følgende gruppene:

Se også

Referanser

^ Darby, Gene (1958). What is a Butterfly. Chicago: Benefic Press. s. 41.
^ ^a ^b Why are Moths Attracted to Flame? (audio) All Things Considered, August 18, 2007.
^ Henry S. Hsiao, Attraction of moths to light and to infrared radiation. San Francisco Press (1972) ISBN 0-911302-21-2
^ Wright, R. H., The Sense of Smell. CRC Press, London (1982)
^ Callahan, P.S., Moth and candle, Applied Optics 12, 3089-3097
^ Jones, G (2000). «Moth hearing in response to bat echolocation calls manipulated independently in time and frequency.». Proceedings of the Royal Society B Biological Sciences. 267 (1453): 1627. PMC 1690724 . PMID 11467425. doi:10.1098/rspb.2000.1188.
^ NationalGeographic.com
^ NPR.org, Some Moths Escape Bats By Jamming Sonar (video)

Eksterne lenker

(en) Kategori:Moths – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

[1] Darby, Gene (1958). What is a Butterfly. Chicago: Benefic Press. s. 41.

[npr-2] Why are Moths Attracted to Flame? (audio) All Things Considered, August 18, 2007.

[3] Henry S. Hsiao, Attraction of moths to light and to infrared radiation. San Francisco Press (1972) ISBN 0-911302-21-2

[4] Wright, R. H., The Sense of Smell. CRC Press, London (1982)

[5] Callahan, P.S., Moth and candle, Applied Optics 12, 3089-3097

[6] Jones, G (2000). «Moth hearing in response to bat echolocation calls manipulated independently in time and frequency.». Proceedings of the Royal Society B Biological Sciences. 267 (1453): 1627. PMC 1690724 . PMID 11467425. doi:10.1098/rspb.2000.1188.

[7] NationalGeographic.com

[8] NPR.org, Some Moths Escape Bats By Jamming Sonar (video)

[1]