Di Derre
Di Derre | |||
---|---|---|---|
Opphav | Oslo, Norge (1992) | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Popmusikk, rock | ||
Aktive år | 1992– | ||
Plateselskap | Universal Music Group | ||
Medlemmer | |||
Jo Nesbø Magnus Larsen Jr. Espen Stenhammer Unni Wilhelmsen Halvor Holter Lars Jones | |||
Tidligere medlemmer | |||
Knut Nesbø Sverre Beyer | |||
Di Derre er et norsk popband bestående av Jo Nesbø (vokal, gitar), Magnus Larsen jr. (bass) og Espen Stenhammer (trommer). Espen Stenhammer overtok som trommeslager etter Sverre Beyer (1958–2002), som døde av kreft. Knut Nesbø (1961–2013) spilte gitar i bandet; Unni Wilhelmsen (vokal, gitar) overtok i 2014.
Historien
[rediger | rediger kilde]Gruppen ble dannet i 1992. Opprinnelsen til navnet er kort og godt at bandet ikke hadde noe navn, slik at følgende ordveksling ofte fant sted når de skulle spille: –Hvem spiller i kveld? –Jo, det er nå de derre … (Her har e-en i De blitt gjort om til -i for å gjøre det mer på dialekten. Men e-en i Derre er der fremdeles i stedet for en -æ, i tilfelle bandet skulle havne på hitlistene i USA). Mange av tekstene omhandler steder, personer og hendelser knyttet til Molde.
Bandet slo gjennom med sitt andre album Kvinner & klær (senere omdøpt til Jenter & Sånn etter krav fra ukebladet KK) i 1994. Albumet er bandets mestselgende med over 190 000 solgte eksemplarer.
I 1996 kom albumet Gym som også ble godt mottatt av publikum. Med sanger som «Vårt korps» og «Faren til Ivar» befestet de inntrykket av å være en popgruppe som lot oppvekst, pubertet og nostalgi prege sangene sine. Den siste plata, Slå meg på! (Popmusikk), ble gitt ut i 1998 og fikk også en rekke gode anmeldelser, blant annet i Dagbladet, som lot den stå til 5 på terningen. Fengende poplåter som «14 kvinner» og tittellåta «Slå meg på» sikret at også denne plata solgte bra.
Siden 1998 har bandet holdt en lav profil med noen få, utvalgte konserter her og der. De holder imidlertid én fast konsert i året – i hjembyen Molde under Moldejazzen. De spiller så å si alltid for fulle hus på hjemmebane. Jo Nesbø er fortsatt en aktiv musiker som turnerer landet rundt med en kassegitar rundt halsen og en bassist ved sin side. Han har gitt ut ett solo-album som ga oss radiohiten «Håp». Han har også gitt ut flere prisbelønnede krimromaner.
Sommeren og høsten 2006 reiste Di Derre på en omfattende avslutningsturné over store deler av landet. I juni 2006 kom de med samleskiva Di beste med Di Derre, som inkluderte et par nye låter. Responsen har vært "overveldende", ifølge bandet selv, og de har spilt for fulle hus blant annet i Bergen og Kristiansund. I forbindelse med Moldejazz skulle bandet avholdt to konserter, som for øvrig ble svært raskt utsolgt. Dagen før første konsert måtte de imidlertid avlyse, da vokalist Jo Nesbø hadde fått halsbetennelse og mistet stemmen.
27. juni 2009 opptrådte bandet på Rogafest på Vaulen, Stavanger.
Bandet fikk Gammleng-prisen i klassen pop i 1996.
Di Derre pleier å holde konsert hver sommer under "to tårn" på øya Jomfruland som ligger utenfor Kragerø, og på Sentrum Scene i desember hvert år.
Medlemmer
[rediger | rediger kilde]- Jo Nesbø – vokalist, gitar, låtskriver
- Magnus Larsen Jr. – bass, kor
- Espen Stenhammer – trommeslager
- Halvor Holter – keyboard
- Unni Wilhelmsen – gitar, vokalist
- Lars Jones – gitar
Tidligere medlemmer
[rediger | rediger kilde]- Knut Nesbø – vokal, gitar (født 1961, død 2013)
- Sverre Beyer – trommeslager (født 1958, død 2002)
Diskografi
[rediger | rediger kilde]- Den Derre med Di Derre (1993) (relansert som Den forrige med Di Derre 1995)
- Jenter & Sånn (1994) (opprinnelig gitt ut under navnet Kvinner og Klær)
- Gym (1996)
- Slå meg på! (Popmusikk) (1998)
- Di beste med Di Derre (2006) (samleplate)
- Høyenhall (2018)[1]
Ukjente utgivelser
[rediger | rediger kilde]- To fulle menn (1997 Maxi single)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Di Derre feirer 25 år med nytt album» (på norsk). 17. juni 2018. Besøkt 17. juni 2018.