Berlins sporvei
Berlins sporvei (Berliner Straßenbahn) er et av de eldste og frem til idag største sporveisnett i verden. Det drives siden 1929 av Berliner Verkehrsbetriebe (forkortes BVG etter det opprinnelige navn: Berliner Verkehrs-AktienGesellschaft). Sporveisnettet har en lengde på 193,6 km og 814 holdeplasser.
Berlin hadde allerede 1865 hestetrukne sporvogner, i 1881 ble den første elektriske sporvogn i verden tatt i bruk i Berlin. Tallrike private og offentlige transportselskaper anla nye strekninger og konkurrerte om markedet. Mot slutten av 1800-tallet vokste linjenettet voldsomt og ble omstilt fra hestetrukne til elektriske sporvogner. Omkring 1930 hadde det en lengde på over 630 km. og 90 linjer. Alle transportselskapene ble slått sammen til BVG i 1929.
Etter andre verdenskrig ble BVG delt i et vestlig og østlig selskap, som ble gjenforent i 1992. Sporveislinjene i det vestlige Berlin ble frem til 1967 avviklet til fordel for U-Bahn og bussdrift, og idag finnes det sporvogner nesten utelukkende i den østlige delen av Berlin inkludert bydelen Köpenick. Det finnes imidlertid noen kortere strekninger i den vestlige delen som er bygget etter gjenforeningen – det gjelder linjene M13 og Tram 50 som er forlenget til Virchow Klinikium i bydelen Wedding, M10 som både er forlenget vestover fra (U) Eberswalder straße via Hauptbahnhof til (U) Turmstraße og fra (S) Warschauer Straße til (U) Warschauer Straße, og M5 og M8 som er forlenget til Hauptbahnhof.
Det finnes idag tilsammen 22 sporvognslinjer i Berlin. I desember 2004 ble linjenettet omregulert og de viktigste linjene fikk nå MetroTram-status (markert med M foran linjenummeret). Disse linjene kjører hele døgnet (med unntak av visse strekninger som betjenes 20 timer/døgn). Sammen med Metrobusser i de vestlige bydeler fungerer disse linjene som et supplement til Berlins metro.
Sporvognslinjer
[rediger | rediger kilde]MetroTram-strekninger med begrenset betjening i parentes
- (Rosenthal Nord) / Niederschönhausen, Schillerstraße – Mitte, Am Kupfergraben
- (Heinersdorf –) Am Steinberg – (S+U) Alexanderplatz (Dircksenstraße)
- (Hohenschönhausen, Zingster Straße) / Falkenberg – (S) Hackescher Markt
- Hohenschönhausen, Zingster Straße – (S) Hackescher Markt - (S+U) Hauptbahnhof - Clara Jaschke straße
- Hellersdorf, Riesaer Straße – Landsberger Allee/Petersburger Str. – ((S) Hackescher Markt)
- Ahrensfelde – Landsberger Allee/Petersburger Str. - (S) Nordbahnhof - (S+U) Hauptbahnhof - Clara Jaschke straße
- Clara Jaschke straße - (S+U) Hauptbahnhof - (S) Nordbahnhof – (S+U) Warschauer Straße
- Weißensee, Pasedagplatz – Mitte, Am Kupfergraben
- Wedding, Virchow-Klinikum – (S) Warschauer Straße.
- Ahrensfelde – (S+U) Frankfurter Allee
- (Falkenberg –) Gehrenseestraße – (S) Schöneweide
- Hellersdorf, Riesaer Straße – (S) Springpfuhl
- (S+U Lichtenberg)/Gudrunstraße – (S) Schöneweide
- Weißensee, Pasedagplatz – Krankenhaus Köpenick
- (S+U Lichtenberg)/Gudrunstraße – (S) Schöneweide
- Französisch Buchholz, Guyotstraße – Wedding, Virchow-Klinikum
- Johannisthal, Haeckelstraße – (S) Schöneweide - (S) Friedrichshagen - Friedrichshagen, Altes Wasserwerk
- Karl-Ziegler-Straße - (S) Adlershof – (S) Friedrichshagen - Rahnsdorf, Waldschänke
- Wendenschloß – (S) Köpenick - (S) Mahlsdorf
- Karl-Ziegler straße - (S) Adlershof– (S) Köpenick - Mahlsdorf Süd
- (S) Schöneweide – Krankenhaus Köpenick
- (S) Köpenick – Alt-Schmöckwitz
Ved siden av dette linjenettet som er sammenhengende og som dekker tidligere Øst-Berlin inkludert Köpenick, finnes det tre selvstendige sporvognslinjer i utkanten av de østlige bydeler:
- 87 Woltersdorfer Straßenbahn: (S) Rahnsdorf – Woltersdorfer Schleuse.
- 88 Schöneicher-Rüdersdorfer Straßenbahn: (S) Friedrichshagen – Schöneiche – Alt Rüdersdorf.
- 89 Strausberger Eisenbahn: (S) Strausberg – Strausberg Stadt – Lustgarten.
Utvidelsesplaner
[rediger | rediger kilde]Det foreligger flere planer om forlengelse av de eksisterende linjer og noen av disse vil nok bli realisert i løpet av de nærmeste år:
- I september 2011 ble linje 60 og 61 forlenget fra (S) Adlershof til det nye universitetsområdet Wissenschaftsstadt Adlershof, og på lengre sikt er det planer om å føre denne linjen videre til (S) Schöneweide.
- Etter at linjene M5, M8 og M10 ble forlenget til Hauptbahnhof i 2015, er det ingen utvidelser det arbeides med. Men i et lengre tidsperspektiv kan linjen til Hauptbahnhof bli forlenget til (U) Turmstraße og videre vestover til (S) Westend.
- Det er også planlagt å legge en ny linje fra Alexanderplatz over Leipziger Straße til Kulturforum og i en del av gaten er det allerede lagt skinner. Men foreløpig er det ikke truffet noe vedtak om igangsetting.
Materiell
[rediger | rediger kilde]For tiden er det tre ulike sporvognstyper i trafikk i Berlin:
- De eldste er Tatra-vogner bygget i Tsjekkia. De har høyt gulv og er ikke tilpasset funksjonshemmede. Det er fortsatt mange slike vogner i bruk, men som skal fases ut. Alle disse kan bare kjøre i en retning og krever med andre ord en trikkesløyfe for å kunne snu. De har en kapasitet på 99 passasjerer og to vogner kan kobles sammen slik at kapasiteten dobles. Tilsammen har det vært levert over 500 slike vogner til Berlin fra midten av 1970-årene, men en del av disse er videresolgt og de gjenværende er modernisert i de senere år.
- Fra 1999 er det satt inn tilsammen 150 lavgulvsvogner av typen GT6N og her finnes det både enrenings- (105) og toretningstrikker (45). To retningsmodellen (GT6NZ) har vært meget brukt på linjene M2 som har en sekkestasjon på Alexanderplatz og M10 som har slik stasjon i begge ender ((S)Nordbahnhof og (U)Warschauer Straße), men der nå stort sett erstattet med Flexity i 4000-serien. I GT6N er det 94 ståplasser og 59 sitteplasser - til sammen 153 - og de kan også kobles sammen to og to.
- Den siste typen er Flexity Berlin. Høsten fikk BVG 2008 levert fire trikker av denne typen – i fire ulike versjoner:
- 3001 – 30 meter (5 seksjoner) enretningstrikk
- 4001 – 30 meter (5 seksjoner) toretningstrikk
- 8001 – 40 meter (7 seksjoner) enretningstrikk
- 9001 – 40 meter (7 seksjoner) toretningstrikk
Disse vognene ble satt i prøvedrift BVGs nett – først og fremst på linje M4 og M5, men også på M2, M6 og M8. Som et resultat av prøvedriften ble det foretatt noen modifikasjoner før vognene ble satt i serieproduksjon. Høsten 2009 bestilte BVG 99 trikker av Flexity-typen – 50 av 8000-typen og 39 av 4000-serien. Leveringen startet i september 2011 med nr. 8002 og flere i samme serie og disse trafikkerer hovedsakelig linjene M4 og M5. Senere er det også levert flere vogner i 4000-serien som trafikkerer linjene M2 og M10 og i 9000-serien som trafikkerer ulike linjer. I november 2015 ble Flexity nr. 100 levert og i desember ble bestillingen økt til totalt 189 stk.[1] Det er ikke kjøpt inn flere i 3000-serien og prototypen er blitt ombygget til en 40 meters trikk. Selv når denne leveransen er fullført, vil det ikke være tilstrekkelig til å fase ut alle Tatra-trikkene i Berlin, til det trengs det flere vogner og BVG har opsjon på levering av ytterligere 36 stk. Flexity-trikkene er 10 cm bredere enn de vognene BVG ellers har og som følge av dette er det deler av nettet (i Pankow og Köpenick) der de ikke kan brukes. Her er det planen å bruke GTN-trikkene i stedet etterhvert som Tatra-trikkene forsvinner.
Under prøvedriften ble vogn nr. 4001 utlånt til Strausberger Eisenbahn som driver en 6,2 kilometer lang trikkelinje mellom Strausberg Stadt og Lustgarten i Berlins nordlige utkant. Etter prøvedriften besluttet selskapet å kjøpe to vogner av denne typen og de ble satt i drift i mars 2013. De er begge lakkert i samme gulfarge som Berlin-trikkene og selskapet samarbeider med Berlin BVG om vedlikehold.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Ivo Köhler, Straßenbahnen in Berlin, 2008, ISBN 978-3-7654-7364-7
- Harf Zimmermann & Klaus Kurpjuweit, Flexity Berlin, 2010, ISBN 978-3-89466-270-7
Referanser
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Trams in Berlin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Berlin Tramway – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Sporvognsrejser: Berliner Verkehrsbetriebe (BVG)
- Tysk hjemmeside om Berliner Straßenbahn
- Berliner Verkehrsbetriebes hjemmeside