Hopp til innhold

Romfo kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Romfo kirke
Foto: Vidar Iversen
OmrådeSunndal
PlasseringRomfo
BispedømmeMøre bispedømme
Byggeår1821
KirkegårdDet er kirkegård ved kirken
Arkitektur
ArkitektOle Pedersen Tøfte
Teknikklaft
ByggematerialeTre
Skipåttekantet
Kirkerommet
Prekestolprekestolsalter
Beliggenhet
Kart
Romfo kirke
62°36′09″N 8°56′19″Ø

Romfo kirke er en åttekantet kirke fra 1821 på Romfo i Sunndal kommune, Møre og Romsdal fylke. Den er en del av Den norske kirke og hører til Indre Nordmøre prosti i Møre bispedømme.

Byggverket er i tre og har 230 plasser. Kirken har prekestolalter. Grunnplanet er en likesidet åttekant med små utvendige tilbygg mot øst (bak koret) og mot vest (inngang).[1] Tilbygget med sakristi er betydelig nyere enn resten av bygget ifølge Rasmussen.[2] Romfo er en grend i Sunndalen omkring 20 km fra Sunndalsøra.

Kirken på Musgjerd

[rediger | rediger kilde]

Tidligere var kirkestedet på Muskjer (Musgjerd) litt lenger oppe i dalen.[1] Muskjer eller Musgjerd kirke er ikke nevnt i Aslak Bolts jordebok fra 1440, Løykja sogn strakte seg da fra Furu til grensen mot Oppdal. I Trondhjems reformats 1589 omtales Sunndal prestegjeld med Øksendal, Hov, Løykja og Musgjerd kirker. Løykja (Løken) var hovedkirke og presten bodde på Hov. Musgjerd trolig reist tidligere på 1500-tallet og sognet gikk fra Fale og opp dalen.[3]

En befaring i 1661 beskrev Musgjerd-kirken som en liten trekirke av stavverk med sutak, uten kors, spir og tårn, med to små klokker hvorav den ene ødelagt. Tidlig på 1700-tallet ble kirken beskrevet som falleferdig. I 1685 ble Løykja kirke ødelagt av lufttrykket fra et snøskred og den ble ikke gjenreist; Løykja ble formelt nedlagt i 1707 og sognet delt mellom Hov og Musgjerd/Romfo. Romfo ble ansett som et mer egnet sted enn Musgjerd. Gravplassen på Musgjerd ble brukt til midten av 1800-tallet. Materialer fra Musgjerd ble gjenbrukt til kirken på Romfo. I 1888 ble anlagt gravplass på Gjøra. Gårdene Grensen, Knapset og Trettvoll ble i 1846 overført fra Oppdal til Sunndal prestegjeld.[3][4]

Sunndalen er en lang dal og det var for moderne tid praktisk talt ingen broer over Driva. Det var praktisk og økonomisk vanskelig å holde bro over den store elven. Istedet ble det brukt båt (ferje) over elven noe som var risikabelt. Den første broen kom trolig rundt 1850 og før den tid gikk ferdselen enten på ene eller andre siden av elven. Romfo på nordsiden ble trolig ansett som mer praktisk enn Musgjerd på sørsiden.[3]

Den første kirken på Romfo

[rediger | rediger kilde]

I 1713 ble Romfo nytt kirkested og nytt kirkebygg ble oppført (eller muligens flyttet fra Musgjerd) på Romfo.[1] Jubileumsboken oppgir at den første Romfo-kirken ble reist i 1708 og innviet av biskop Peder Krog. Bygget sto opprinnelig uten bordkledning og ble innsatt med tjære. I 1715 kom det ny prekestol og altertavle. Det finnes et krusifiks laget til kirken. Simon Volden sto for byggearbeidet og han reiste senere en korskirke i Øksendal. Ved det store kirkesalget rundt 1720 overtok herr Holst i Trondheim Hov, Romfo og Øksendal kirker for 500 riksdaler. Kirkene i Sunndal ble solgt videre til forskjellige privatpersoner før bøndene overtok i 1796. Regnskapsbøkene, som også dekket tiden før kirkesalget, gikk tapt da prestegården brant i 1859.[3]

Kirken fra 1821

[rediger | rediger kilde]

Kirken fra 1821 erstattet den eldre kirken, trolig korsformet, på samme sted.[1] Byggmester var Ole Pedersen Tøfte (død 1878, 95 år gammel), også kalt Gammeltøftinn, fra Flatvad i Sunndalen. Han bygget også Ålvundeid kirke i samme form og stil, men litt mindre enn forbildet på Romfo. Tøfte sognet selv til Romfo kirke. Åttekantformen var da sjelden på Nordmøre.[5]

Kirken fotografert av Domenico Erdmann i 1934
Plantegning og skisse til knefallskranke.
Foto: Domenico Erdmann, 1934

Kirken inneholder eldre gjenstander, blant annet en altertavle fra 1713. Fra katolsk tid finnes en Olavsfigur og et krusifiks.[6] Olavsfiguren er av tre og fremstiller en sittende Hellig Olav. Krusifikset inngår i en kalvarigruppe (Jesus på korset med Maria og Johannes på hver side). Inventaret kan stamme fra kirken som sto på Musgjerd, eller fra den nedblåste og ikke gjenreiste kirken på Leikvin (Løykja/Løken).[1]

Adkomst til stedet er via riksvei 70 og videre med kommunal vei.

Løken kirke ble ødelagt av snøskred omkring 1685 og ifølge Sunndalsboka ble Løkens jordegods overført til Romfo.[7]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e Gundhus, Grete og Merete Winness (2000): På sporet av en mangfoldig historie. Kalvariegruppen i Romfo kirke, Sunndal kommune i Møre og Romsdal. Hefte nr 91. Oslo: Norsk institutt for kulturminneforskning.
  2. ^ Rasmussen, Alf Henry (1993). Våre kirker. Norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo forlag. ISBN 82-7527-022-7.
  3. ^ a b c d Romfo kyrkje 200 år. [Sunndalsøra]: Romfo sokneråd. 2021. ISBN 9788230351420. 
  4. ^ «Prestegjeld og sogn i Møre og Romsdal». Arkivverket (på norsk). Besøkt 29. september 2024. 
  5. ^ Flatvadbygdas bygdeoriginaler Jarle Stavik, Nordmøre museum, publisert 8. april 2009, lest 23. mars 2014.
  6. ^ Kyrkjene i Sunndal Arkivert 23. mars 2014 hos Wayback Machine. Sunndal kommune, datert 23.1.2013, lest 23.3.2014.
  7. ^ Seljedal, Ivar (1966). Sunndalsboka. [Sunndalsøra]: Sogelaget. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Romfo_kirke&oldid=24704934»