Great Bear Rainforest

Great Bear Rainforest
Windy Bay forest, Gwaii Haanas National Park Reserve
Land		Canada
Provins		Britisk Colombia
Areal		64 000 km²[1]
Lengde		400 km
Del av		British Columbia Mainland Coastal Forests
Posisjon
Great Bear Rainforest 53°11′N 129°16′V
Great Bear Rainforest på Commons

Great Bear Rainforest (også kjent som «Amazon of the North») er verdens største intakte temperert regnskog, et geografisk villmarksområde som strekker seg omkring 400 km langs kysten av Britisk Columbia i Canada, fra Vancouver Island i sør til grensen mot Alaska i nord. Great Bear Rainforest dekker et areal på cirka 6,4 millioner hektar, hvorav cirka 85 prosent nå er vernet i en eller annen form. Området er altså på størrelse med Irland.

Regnskogen i Britisk Columbia oppsto etter siste istid og regnes blant verdens rikeste økosystemer, og den er for en stor del både urørt og uutforsket, også med hensyn til sitt biologiske mangfold. Regnskogen er hjemmet til omkring 30 ulike indianerstammer (first nations), som har vært både pådrivere og partnere for å få til vernet av Great Bear Rainforest.^[1] Dette gir urinnvånerne større råderett over grunnrettighetene og ressursene som finnes der. For å understreke betydningen av vernetiltakene for dette området kalte Christy Clark, BCs statsminister, det for «Canadas gave til verden».^[2]

...the planet's last large expanse of coastal temperate rain forest

John F. Kennedy^[3]

Great Bear Rainforest er et villmarksområde med temperert regnskog som omfatter cirka 64 000 km² (6,4 millioner haa) og ligger langs stillehavskysten av Britisk Columbia i Canada. Den årlige nedbørsmengden utgjør cirka 3 000 mm) og temperaturen ligger normalt omkring 10–24° celsius.

Regnskogen der er blant annet kjent for sine enorme kjempetujaer (Thuja plicata), hemlokktujaer (T. heterophylla), sitkagraner (Picea sitchensis) og douglasgraner (Pseudotsuga menziesii). Nord for Vancouver Island er douglasgrana sjelden, og fra sør i Alaskabukta trives kun sitkagrana og hemlokktujaene. I Great Bear Rainforest finnes dessuten et ukjent antall forskjellige moser og lav, samt bregner og andre grønne planter og løvtrær.

Forskere tror at marint nitrogen utgjør en stor del av forklaringen på kjempeveksten, siden den er tilknyttet de lakserike elvene i dette området. Nitrogenet tilføres trolig skogen av fiskende bjørner, ulver og andre ville rovdyr, som fanger laks i elvene og bringer den med seg inn i skogen for å ete den. Ofte etes kun den mest fettrike delen av fisken, mens resten blir liggende igjen å råtne. Denne forråtnelsen er svært næringsrik og tilfører grunnen marint nitrogen, som gir skogen maksimale vekstvilkår.^[4] Douglasgrana kan bli 120 m høy og sitkagrana nærmere 90 meter i visse deler av dette området (gjerne i et cirka 100 m bredt belte langs elvebreddene), og kjempetujaene kan leve i opp mot 1 000 år eller mer.^[5]

Dette enorme regnskogområdet er også kjent for sin populasjon av fiskeetende ulv, ulv som har spesialisert seg på å fange og ete marin føde, som laks, seldyr og fugler med tilknytning til elvene, innsjøene og kyststripen. Disse ulvene er også kjent for sine usedvanlige svømmeferdigheter, som blant annet gir dem aksess til øyene langs kysten og i innsjøene. Regnskogen er dessuten kjent for sin populasjon av kermodebjørner (U. a. kermodei), en underart av svartbjørn (Ursus americanus). Omkring hver tiende kermodebjørn som blir født har hvit eller tilnærmet hvit pels. Disse hvite bjørnen kalles åndebjørner, men det skyldes ikke albinisme.

Den mest betydningsfulle laksen trekker opp i elvene for å gyte fra slutten av august til midt i oktober, og der dør den i hundretusenvis når gytingen er over. På veien til gyteplassene blir laksen mat for en rekke rovdyr, både utenfor kysten og oppover i elvene. På denne tiden florerer det av fiskende grizzlybjørner og andre arter i og langs elvene der laksen gyter. Andre arter med laks trekker opp i elvene for å gyte alt fra april. Når laksen så dør fungerer det næringsrike laksekjøttet som en katalysator for et ukjent antall andre arter i naturen langs elvene.

Fra slutten av andre verdenskrig og fram mot våre dager var området utsatt for en svært kontroversiell storskala hogst av gammelskogen. Enkelttrær har blitt solgt for så mye som $40 000 per stykk, noe som etter hvert gjorde det økonomisk forsvarlig med såkalt helihogst (hogst av trær som blir fraktet ut med helikopter). Det har blitt argumentert med at denne typen hogst var bærekraftig og forsvarlig, men det har møtt sterkt motstand fra både lokalbefolkningen (indianerne) og miljøorganisasjonene. Med avtalene som nå er inngått har indianerne og miljøorganisasjonene vunnet fram med sine krav, slik at 85 prosent av skogen nå er permanent vernet for all storskala kommersiell virksomhet.

I Great Bear Rainforest trådte de første vernetiltakene i kraft i 2006 (anerkjent i 2011). Senere ble 2,1 millioner ha skog totalvernet fra den 31. mars 2009. I tillegg ble 700 000 ha delvis vernet mot snauhogst.^[6] Avtalen er kjent som Protected Areas of British Columbia Act (BC Park Act). Avtalen skal i hovedsak sikre et gjensidig samarbeid om vernet av nasjonalparken og en bærekraftig utnyttelse av ressursene som måtte finnes der, samtidig som det biologiske mangfoldet og rekreasjonsverdien opprettholdes og industriell utvikling og storskala kommersiell drift forbys.^[1]

Avtalen ble ytterligere utvidet fra 1. februar 2016, slik at cirka 85 prosent (3,1 millioner ha) nå er permanent vernet for tømmerhogst.^[7] Avtalen er inngått mellom myndighetene og kystindianerne (first nations) i området, etter at forhandlinger har pågått i mer enn 20 år. For indianerne betyr dette mer makt til selv å bestemme over disse tradisjonelle områdene.^[1]

• (en) Great Bear Rainforest – kategori av bilder, video eller lyd på Commons