Bødalen (Asker)
| Bødalen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Akershus | ||
| Kommune | Asker | ||
| Ligger ved | Bøbekken | ||
| Innbyggernavn | Bødøl | ||
| Postnummer | 3472 Bødalen | ||
| Befolkning | 2301[a] (2020) | ||
| Preposisjon | i Bødalen | ||
| Annet | Del av tettstedet Oslo | ||
 Bødalen 59°46′00″N 10°28′00″Ø | |||
Bødalen er en dal, et tettsted og en grunnkrets i bygda Røyken i Asker kommune i Akershus. Fram til 2020 tilhørte tettstedet den tidligere kommunen Røyken i Buskerud. I kjøreavstand ligger Bødalen 12 km sør for Asker sentrum, 20 km øst for Drammen sentrum og 30 km sør for Oslo sentrum. Bødalen utgjør sammen med Slemmestad den sørvestligste begrensinga av tettstedet Oslo. Gjennom dalen renner Bøbekken.
Historie
[rediger | rediger kilde]Tidlig tid–ca. 500 fvt
[rediger | rediger kilde]Bødalen ligger i en forkastning mellom grunnfjell i sør og sedimentære bergarter i nord. Dalsiden i nord danner dermed en distinkt grabenkant.
ca. 500 fvt.–1030 (Jernalderen)
[rediger | rediger kilde]Oldtidsveien i Røyken krysser slettelandskapet Bø i Bødalen. Langs veien ved Bø-gårdene finnes tre gravfelt med gravhauger jernalderen, datert til 500 fvt.–900. Det er totalt registrert over 50 gravhauger fra denne epoken i området. Noen gravhauger er fullstendig tapt. Nesten alle de gjenværende gravhaugene har den karakteristiske plyndringsgropa på toppen.
Gravhaugene på Bø skal vær blant de rikeste og største i Røyken. Det er funnet flere gjenstander, blant annet en jerncelt (øks), en sigd, en kniv, et snellehjul og andre jerngjenstander.
Det første gravfeltet ligger på en bakketopp etter Bøbekken. På det feltet finnes 8 eller 9 gravhauger. Den største gravhaugen ligger på det høyeste punktet.
Det andre feltet ligger i skogen nordøst for Mellom-Bø. Dette feltet består av 15 gravhauger.[1]
1400–1800
[rediger | rediger kilde]Gården Bø nevnes i erkebiskop Øistein Rødes bok fra 1400. I 1412 og 1416 finnes dokumentasjon på salg av parseller, og det samme i 1508.
Gården nevnes i matrikkelen av 1723 og i 1739 hadde kong Christian VI ansatt to tyske brødre, von Langen, for å undersøke og verdsette fylkets skoger. Om skogen på Bø forteller disse tyske forstmestre at den er delt i to naturlige deler, skilt ved en dal. Denne dalen er dagens Bødal.
I 1792 ble gården Bø delt i Nordre og Søndre Bø. I 1824 ble Mellom-Bø skilt fra Nordre-Bø.[2]
1800–1930
[rediger | rediger kilde]Sølvgruve
[rediger | rediger kilde]I 1880 hadde Bødalen gruvedrift etter sølvholdig blyglans. Et engelsk kompani driftet av Mr. Terikvey foresto driften. 10–15 mann arbeidet med gruvegangene som gikk 25 meter dypt med en tunnel mot Bøbekken og 70 meter innover og under dagens fotballbane. De brukte mye penger, men fant lite.[2]
Ved folketellingen i 1900 fantes et 20-talls hus i Bødalen og i 1917 fantes det et 40-talls hus i området og stedet fikk egen idrettsforening.[3]
1930–1960
[rediger | rediger kilde]Post
[rediger | rediger kilde]I 1933 fikk stedet eget poståpneri, men Posten mente det var for mange Bødaler i Norge, og døpte stedet Dalbø (Dalbø p.å.). Posten brukte Dalbø helt fram til utløpet av 1989 (3472 Dalbø). Fra 2. januar 1990 ble det 3472 Bødalen. 1. september 1996 ble postkontoret nedlagt, men 3472 Bødalen lever videre som egen adresse.
1960–1990
[rediger | rediger kilde]Frem til 1960-tallet var Bødalen dominert av spredt gårds- og småbruksbebyggelse. På 1960-1970-tallet ble de første boligfeltene bygd i Bødalen.
- Nabolaget Østskogen ble bygd ut på 1960 - 70 tallet. Hovedsakelig med eneboliger på store tomter. Torvbråten skole ble bygget i nabolaget i 1972.
- Nabolaget Sydskogen ble planlagt og bygd ut på 1970-tallet. Området er planlagt som et helhetlig boområde med ulike boligtyper, skole, barnehage og grendehus. I forbindelse med utbyggingen på Sydskogen åpnet Sydskogen skole i 1980.
- Boligfeltet Børønningen ble bygd ut med eneboliger og rekkehus gjennom siste halvdel av 1980-tallet.
1990–i dag
[rediger | rediger kilde]Skoler og barnehager
[rediger | rediger kilde]Barneskoler
[rediger | rediger kilde]I Bødalen finnes to offentlige barneskoler, Torvbråten skole og Sydskogen skole. Torvbråten skole er en toparallell skole fra 1. til 7. klassetrinn med 226 elever.[4] Det tidligere skolebygget fra 1972 ble revet sommeren 2019.[5]. Den nye Torvbråten skole åpnet i 2021, og vant prisen for årets skolebygg samme år.[6] Sydskogen skole er en toparallell skole fra 1. til 7. klassetrinn med 139 elever.[7] Det tidligere skolebygget fra 1980, ble revet høsten 2017.[8] Ett nytt skolebygg stod klart ved skolestart i august 2019.[9]
Ved utgangen av 1999 var det 1420 personer tilhørende Sydskogen krets og 1677 tilhørende Torvbråten krets. Ved årtusenskiftet var det dermed totalt 3097 innbyggere i området, som foruten selve Bødalen omfatter Østskogen, Sydskogen, Eikeleina, Fossum og Auke.
Barnehager
[rediger | rediger kilde]I Bødalen finnes det per 2020 én kommunal og tre private barnehager. Sydskogen barnehage er en kommunal tre-avdelings barnehage som i 2019 hadde 50 barn.[10]
Idrett
[rediger | rediger kilde]Bødalen idrettsforening ble stiftet i 1917.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Røyken Historielag. «Oldtidsveien». Besøkt 4. januar 2020.
- ^ a b Røyken Bygd før og nu. A. Killingstad 1928
- ^ 90 år i svart - hvitt Arkivert 14. desember 2009 hos Wayback Machine. - Bødalen IF 90 års jubileumsberetning
- ^ «Torvbråten skole». Besøkt 2. januar 2020.
- ^ «Veidekke bygger skole i Røyken». Besøkt 2. januar 2020.
- ^ «Torvbråten er årets skolebygg 2021». NorskByggebransje.no (på engelsk). Besøkt 17. september 2023.
- ^ «Sydskogen skole». Besøkt 2. januar 2020.
- ^ «Sydskogen skole rives». Besøkt 2. januar 2020.
- ^ «Sydskogen åpner». Besøkt 2. januar 2020.
- ^ «Sydskogen barnehage». Besøkt 2. januar 2020.