Hertta Kuusinen
| Hertta Kuusinen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Hertta Elina Kuusinen 14. feb. 1904[1][2]  Luhanka | ||
| Død | 18. mars 1974[2][3] (70 år) Moskva | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, journalist | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Helsingin Uusi yhteiskoulu Jyväskylän normaalikoulu Den internasjonale Lenin-skolen | ||
| Ektefelle | Tuure Lehén (1923–1933) Yrjö Leino (1945–1950) | ||
| Partner(e) | Olavi Paavolainen (1952–1964) | ||
| Far | Otto Ville Kuusinen | ||
| Parti | Demokratiska Förbundet för Finlands Folk Det finske kommunist partiet | ||
| Nasjonalitet | Storfyrstedømmet Finland Finland | ||
| Gravlagt | Sandudds begravningsplats | ||
| Utmerkelser | Ordenen folkenes vennskap[4] | ||
Hertta Elina Kuusinen (født 14. februar 1904 i Luhanka, død 18. mars 1974 i Moskva) var en finsk kommunistisk politiker.[5] Hun satt i Finlands riksdag fra 1945 til 1972 og var en periode kommunistenes parlamentariske leder.
Hertta Kuusinen var datter av kommunistlederen Otto Ville Kuusinen. Etter den finske borgerkrigen flyktet faren i 1918 til Sovjet-Russland og i 1922 flyttet datteren til faren i Moskva.[6] Hun hadde et nært forhold til sin far, men måtte senere distansere seg fra ham på grunn av hans lederskap i Terijokiregjeringen.[7] I 1926 begynte hun å arbeide for Komintern og fra 1932 til 1934 utførte hun hemmelige oppdrag i Tyskland.[8]
I 1930 ble Kuusinen medlem av Finlands kommunistiske parti. Hun vendte i 1934 i hemmelighet tilbake til Finland, der hun ble arrestert og dømt til fire år og åtte måneders fengsel for forberedelser til høyforræderi. [9] Hun slapp ut i mai 1939, men gikk senere samme år i dekning etter det sovjetiske angrepet på Finland. Før fortsettelseskrigen i 1941 ble hun internert og satt fengslet til september 1944, da Finland inngikk våpenstillstandsavtale med Sovjetunionen.
Etter krigen ble forbudet mot kommunistpartiet opphevet og Kuusinen ble redaktør for partiavisen Vapaa Sana. Hun var medlem av sentralkomitéen fra 1944 til 1974, generalsekretær fra 1952 til 1958 og viseformann fra 1958 til 1970.[5] Kuusinen var medstifter av det kommunistdominerte Det demokratiske forbundet for Finlands folk (DFFF), som stilte til valg.
Ved valget i mars 1945 ble hun første gang innvalgt i Riksdagen. Hun satt som riksdagsmedlem til 1972 og var parlamentarisk leder for DFFF fra 1945 til 1966. I 1948 var hun noen måneder minister uten portefølje i Mauno Pekkalas regjering.[10]
Kuusinen giftet seg med kommunistlederen Tuure Lehén i 1922, men ble skilt i 1933. I 1945 giftet hun seg med Yijo Leino, medgrunnleggeren av DFFF. Paret ble skilt fem år senere.[11]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Biografiskt lexikon för Finland, «Hertta Kuusinen», Biografisk leksikon for Finland ID 4203-1416928956809[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001761, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ pantheon.world, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Helsingin Sanomat, side(r) 9, utgitt 14. februar 1974[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Pirkko Kotila: «Hertta Kuusinen – The "Red Lady of Finland"», Science & Society, bd. 70, nr. 1, 2006, s. 46–73.
- ^ Kotila, s. 53.
- ^ Kotila, s. 54 og 59.
- ^ Kotila, s. 55–56.
- ^ Venla Sainio: «Kuusinen, Hertta», i Biografiskt lexikon för Finland. 3: Republiken A–L, Helsingfors: Svenska litteratursällskapet i Finland, 2011, s. 792795.
- ^ «Hertta Kuusinen. Kansanedustajana 06.04.1945 - 21.01.1972»[død lenke], Finlands riksdag.
- ^ Kotila, s. 64.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- «Hertta Kuusinen». Biografiskt lexikon för Finland (på svensk). Helsingfors: Svenska litteratursällskapet i Finland. 2008–2011. URN:NBN:fi:sls-4203-1416928956809.
- (sv) Hertta Kuusinen hos Finlands riksdag
- (sv) Hertta Kuusinen hos Finlands statsråd