Hopp til innhold

Giorgos Seferis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 13. okt. 2024 kl. 18:28 av TholmeBot (diskusjon | bidrag) (Fjerner Portal:litteratur)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Giorgos Seferis
FødtΓεώργιος Σεφεριάδης
13. mars 1900[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Urla[5]
Død20. sep. 1971[1][5][6][3]Rediger på Wikidata (71 år)
Athen[7][5]
BeskjeftigelseLyriker,[8][9] diplomat, oversetter, skribent
Embete
Utdannet vedUniversité Panthéon-Sorbonne
EktefelleMaro Seferi (19411971) (avslutningsårsak: død)
FarStilianos Seferiadis
MorDespo Tenekidi
SøskenIoanna Tsatsou
Angelos Seferiadis
NasjonalitetHellas
GravlagtFørste kirkegård i Athen[10]
MorsmålGresk
SpråkGresk,[11][12] fransk, engelsk
UtmerkelserNobelprisen i litteratur (1963)[13][14]
Doctor honoris causa from the University of Aix-Marseille (1968)[15]
PseudonymΓιώργος Σεφέρης
PeriodeTrettitallsgenerasjonen
Viktige verkQ15113534
IMDbIMDb
Signatur
Giorgos Seferisʼ signatur

Nobelprisen i litteratur
1963

Giorgos Seferis (Γιώργος Σεφέρης, nyere norsk transkripsjon Jórgos Seféris) (født 29. februarjul./ 13. mars 1900greg., død 20. september 1971) var en gresk forfatter og diplomat. Seferis var et pseudonym, en variasjon av hans egentlige etternavn, Seferiadis.

Familien flyttet i 1918 til Paris, der Seferis studerte juss.[16] Etter at han i 1925 vendte tilbake til Hellas, ble han å arbeide i det greske utenriksdepartementet. Han var stasjoner i Storbritannia og Albania og under andre verdenskrig fulgte han den greske regjeringen i eksil. Etter verdenskrigen ble han stasjonert i Ankara og London, før han fra 1953 til 1956 var minister i Libanon, Syria, Jordan og Irak. Fra 1957 til 1961 var han ambassadør i Storbritannia.[16]

Seferis debuterte som forfatter i 1931 med diktsamlingen Vendepunkt.[17] Han skrev også litterære essay og oversatte utenlandsk litteratur til gresk. Seferis ble tildelt nobelprisen i litteratur i 1963. Svenska Akademien tildelte ham prisen for «framstående lyriske diktning, inspirert av dyp følelse for den hellenske kulturverdenen».[18]

Seferis var æresdoktor ved Universitetet i Cambridge (1960), Universitetet i Oxford, Universitetet i Thessaloníki og ved Princeton University.[16]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som George Seferis, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/George-Seferis, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ regionální databáze Knihovny města Olomouce, tritius.kmol.cz, besøkt 25. september 2024[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 132297, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 10642366, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c Store russiske encyklopedi, Den store russiske encyklopedi artikkel-ID 3659722, besøkt 13. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000010458, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ https://cs.isabart.org/person/132297; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 132297.
  9. ^ https://tritius.kmol.cz/authority/865131; regionální databáze Knihovny města Olomouce; besøksdato: 26. september 2024.
  10. ^ Find a Grave, besøkt 30. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12031003b; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12031003b.
  12. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 50635619, Wikidata Q16744133 
  13. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.legifrance.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ a b c «Giorgos Seferis - Biographical». www.nobelprize.org. Besøkt 17. desember 2016. 
  17. ^ «Giorgos Seferis». Store norske leksikon. Besøkt 17. desember 2016. 
  18. ^ «Nobelpriset i litteratur - Pristagarna». Svenska Akademien. Besøkt 17. desember 2016. «för hans framstående lyriska diktning, inspirerad av djup känsla för den hellenska kulturvärlden» .

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]