Magli Elster

Magli Elster
Født		21. nov. 1912[1] Christiania
Død		11. mai 1993[2] (80 år) Oslo
Beskjeftigelse		Lingvist, oversetter, skribent, litteraturkritiker, lyriker, psykolog
Ektefelle		Torolf Elster (1938–)[2]
Far		Ola Raknes
Mor		Aslaug Vaa
Søsken		Anne Raknes Tora Raknes
Barn		Jon Elster
Nasjonalitet		Norge
Utmerkelser		Fritt Ords Pris (1986)

Magli Elster (født 21. november 1912 i Kristiania, død 11. mai 1993 i Oslo) var en norsk lyriker, oversetter og litteraturkritiker. Magli Elster var utdannet psykoanalytiker.

Magli Elster ville som sin far Ola Raknes bli psykoanalytiker, og hun gikk i læreanalyse hos Otto Fenichel slik også Ola Raknes hadde gjort. Temperament og mangel på tålmodighet var hennes egen begrunnelse for at det ikke ble den veien hun skulle gå. Å bli lyriker var aldri noe hun bestemte seg for. Slik «ble det bare». Elster debuterte i 1952 med samlingen Trikken går i engen, og gjennombruddet kom med de glødende kjærlighetsdiktene i den neste boka, Med hilsen fra natten. Hennes tidlige arbeider ble da de utkom karakterisert som modernistiske.

En samling av hennes kjærlighetsdikt ble utgitt av Gyldendal til åttiårsdagen hennes i 1992. I tillegg til sine fem utgitte diktsamlinger, skrev Magli Elster også en rekke bestillingsdikt og prologer.

Det er kjærlighetsdiktene som går igjen i Elsters diktning. Hun skrev ofte i en lekende og munter tone. Et av de meste kjente diktene hennes er «Erklæring» som handler om ei jente som kunne hinke til Drammen i forelskelsens rus. God lyrikk kan for en som har følt kaos i seg fungere som en religionserstatning, sa Elster i et portrettintervju da hun fylte 60 år.^[3] «Det som er utenfor mennesket og naturen, er totalt uinteressant for meg,» mente hun.

Magli Elster arbeidet ved siden av sin diktergjerning både som litteraturkritiker i Arbeiderbladet og som oversetter av et femtitall bøker. Hun var i perioden 1960–1970 formann i Norsk Litteraturkritikerlag.

Som bokanmelder var det også viktig for henne å formidle det menneskesyn hun sterkt bekjente seg til, sosialismen. Hun ga uttrykk for at dersom noen skulle mene om en av hennes anmeldelser at den ikke var skrevet av en sosialist, så hun på den som mislykket. I sosialismen så hun kampen for det enkelte individs menneskerett. I 1986 fikk hun sammen med sin mann Fritt Ord-prisen «for deres fantasirike og meningsfulle bruk av det frie ord i poesi og prosa og for deres brennende engasjement for verdens flyktninger».

Magli Elster, hennes mann Torolf og sønnen Jon var flyktninger i Sverige under andre verdenskrig.

Hun var datter av lyrikeren Aslaug Vaa og psykologen og filologen Ola Raknes, og søster av billedhoggeren Anne Raknes. Hun var gift med forfatter og kringkastingssjef Torolf Elster.

• 1952 Trikken går i engen, Gyldendal
• 1953 Med hilsen fra natten, Gyldendal
• 1955 Den syngende flåten, Gyldendal
• 1959 En pike av tre, Gyldendal
• 1971 Sekundene, Gyldendal

• 1945 Nevil Shute: Mannen med seljefløytene, Aschehoug
• 1949 Quentin Patrick under forfatternavnet Jonathan Stagge: Stjernene spår død, originaltittel: The stars spell death, Cappelen
• 1959 Tennessee Williams: Orfeus stiger ned, originaltittel: Orpheus descending
• 1961 Harper Lee: Drep ikke en sangfugl, originaltittel: To kill a Mockingbird, H. Aschehoug & Co.
• 1968 Eventyr fra England, originaltittel: English fairy tales, Tiden Norsk Forlag
• 1975 Joanne Oppenheim: På den andre siden av elva, Tiden
• 1975 Benkt-Erik Hedin: Dikt vi har sammen, Tiden

• Digitaliserte bøker av Magli Elster i Nasjonalbiblioteket.
• Magli Elster i Norsk Oversetterleksikon