Rosenrot

Rosenrot
	Nomenklatur
	Rhodiola rosea; L.
	Populærnavn
	rosenrot
	Klassifikasjon
Rike	Planter
Divisjon	Dekkfrøete planter
Klasse	Tofrøbladete planter
Orden	Sildreordenen
Familie	Bergknappfamilien
Slekt	Rosenrotslekta
	Økologi
Habitat:	arktisk og alpin
Utbredelse:	Nord-Europa, Nord-Asia og nordlige Nord-Amerika

Se også Rosenrot (album)

Rosenrot (Rhodiola rosea, synonym: Sedum rosea (L.) Scop.) er en plante i bergknappfamilien som blir 5-30 cm høy. Den har kjøttfulle, tette grønne skruestilte blad på en tjukk stengel. Bladene er 1-4 cm lange, tykke, helt eller svakt tannede, og sukkulente (vannholdige). Navnet kommer av at roten på planten lukter som roser.

Beskrivelse

Rosenrot er normalt særbu, men blomster av motsatt kjønn kan av og til finnes i blomsterstanden. Blomstene er arrangert i en skjermkvast. Vanligvis er blomstene 4-tallige (av og til 5-tallige) og kronbladene er slanke og spisse. Hannblomstene er gule og pollenbærerene er også gule, men pollenknappen er brun-lilla. Hunnblomstene er røde og utvikler seg til 4 sterkt røde skolmkapsler.

Utbredelse

Rosenrot trives på fuktig og åpen grunn, torvjord, langs havet, eller i fjellet. Den dyrkes også langs hele kysten. I Norge er det bare i lavlandet på sørøstlandet at rosenrot er lite utbredt.

Galleri

Blomstene har oftest fire, men av og til fem gule kronblad. Pollenknappene er mørkere.

Bruksområder

Rosenrot var tidligere klassifisert som et legemiddel i Norge, men i 2003 ble urten omklassifisert til «ikke legemiddel» og kan nå omsettes fritt på markedet. I dag brukes rosenrot derfor ofte i kosttilskudd. Det sies at rosenrot er et såkalt adaptogen, og at den har en oppkvikkende effekt som ligner ginseng. Ved psykisk og fysisk stress skal rosenrot hjelpe å redusere symptomene. Dette har vært kjent i Norge i folkemedisinen siden vikingtiden.

Det meste av forskningen på rosenrots virkninger er utført i Kina og Russland og overholder ikke vanlige krav til vitenskapelig dokumentasjon.^[1]^[2] Tidsskriftet den norske legeforening mener at det ikke finnes grunnlag for å bruke rosenrot til å behandle angst eller styrke hukommelse, konsentrasjon eller utholdenhet.^[2]

Rosenrot skal også være en antioksidant. Selv om mange nettsider markedsfører påståtte helseeffekter, foreligger det ingen dokumenterte positive effekter på verken fysisk eller mental kapasitet ved kort- eller langvarig bruk av rosenrotmidler. Langtidsstudier av virkningene mangler helt.^[2] Russerne har lenge brukt rosenrot som prestasjonsfremmende middel for idrettsutøvere. Virkestoffer: rosavin, salidrosid, flavonoider.

Planten var ifølge Jens Holmboe en av de viktigste kildene til spiselige røtter i gammel tid.^[3]

Referanser

^ «Rhodiola». NCCIH (på engelsk). Besøkt 9. oktober 2018.
^ ^a ^b ^c «Rosenrot – påstander og dokumentasjon». Tidsskrift for Den norske legeforening (på norsk). Besøkt 9. oktober 2018.
^ Jens Holmboe (1929). Gamle norske matplanter. Oslo: I kommisjon hos J. Dybwad.

Eksterne lenker

(en) rosenrot i Encyclopedia of Life
(en) rosenrot i Global Biodiversity Information Facility
(no) rosenrot hos Artsdatabanken
(sv) rosenrot hos Dyntaxa
(en) rosenrot hos ITIS
(en) rosenrot hos NCBI
(en) rosenrot hos Panarctic Flora
(en) rosenrot hos The International Plant Names Index
(en) rosenrot hos Tropicos
(en) Kategori:Rhodiola rosea – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Rhodiola rosea – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons

[1] «Rhodiola». NCCIH (på engelsk). Besøkt 9. oktober 2018.

[:0-2] «Rosenrot – påstander og dokumentasjon». Tidsskrift for Den norske legeforening (på norsk). Besøkt 9. oktober 2018.

[3] Jens Holmboe (1929). Gamle norske matplanter. Oslo: I kommisjon hos J. Dybwad.

[1]